" /> Farmann: October 2005 Archives

« September 2005 | Main | November 2005 »

October 31, 2005

The Internet and the future of TV

Imagine a day when you would be in total control of creating your own TV channel lineup.

Instead of subscribing to a service from a cable, satellite or phone company that might offer you hundreds of channels you'll never watch, you would be able to select what you want and watch it on your own schedule.

That day might not be so far away. Slowly but surely, content that's broadcast over cable networks and through satellite providers is being distributed through the public Internet. (News.com)

October 30, 2005

Lars Ohly slutar kalla sig kommunist

Vänsterpartiets partiledare Lars Ohly har från och med nu bestämt sig för att inte längre kalla sig kommunist. Det rapporterar Agenda i SVT.

Ohlys beslut kommer efter intensiv debatt, inte minst inom det egna partiet.

-Jag trodde inte att det skulle vara ett stort problem med begreppet när jag tillträdde, säger Lars Ohly, som erkänner att han felbedömt saken.

Ohlys beslut att inte längre kalla sig kommunist ska göra det lättare att få ut vänsterns politik, säger han.

October 29, 2005

Intervju: Jan Petersens testamente

Tekst: Simen Sætre Foto: Ida von Hanno Bast (Morgenbladet.no)

Holdt fokus: – Jeg vil gjerne huskes for at jeg holdt fast på gamle venner, sier Jan Petersen, og "gamle venner" det er USA.
– Er det litt kjipt å være tilbake her på dette anonyme kontoret, Jan Petersen?
– Jeg visste hva jeg gjorde da jeg gikk tilbake til Stortinget – jeg har vært her i 20 år. At det er kjipt får du meg ikke til å si.
– Valget 10. september 2001 ga deg utenriksministerjobben. Morgenen etter kom terrorangrepet i USA, som preget perioden. Hvordan har du opplevd denne tiden?
– Slik jeg ser det ble utenriksministerperioden preget av tre saker: 11. september, Irak-krigen og tsunamien. Så har vi reist Nordområdene-spørsmålet mer systematisk, og tatt et tydeligere grep over utenriksøkonomien i forhold til WTO og fiskeressursene i nord. Men kampen mot terrorisme er viktig, og har ligget under prioriteringene. Det er en fremrykning på bred front, der militære og diplomatiske virkemidler må gå hånd i hånd.

Boligkjøperne lar seg ikke skremme

Av: Synne Ekrem - Dagsavisen.no

Forventning om flere rentehopp skremmer ikke boligkjøperne. Dagsavisens boligsjekk viser høy høstvarme i boligmarkedet.

Jeanett Hove Nordhagen (27) har all grunn til å være fornøyd. Hun solgte sin 3-roms leilighet i Gamlebyen for 230.000 mer enn takst.  Siden jeg kjøpte leiligheten for fire år siden, har leiligheten økt med 530.000 kroner i verdi, smiler hun.

Jeanett Hove Nordhagen (27) smiler fra øre til øre. Hun solgte en 3-roms leiligheten i Gamlebyen i Oslo i forrige uke, etter bare en visningshelg, og satt igjen med 230.000 kroner mer enn forventet.

– Dette gikk som en drøm. Jeg torde ikke å håpe på en så høy pris, sier hun.

Nordhagen kjøpte leiligheten på 66 kvadratmeter for fire år siden. Da ga hun 1,3 millioner kroner. Nå fikk hun igjen 1.830.000 kroner for samme leiligheten...

October 28, 2005

George W. Bush i blåsevær

Ahmadinejad's Final Solution

Grim Countdown

October 27, 2005

China, India Superpower? Not so Fast!

Despite impressive growth, the rising Asian giants have feet of clay.

By: Pranab Bardhan
For YaleGlobal, 25 October 2005

BERKELEY: The media, particularly the financial press, are all agog over the rise of China and India in the international economy. After a long period of relative stagnation, these two countries, nearly two-fifths of the world population, have seen their incomes grow at remarkably high rates over the last two decades. Journalists have referred to their economic reforms and integration into the world economy in all kinds of colorful metaphors: giants shaking off their "socialist slumber," "caged tigers" unshackled, and so on. Columnists have sent breathless reports from Beijing and Bangalore about the inexorable competition from these two new whiz kids in our complacent neighborhood in a "flattened," globalized, playing field. Others have warned about the momentous implications of "three billion new capitalists," largely from China and India, redefining the next phase of globalization.

Syria - neste regime som faller?

