Politisk kompetanse og inkompetanse

Skribenten var denne uken på boklansering i prosjektet Nye perspektiver på Grunnloven, prosjektets femte boklansering.

Herværende skribent gikk til boklanseringen med blandende forventninger. På den ene siden var det forventning om å lære noe nytt. På den andre siden var det ingen store forventninger om noen virkelig store politisk ukorrekte perspektiver.

Efter en kort introduksjon fra bokseriens hovedredaktør, professor Dag Michalsen, fikk vi en presentasjon ved bokens redaktør, professor Nils Rune Langeland.

Ifølge Langeland hadde prosjektet vært en fest å være med på. Han trekk linjen fra professor Schweigaard som foreleste med ryggen til publikum til de unge maskingeværsoldatene efter den andre verdenskrig, soldater som forlangte å bli sett på som like kompetente som den gamle professor Schweigaard. Langeland fortalte om systemet der man måtte sverge ed til Grunnloven for å kunne delta i valget. Han gikk også i møte med myten om at en demokratisk utvikling måtte tvinge seg frem ved å påpeke at utviklingen absolutt ikke er lineær. Utviklingen er allikevel gått fra politisk kompetanse i hendene hos lokalsamfunnets beste menn til det som foraktelig av høyresiden ble kalt konvoluttsystemet (ca. 1890), sa Langeland.

Så fikk bidragsyder Cathrine Holst ordet. Holst reflekterte over forholdet mellom ekspertstyre og ikke-ekspertstyre. Den kjente tesen om at enhver har en moralsk rett til å delta i styret ved prinsippet én person/mann én stemme ble behørig omtalt. Hun var inne på at mange mener at både dette prinsippet og det at demokrati bør gi gode beslutninger, må oppfylles. Hun luftet også konseptet om delegert ekspertstyre, altså et styre der ikke ekspertene har myndighet i utgangspunktet, men er blitt delegert myndighet fra demokratiske institusjoner. Holst viste også til at ikke-ekspertene følger ekspertenes råd når de kommer under press.

Så fikk professor Øyvind Østerud, kjent som formann i makt- og demokratiutredningskommisjonen, ordet. Først hadde han det han kalte ubetinget ros for ukonvensjonelle bidrag. Så gikk han til verks med det han mente var mangler i boken. Blant manglene han påpekte var en behandling av tanken bak jødeparagrafen, for dette var noe ganske annet enn det man fikk oppleve i Europa i 1930- og 1940-årene. En annen mangel han påpekte var en behandling av  forholdet mellom eiendom og demokrati og begrunnelsen for at stemmerett skulle være knyttet til eiendom. Professor Østerud foreslo, med et glimt i øyet, et syvende bind i bokserien. Her er Østerud inne på noe vesentlig. Selvom mange nye perspektiver kommer frem, er det nok mye som burde komme frem, men som ikke gjør det. Dette skal imidlertid denne skribent i hovedsak la ligge til han selv har vurdert boken, evt. hele bokserien.

Sistemann blant de inviterte kommentatorer var høyesterettsdommer Henrik Bull. Bull viste til at eidsvoldsfedrene sannsynligvis var blitt skremt av den franske revolusjon og dermed ikke gikk inn for almen stemmerett. Allikevel, ifølge Bull, begynte det på Eidsvold med almen stemmerett, men så ble den innskrenket. Bull refererte også Falsens holdning at man skulle vedkjenne seg sin stemme, noe som er ganske annerledes enn nåtidens forventning om at «alle» støtter opp om hemmelige valg. Motstanderne av kvinnelig stemmerett ble til slutt ledd av, ifølge Bull, og det som sto tilbake var motstand mot senket stemmerettsalder, noe som, også ifølge Bull, bare var en skjult motstand mot øket makt til Arbeiderpartiet. Mot slutten foreslo høyesterettsdommeren at man kanskje skulle ha et nytt stemmerettsjubileum i 2019, for da er det nemlig 100 år siden suspensjonsbestemmelsen ble opphevet.

I hvilken grad de som innehar politisk kompetanse virkelig er kompetente, eller om de er inkompetente, var man inne på under boklanseringen, men noen seriøs drøfting av dette kunne man ikke merke.

Share
Posted in Politikk | Comments closed

Når jeg hører ordet demokrati…

På det danske nettstedet Folkets Avis går Lars Andersen til verks mot demokrati som moteord, eufemisme og lignende.