Regimet i Syria er i store vanskeligheter etter offentliggjøringen av
rapporten til Detlev Mehlis. Den tyske statsadvokaten har gjennomført en
granskning av omstendighetene bak drapet på tidligere statsminister i
Libanon Rafik Hariri.

Syria har i mange år i realiteten styrt Libanon, politisk og militært.
Drapet på den mangeårige populære tidligere statsminister Rafik Hariri
utløste massedemonstrasjoner i Beirut rettet mot Syria. Dette sterke presset
medførte at regimet i Damaskus til slutt måtte trekke sine militære og
etterretningsstyrker ut av Libanon etter over 20 års nærvær.

Syria har i aller høyeste grad engasjoert seg i det libanesiske samfunnet,
faktisk i en så stor grad at presidenten i Libanon Emile Lahoud sitter på
overtid etter sterkt syrisk press.

Regimet styrt av Bashar al Assad, sønnen til mangeårig tidligere president
Hafez al Assad, holder landet i et jerngrep. Det er Baath-partiet som holder
makten, samme parti som styrte Irak under Saddam Hussein. Men ting tyder på
at regimet er i ferd med å vise svakhetstegn.

12. oktober begikk innenriksminister og tidligere etterretningssjef Ghazi
Kanaan selvmord. Mye tyder på at han var i søkelyset i etterforskningen av
drapet på Rafik Hariri.

Libanons media lever også i harde kår. Hittil i år er en kjent journalist
drept og en talkshowvert på TV alvorlig skadet i et bombeangrep.
Befolkningen har rettet sin mistanke mot regimet i Syria.

Utviklingen i Libanon har i månedene etter Syrias tilbaketrekning vært
positivt, anti-syriske demokratiske partier anført av sønnen til Rafik
Hariri, Saad Hariri, vant flertallet i nasjonalforsamlingen før sommeren. De
presser hardt på det internasjonale samfunnet for å få sanksjoner mot Syria.

De får støtte fra USA men det er usikkert om de får støtte av FN. Russland
er en alliert av Syria og kommer til å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet.

Verdens søkelys kommer til å være rettet mot Syria i månedene som kommer.

Regimet i Damaskus kan være det neste som faller.


######

Morten Fjeldberg
Redaksjonsmedlem Farmann

China Syndrome

Sure, the labor over there is cheap. But shoddy quality nearly killed this hi-fi startup.
Six years into a Chinese joint venture, Michael Allen was ready to shut down his fledgling stereo equipment company, Jolida (joe-LEE-da).His Shanghai-made amplifiers and CD players were burning out and breaking down; paint bubbled and peeled, volume knobs made buzzing sounds. Overwhelmed by returns of faulty products, in 2001 Allen was losing... (Forbes.com)

October 26, 2005

Vil vi virkelig alltid være "på?"

Sjef for Microsoft Norge, Knut Morten Aasrud, holdt foredrag ved mandagens 'First Tuesday'-samling. Han så en betydelig økning i innovasjonen fremover. Noe av det han så i "krystallkulen" var at vi alltid ville være "på," og at skillet mellom arbeide og fritid ville viskes ut. Dette er forsåvidt tendenser som vi allerede ser. Disse to konseptene kombinert betyr at vi alltid ville være "på" – også på fritiden.

Et spørsmål vi kan stille oss er om vi ønsker å være "på" til enhver tid. Man kan tenke seg at det utvikles mobiltelefoner som er vanntette, og som er praktiske å ha med seg når man svømmer. Men ønsker man virkelig å være "på" når man er ute og svømmer?

Diskutér gjerne i forumet.

Mingling og personvern

Mandag denne uken var det samling i 'First Tuesday'-nettverket, og temaet var IT efter 2010. Disse samlingene består av mingling og foredrag. Minglingen består gjerne av det å snakke med andre personer i 1-2 minutter for å se om andre kan bidra noe til en selv. Minglingen er også omtalt i forumet.

Denne skribent kan fortelle om en meget positiv erfaring med denne måten å komme i kontakt med folk på fra samlingen denne uken. En samtale utviklet seg angående personvern og teknologi fremover. Skribenten snakket med et par personer om dette. Den ene mente et slikt perspektiv burde vært et eget foredrag på samlingen. Nå var forsåvidt Gisle Hannemyr inne på overvåking mot individenes vilje. Hannemyr nevnte imidlertid ikke overvåking mot den enkeltes vitende, og han var bare såvidt inne på det. Samtalen kom inn på RFID og biometriske pass.

Denne samtalen medførte at Farmann fikk anledning til å spørre om de engasjerte samtalepartnere kunne være interessert i å skrive om slike temaer i Farmann.

Tjenesteinnovasjon i vår tid

I disse dager samles 150 forskere på Soria Moria til den første norske konferansen om tjenesteinnovasjon. Til konferansen er kommer blant annet Jim Spohrer fra IBM i California som også gjestet First Tuesday arrangementet denne uken. Sphorer kan fortelle at IBM nå mener en av de neste store revolusjonene i næringslivet vil komme innen service næringen. IBM går faktisk så langt som å etterlyse en ny akademisk disipin innen service science. Det er ikke uhørt for IBM å ønske nye akademiske disipliner, i sin tid etterlyste, skapte eller "definerte" Thomas Watson yrket og den akademiske disiplinen computer science.
Spohrer sier verden nå er blitt ett eneste stort service nettverk, han etterlyser samtidig innovasjon innen både det å skape og levere tjenester. Det er en rekke utfordringer for å gjennomføre dette, man må bli flinkere til å definere, standardisere og integrere tjenester.
Spohrer forteller at serviceutvikling i dag blir underprioritert i bedrifter forde man ansert at avkastningen på service utvikling er lav. Dette mener Spohrer er forde vi ennå ikke helt forstår dynamikken innen service utvikling og at når vi knekker den koden kan få en eksplosiv vekst av verdiskaping innen service næringen.

October 25, 2005

Idar Vollvik omfattende intervju i VG

Mobilgründer Idar Vollvik (37) kan vippe milliarden når han får pengene for salget av Chess.

Nå skal han ta livet mer med ro og bruke mer tid på familien.

Samtidig vil han ta over etter Røkke som kongen av norsk næringsliv, og bobler han over av idéer og arbeidslyst. Skulle han bli arbeidsledig, vil han bli lærer på en videregående skole, enten i markedsføring, psykologi eller medier. en aller helst vil han undervise i «gründer» som et eget fag på videregående.

Leserne kunne du spørre Vollvik om butikk, familie eller bilen - tett på nett. (VG.no)

Sladder: nøkkelen til gode forretninger

Släng ut den späckade mötesagendan och låt personalen skvallra lite i stället. Det är i småpratet som de bästa och mest kreativa idéerna gömmer sig.
"Genom att skvallra om kunder och chefer överför de anställda viktig affärsinformation till varandra", hävdar Gunnar Ekman, ledarskapsforskare med småprat som specialitet.Det skvallras om dig på din arbetsplats. (Di.se)

October 24, 2005

President George Bush has nominated Ben Bernanke to succeed Alan Greenspan as chairman of the Federal Reserve.

“I USED to think if there was reincarnation I wanted to come back as the president or the pope…but now I want to come back as the bond market. You can intimidate everybody.” So said James Carville, Bill Clinton's campaign manager. If he had thought about this a little bit harder, he might have wanted to come back as the chairman of America’s Federal Reserve—the man who puts the fear of God into the bond market. (Reuters)




Forbes.com med utvidet dekkning både Bernanke og Alan Greenspans legacy. (Forbes)

October 23, 2005

Likhetsidealets betydning i dansk politikk

Niels Westy i danske Copenhagen Institute skriver:

Socialministerens største fejl var formentlig at undervurdere lighedsidealets betydning som religiøs besværgelse i dansk politik.

Emotional Investing

Are you a bull or a bear? A Tortoise or a hare? Your answer is not as important as how you arrived at it. The investment world's biggest divide these days is between two competing interpretations of reality: the efficient market theory and behavioral finance. The University of Chicago, where I am a trustee, is home to two of the most distinguished champions of these beliefs: Eugene Fama for the efficient market approach and Richard Thaler for the behavioral one. (Forbes)

Farum kommune – et skrekkeksempel på konkurranseutsetting?

Bjørn Ove Fjellandsbø skriver hos Civita:

Det var en tid da alle tilhengere av konkurranseutsetting så til Farum kommune i Danmark. Men så kom den såkalte ”Farum-skandalen” i 2002. I dag brukes Farum som et skrekkeksempel mot privatisering og konkurranseutsetting. Hva var det egentlig som skjedde?

Les mere hos Civita, og diskutér gjerne i forumet.