Share
Posted in Politikk | Comments closed

Men vi er ikke husmenn…

Denne skribents kommentarer i anledning Norges Banks representantskaps årsmøte er publisert hos Liberaleren.

Share
Posted in Økonomi | Comments closed

First Interview With Edward Snowden

Supressed in USA and by most mainstream media, interview by a most articulate Edward Snowden.

Share
Posted in Økonomi | Comments closed

Developing Oil Services Industry In Gran Canaria

By Todd Michael Heater. January 2014.

Oil Money Without Drilling

Typical when you mention “Petrulio” as an economic benefit to the Canaries in the presence of Canarians you get a skeptical reaction at best. At worst, you get a heated singular opinion about how big oil and government officials are perhaps going to make money BUT all at the risk of destroying our beautiful beaches and tourism livelihood. Of course, they are referring to the extraction of oil somewhere off the coast of our spectacular archipelago. Which strangely wasn’t the main subject of the forum on The Future of the Oil Industry in Gran Canaria, which was held the other day at the annual Gran Canaria Business Week Conference.

Frankly, before Odd Are Tveit, CEO of Otech, spoke, most of the mainly ex-pat filled audience had this same singular opinion, i.e. ´Oil will be bad for Canarios´. Just like the vast majority of the Canary Island people, they had no idea that there could be a whole other side to the oil industry presence in the Canaries that could mean huge local economic benefits but without all the controversy that comes with actual drilling not far from our coastlines.

Odd explained to a engaged crowd of spectators that rig (plataforma) repair, maintenance and related services could be the future solution to the Canary´s unemployment and economic woes. He started his argument with a rectangular world map where not surprisingly you saw that the Canary Islands are strategically located dead center. He pointed out that RIGs are constantly moving from one part of the world to another and that dozens perhaps even hundred or more a year pass by our centrally located islands on their way to drilling or repair locations. And because of the hazardous natural of their operation, governments and global organizations are requiring higher and higher standards in maintenance of these colossal machines which means money for the ports that can service them.

These repair & maintenance operations mean really money, big money, money for the local economy. Odd outlined an example of an typical service scenario: A rig and it´s 80+ workers stay at the GC port for over a month perhaps up to three months, generating an average spend at the port in the neighborhood of 10 million euros for docking, repair, and related expenses. However, these expenses don’t even include what the workers will spend in accommodations, dining and other layover activities like bring their families over for sunny vacations. Now multiply that scenario by 8 to 10 rig service stops per year! This is one way to take advantage of oil money even without the controversy of drilling, and it´s already began.

That is, perhaps, just the tip of the iceberg. Because once the Las Palmas port has a thriving rig servicing infrastructure, and couple that with the fact that exploration for oil is ever increasing up and down the coast of Africa while at the same time African governments are continually destabilizing, oil companies will recognize that the city of Las Palmas and its port as a geo-politically stable and convenient hub to set up their daily operations. Think of Kinross Gold Corp. but a hundred times over.

It´s not a question of drilling or not drilling, it´s a question of being prepared for the future. The conclusion that the conference attendees walked away with is that perhaps there is an oil boom coming to Gran Canaria, but it´s not at all like what´s currently being pitched in the local media or on the street.

Listen to the full presentation.

Share
Posted in Økonomi | Comments closed

Vårt “moderne” banksystem

Mises Instituttet i Kanada kommenterte nylig en nyhetsrapport fra BBC om at HSBC hadde begynt å begrense uttak i Storbritannia.
Dette er et godt eksempel på problemet med dagens fraksjonsreserve banksystemet og den statlige støtten til denne typen bankvirksomhet. Kundene opplevde at deres uttak var vilkårlige begrenset og at de måtte begrunne hvorfor de ville ta ut beløpet de ønsket.

Atså pengene er dine, inntil, du faktisk ønsker å ta de ut. Videre om banken kan endre betingelsene i etterkant, hvem tilhører virkelig pengene til ?

Dette er ikke bare filosofiske spørsmål, men høyst relevant i den forstand at hele verden er i prekær økonomisk situasjon.
Hvor høy rente vil verdensøkonomien og det norske boligmarkedet tåle før mange aktører opplever store tap og en verre krise enn i 2008/09 ?

For å markere motstand mot dagens bank og pengesystemet arrangerer Thomas W. Kenworthy en demonstrasjon mot sentralbanken for fjerde året på rad, den 13. februar på Bankplassen i Oslo.

Alle med et kritisk syn på seddelpressen og bankveldet oppfordres til å møte opp.

Share
Posted in Politikk, Skandinavia, Økonomi | Comments closed