Hvite slaver i Nord-Afrika

White Gold: The Extraordinary Story of Thomas Pellow and Islam's One Million White SlavesDocument.no skriver om en bok av Giles Milton:

På de fleste befolkede øyer i det indre Middelhavet ligger byen som en festning på en fjelltopp. Det vil si, det er ofte to byer, en ved vannet, og en på en høyde. Å få et skip i sikte betød uvisshet: ottomanere og pirater gjorde farvannene utrygge. De italienske bystatene, fremst Venezia, var også på erobringstokt.
Men de tok ikke slaver. Det gjorde piratene og ottomannerne. Man fornemmer det i byene/festningene: stenene taler. Hvilke lidelser har de ikke sett, når familier splittes og føres bort. De hvites slaveri har vi hørt svært lite om. Er det fordi det er dårlig dokumentert, eller fordi det ikke passer inn i den store fortellingen om vestlig utbytting og imperialisme?
Tiden må være inne for større nyanser.

Kjøper 20 selskaper i året

Øyvind Løland, leder for oppkjøp og forretningsutvikling i ISS Norge har krav på seg fra morselskapet i Danmark til å vokse med 15% årlig. "Hele ISS internasjonalt skal vokse med 15% hvert år. Vekstkravet på 15% gjelder alle, i alle ledd - vi blir målt på det" sier Løland på Due Dilligence seminar arrangert av Siviløkonomene. Med en omsettning i Norge på ca 4 milliarder kroner betyr det at ISS i år vil kjøpe seg omtrent 400 millioner i omsettningsvekst utover deres organiske vekst. Dette gjøres fremst ved å kjøpe mindre selskaper med omsettning mellom 5-20 millioner kroner samt noen større. Løland løser dette ved en aggresiv strategisk oppkjøpsstrategi. ISS Norge kjøper gjerne 20 selskaper i året. "Vi har en database der vi følger 500 konkurrerende selskaper i Norge, til enhver tid har vi 20 oppkjøpsprosesser gående og ytterligere 25 på vent." "Vi må hele tiden fylle på med nye oppkjøpscase og har planlagt oppkjøpsaktivitetene flere år frem i tid. For oss er oppkjøpene nå ren rutine, vi kontakter systematisk selskaper vi ønsker å kjøpe og går igjennom en standarisert oppkjøpsprosess med dem" sier Løland.

Gavepakke å være sjef i Norge

- Å komme utenfra til Norge som sjef er som å gå fra italiensk espresso til koffeinfri kaffe. Det gir abstinens en stund, men så venner du deg til det, sier engelsk-italienske Pellegrino Riccardi. (Aftenposten)

October 22, 2005

Det kreves nå 30 millioner for å leve som millionær

Banken Coutts & Co har kommet frem til at man i dag må ha en forume på 30 millioner kroner for å kunne kalle seg rik og leve som en "millionær". 2,6 millioner pund mener banken man må ha for å være rik i dag, det er 30 millioner norske kroner. (BBC.co.uk)

Where's My Avian Flu Shot?

If the bird flu that last week flew from Asia to Europe mutates into a form that moves easily from human to human, historians will say of the 21st century's first pandemic: They knew what was coming. Public-health officials have known for four years that the avian virus—H5N1—is a nasty one that might jump to human-to-human transmission. Alas, forewarned doesn't mean forearmed. Clinical testing under way suggests we'll soon have a viable vaccine. But neither governments nor private vaccine-makers have a way to produce vaccines fast enough to prevent or contain an outbreak. (Slate.com)

October 21, 2005

NHH's magasin Silhuetten #3 2005

Norges Handelshøyskoles magasin Silhuetten (#3 2005) byr på interessant lesning. NHH forskere mener Konkurransetilsynet bør stoppe Chess salget og Civitas Dag Ekelberg skriver om skatter. (NHH Silhuetten #3 2005 i PDF format.)

Secret tracking codes in laser printers cracked

The pages that are printed by your colour laser printer may include tiny dots, almost invisible to the naked eye. The dots form a code that can be read by the US Secret Service, ostensibly to track down counterfeiters. Now, for the first time, the code has been cracked.

The Secret Service has admitted before that the tracking information is part of a deal struck with selected colour laser printer manufacturers – including Xerox, Canon and many others. (The Register)

Online Ads Give Google Huge Gain in Profit

Google Inc. yesterday reported a 700 percent increase in third-quarter profit, as a growing number of Fortune 500 companies and other firms around the world shifted their ad spending from newspapers, magazines and television to the Internet.

Google's robust results and strong ad growth at its rival Yahoo Inc. illustrated that Internet advertising has come of age. (WashingtonPost.com)

Recognition

Nytt ord: "en steker"

Svenskene er bra på slang, og dette særdeles treffende nye slang order synes vi at vi skal ta med oss. "En steker" er derfor en oftest solbrun (hørte vi Marbella) kar med god økonomi, et godt kontaktnett og blennende hvite tenner. "En stekare "(N24.se)

October 20, 2005

Nothing to hide

Targeted

October 19, 2005

Dvd Jon lander drømmejobb

Jon Lech Johansen bedre kjent som Dvd Jon lander drømmejobb i California. (Wired.com)

Cast Away

Eu maner til globalt samarbeid for å bekjempe bird flu

The EU has declared bird flu and the risk of a human pandemic to be "global threats", but urged governments to step up preparations without provoking undue panic.

At an emergency meeting EU foreign ministers called for global co-operation, after the discovery of a potentially fatal strain of the disease in Turkey and Romania, and of a suspected case in Greece. (The Independent)

Wall Street Journal Europe goes tabloid

En av våre daglige favorittaviser The Wall Street Journal gikk denne uken over til tabloidformat. Det tar alltid litt tid før man venner seg til et nytt format, media er ekstremt vanedannende. Tabloidformatet har sine åpenbare fordeler, noe vi merket allerede ved kjøkkenbordet. Tabloid er fremtidens format. Vi er likevel noe skeptisk til at WSJ har droppet deler fra broadsheetopplaget. WSJ har droppet en del av noteringlistene, antagelig med begrunnelse i at kurser er mer oppdatert online - noe som sikkert er riktig. Likevel minner vi om Warren Buffet som i mange år skal ha sagt at han kun leste aksjekurser en gang i måneden, den ekstreme fokusen på oppdaterte kurser kan fort gjemme skogen for bare trær, vi liker det litt rolige papirformatet.
Den nye tabloidutgaven vil gi oss en anledning til å bli kjent med avisen på nytt, noe som alltid er spennende. Ikke minst minner tirsdagens utgave oss på hvilket topp kvalitet materiale avisen har; opp eds fra både Eric Schmidt, CEO Google Inc., samt Per Stig Møller, danmarks utenriksminister og Thomas Østros, sveriges industri og handelsminister.

Synergetic Racism

Fra Cox & Forkum

From FoxNews: Neo-Nazi March Causes Riots:
Protesters at a white supremacists' march threw rocks at police, vandalized vehicles and stores and cursed the mayor for allowing the event.
Mayor Jack Ford said when he and a local minister tried to calm the rioters Saturday, they were cursed and a masked gang member threatened to shoot him. ...
At least two dozen members of the National Socialist Movement, which calls itself "America's Nazi Party," had gathered at a city park to march under police protection. Organizers said they were demonstrating against black gangs they said were harassing white residents.
The violence broke out about one-quarter of a mile away along the planned march route shortly before it was to begin. One group of men pounded on a convenience store, and others overturned vehicles. ...
When the rioting began, Ford tried to negotiate with those involved, but "they weren't interested in that." He said people in the crowd swore at him and wanted to know why he was protecting the Nazis.
They were mostly "gang members who had real or imagined grievances and took it as an opportunity to speak in their own way," Ford said.

"I was chagrined that there were obvious mothers and children in the crowd with them," he said.

Thomas Frisch, 76, said a large group of men destroyed the exterior of a gas station next to his home of 30 years.

"A whole big gang started to come in here. Next thing you know, they're jumping on the car. Then they overturned it. Then they started on the building, breaking windows, ripping the bars off," he said.

Ratajski and his nephew left Jim & Lou's Bar as a crowd gathered in front, pelting police with rocks and breaking the windows. "I was shaking. I feared for my life," said Ratajski's nephew, Terry Rybczynski.

UPDATE I: FoxNews has updated the above link, adding and deleting information. This was added:

The neighborhood northwest of downtown, full of tree-lined streets and well-kept brick homes, once was a thriving Polish community. But within the last decade it's become home to poorer residents. ...

The neo-Nazi group became interested in the neighborhood because of a white resident's complaints to police about gang violence, Bill White, a group spokesman, said earlier this month. ...

Rioters set fire to 86-year-old Louis Ratajski's neighborhood pub, Jim & Lou's Bar, but he and his nephew, Terry Rybczynski, escaped the flames.

And in a Reuters article, Mayor Ford said of the violent reaction by gangs: "That's exactly what (the white supremacist group) wanted."

UPDATE II -- Oct. 17: More interesting links and commentary by Michele Malkin, Martin Lindeskog, and Committees of Correspondence.

UPDATE III: From CNN: Mayor: Nazis had right to march in neighborhood.


Cox and Forkum

October 18, 2005

Gartner Group har kåret Fast som best

Gartner Group har kåret Fast som nummer én på bedriftssøk (Digi.no). Gartner sier blant:

Fast Search & Transfer har tjent på å være ærgjerrig, siden de har fanget opp en vesentlig del av markedet for teknologi for tilgang til informasjon. Selskapets arkitekturtilbud er et velegnet middel for den eksplosive veksten, og virker som et løfte om fleksibilitet og rik funksjonalitet for bedrifter. De fokuserer på å utvikle applikasjoner for vertikale markeder.

Schibsted med søk

Schibsted lanserer norsk søkealternativ medio november (Digi.no):

Hva bør norske nettsteder være mest redd for: Å domineres av en fjern herre i USA eller en lokal herre som følger med i Norge? Allerede før lanseringen av søketjenesten Sesam opplever Mikael Rohde at konkurrenter omtales som «utfordrere» av hans Schibsted Søk. Det har definitivt en effekt å være eid av landets største mediehus.

Svaret på det kanskje noe retoriske spørsmålet er kanskje ikke så åpenbart som mange tror? Er en nær herre som følger med alltid og i enhver situasjon og sammenheng bedre enn en fjern herre?

Hva tror du forøvrig om Schibsteds initiativ? Har det forutsetninger for å lykkes? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvilke forutsetninger er tilstede? Hvilke er ikke? Har du andre tanker?

Diskutér gjerne i forumet.

Store muligheter rundt Nordpolen

Av P.A.Rønning

Det er nesten ikke til å tro. New York Times har nå trykket en bred reportasje om alle de mulighetene som åpner seg når polisen smelter, og kan fortelle at flere nasjoner gjør krav på territorium for å utnytte potensielle rikdommer. Vi er villig til å vedde på at sentrale aktører i miljøbevegelsen må ha satt kaffen i halsen av dette, for det er vel uhørt å fortelle skamløst om hvilke muligheter som åpner seg gjennom global oppvarming? For er det ikke global oppvarming som skal føre til menneskehetens undergang - nå igjen, hvis vi ikke bøyer oss for miljøbevegelsens "krav"?

Muligheter som åpner seg
---------------------------------------------------
I Canada regner man med at Nordvestpassasjen vil være åpen om sommeren innen 20 år er gått, dersom smeltingen fortsetter som nå. Hva innebærer dette? Jo skipstrafikk mellom Nord-Europa og Asia vil kutte reisen med 10-15 dager ved å seile gjennom Nordvestpassasjen. Hudson Bay er også islagt om vinteren, men når sesongen forlenges vil skip kunne seile der flere uker lengre hvert år. Canada har allerede begynt å investere i videre utbygging av havneanleggene i Churchill, Manitoba.

Hva mer? Jo, tenk på hvilken opplevelse det vil være for cruiseturister å seile gjennom disse farvannene, så dette vil by på ekspansjonsmuligheter for cruisebransjen.

Nye studier viser også store muligheter for å drive fiske i områder som isen til nå har gjort utilgjengelig. I Bering-havet utenfor Alaska og Sibir er rike fiskeforekomster kommet tilsyne ettersom isen har trukket seg tilbake.

Det lar seg heller ikke stikke under en stol at isen kan ha dekket til store forekomster av olje og gass. Når isen forsvinner hele eller deler av året, kan man begynne å utforske nye områder med tanke på ny energiutvinning.
Kina har allerede sett muligheten, og har satt opp en forskningsstasjon på Svalbard og sendt isbryteren "Snødragen" på tokter nordover for å drive klimastudier.

Interessen for skip som kan bryte is har også vokst betydelig, og dette har fått Aker Finyards til å starte opp en avdeling som skal konstruere is-forsterkede skrog for tankskip. I åpent farvann seiler slike skip med baugen først, men i mer islagte deler snur skipet rundt sin egen akse og bruker akterstevnen til isbryting.

Det vi ser for oss her er gigantiske muligheter for ny økonomisk virksomhet og profittmuligheter som ikke minst vil komme mennesker bosatt i nordområdene til gode. For ikke å snakke om aksjonærene i de selskapene som vil engasjere seg her. Vi ser tendensen allerede i Hammerfest, i forbindelse med Snøhvit. Byen har trukket til seg ny yngre vel skolert arbeidskraft, som er klar til å ta utfordringene ved å utvinne energi i nordområdene.

Når miljøbevegelsen står på barrikadene for å hindre industrivirksomhet i "uberørte" og såkalt "sårbare" områder, tenker de aldri på de inntektsmulighetene som ligger der. Eller gjør de?

Miljøbevegelsens agenda
---------------------------------------------------
Vi tror miljøbevegelsen er svært klar over de økonomiske mulighetene nordområdene har å by på. Men bevegelsen ønsker ikke å utnytte naturen til menneskets beste slik at menneskene får økt sin velstand. De ønsker at menneskene skal underkaste seg idéen om "økologisk balanse" og frasi seg mulighetene for velstandsøkning. De ser for seg et Finnmark med reindrift og sjarkefiske til evig tid, der menneskene lever i små kår og heller må basere seg på statlig subsidievirksomhet. For da lever de i pakt med naturen, må vite.

Siden miljøbevegelsens menneskefiendtlige filosofi er religiøs i sin forankring, vil det ikke nytte å argumentere for velstand. De hater velstand,vi kan godt si at deres religion forbyr det.
At miljøbevegelsen dyrker sine idéer som en religion ser vi av de holdningene de inntar. De har ikke en gud som sådan, men de underkaster seg naturens "balanse", dette er deres helligdom. Denne skal ikke mennesket få nærme seg.
Og som religioner gjerne gjør, kommer også denne bevegelsen med sine dommedagsprofetier om vi ikke gjør som dens yppersteprester preker.
Dessuten har de religionenes typiske avstandtagen fra materielle gleder og materiell velstand.
Dette med naturens balanse er interessant i seg selv. Få ting er egentlig i mindre balanse enn naturen, og dersom man er villig til å skaffe seg et vagt overblikk over klodens geologiske utvikling ser man dette. Så miljøbevegelsen er irrasjonell fra topp tl tå, dvs. de baserer ikke sin "tro" på noen observasjon av virkeligheten. De gjør egentlig opprør mot virkeligheten.
Mange har ennå ikke oppdaget dette vesentlige (og menneskefiendtlige) trekket ved miljøbevegelsen, for det høres jo logisk og fornuftig å "ta vare på naturen". Men de tar dette mye lengre. De vil forby ethvert inngrep i naturen som kan komme mennesket til gode, for naturen har en verdi i seg selv (intrinsikal verdi) som mennesket ikke får røre overhodet. Dette er viktigere enn at mennesket skal få utnytte naturen til egen vekst og fremgang.

Ettersom mulighetene åpner seg i nordområdene vil nok miljøbevegelsen sende sine latterlige lenkegjenger dit for å lenke seg fast til en eller annen maskin. Der vil de få sin kort tilmålte tid, så blir de klippet løs, bøtelagt og sendt avgårde. I Norge altså. Det er mulig at andre land ikke nøyer seg med dette, men putter dem i fengsel hvor de kan få avkjølt seg litt. Heldigvis er det fortsatt politisk flertall for å røre ved naturen til menneskenes beste. Dette er Dyrk Mammons klare standpunkt, vi er selvsagt for en profitabel utnyttelse av naturens rikdommer slik at det skapes større profitt og flere tjener til livets opphold. Det er dette som gir økt velstand, miljøbevegelsens bakstrev vil kun gi økt fattigdom og usle levekår.

Regjeringserklæringen
------------------------------------------
Heldigvis måtte SV gi tapt i sitt forsøk på å hindre utnyttelse av energiforekomstene i Baretnshavet. Det var ikke mange jubelrop å høre fra de veslevoksne og lett skittviktige mediayndlingene "Natur og Ungdom" etter at 'Soria Moria'-samrøret ble lagt frem.
Det skal bli spennede å se hva slags oppslutning partiet SV får i de regionene som virkelig kommer til å vokse som følge av ny oljevirksomhet. Vår antagelse er at den blir temmelig liten. Hvorfor skal man stemme på et politisk parti som vil forhindre den enkelte i betydelig større inntekstsmuligheter enn de før hadde?
Dersom den rødgrønne regjeringen holder for mye tilbake når det gjelder utnyttesle av naturressursene er det vårt håp at de går på et dundrende nederlag ved neste valg. Vi håper også at koalisjonen sprekker før stortingsperiden er omme, kanskje vil da AP gjenta eksperimentet fra Tyskland og danne en HAP-koalisjon i stedet?
Det er lite trolig slik dagens situasjon er, men det betyr ikke at muligheten ikke er tilstede. LO er interessert i industriarbeidsplasser, og vi må ikke glemme at LO holder en jernneve på Jens Stoltenbergs ror.

P.A. Rønning - oktober 2005

P.A.Rønning redigerer bloggen Dyrk Mammon ( http://www.dyrkmammon.no ), og denne artikkelen er hentet derfra.

Litt på siden: Petter Stordalen som Hulken på kjendistreff

Bilder fra kjendistreff i Sverige featuring Petter Stordalen med grønn spa-ansiktsmaske.

The Fed Flames Inflation

Av Steve Forbes for Forbes Magazine, New York, USA.

Don't Be Bearish on Bush
Nothing goes right these days for President Bush and congressional Republicans. If elections were held now, the GOP would be routed. Many of the wounds are self-inflicted--reckless spending, a botched Social Security initiative, a slow response to the Hurricane Katrina disaster, a seemingly uninspired pick to replace retiring Supreme Court Justice Sandra Day O'Connor, tactical mistakes in Iraq (e.g., an inadequate number of troops), unwillingness to be bold on tax reform. Compounding these missteps is an out-for-blood media and an abusive Texas prosecutor.

October 17, 2005

It’s Not Easy Being Libertarian

By Bill Steigerwald (publisert på Farmann.no med tillatelse).
October 13. 2005.

For anyone who values individual freedom, free enterprise and a limited government that minds its own business at home and abroad, the real world of big, dumb, dangerous government and partisan politics can be a mighty discouraging place.

But being a libertarian is still better than being a Republican or a Democrat. Look around at what decades of their bipartisan bungling and misrule have wrought, if you can stomach it.

We’ve got a foolish, bloody and botched $200 billion war in Iraq. We have a $40 billion-a-year war-without-end on drugs at home. We have a $2.6 trillion federal budget coming in fiscal year 2006.

Plus we have a future full of federal deficits and waste and pork and over-regulation and Medicare freebies and Social Insecurity and FEMA follies and military interventions and an eternal war on terror and much, much more government spending and taxing and meddling and blundering … for as far as our grandchildren’s eyes can see.

Partisan Republicans and Democrats hate each other. But from a libertarian point of view, both parties are horrible.

Looking back, has it really mattered in the long run whether Ike or LBJ or Nixon or Reagan or Clinton or Bush I or Tip O’Neill or Newt or Dr. Bill or Tom Daschle temporarily ran the federal leviathan or controlled its cashbox?

Once they felt the power throbbing under the government hood, “small-government" Republicans became as stupid, unprincipled and dangerous to our liberties and wallets as big-government liberal Democrats. The Gingrich Revolution of 1994 was actually just a three-inch, conservative speed bump on the superhighway to Bush II’s $2.6 trillion spending sprees.

Meanwhile, for 50 years, new bad laws have been written by Republicans on top of old bad laws written by Democrats, and vice versa. The Federal Register, which quantifies the yearly growth of the regulatory state, contained 75,676 pages in 2004, a new record. No wonder federal government regulations cost us an estimated $877 billion in 2004.

Republicans and Democrats both have been competing since World War II to invent new entitlements for the poor, the young and the elderly and to reward their pet special interests. Meanwhile, our self-serving public servants in Congress have rigged the federal electoral system so incumbents have to be dead or on death row to lose their seats.

Neither major party has a monopoly on failure or idiocy. Reagan ended the totalitarian military draft but he and Tip O’Neill teamed up to mindlessly escalate the equally totalitarian federal drug war.

Was Ike-JFK-LBJ-Nixon’s war in Vietnam less of a mistake than Bush's war in Iraq? Were the lies, blunders and expansions of state size and power during the FDR, JFK, LBJ and Clinton years bigger or worse than those during Nixon’s or Bush II’s. Or just different? Or ones your favorite tribe benefited from?

Come to think of it, though, it’s actually a good time to be a staunch libertarian. It’s frustrating to see state power always grow at the expense of freedom. But being a libertarian means you can at least sleep well, because you're not ideologically, emotionally or morally affiliated with the political gangs responsible for constructing the massive welfare/warfare/security state we’ll be stuck with forever.

Bill Steigerwald is a columnist at the Pittsburgh Tribune-Review. E-mail Bill at bsteigerwald@tribweb.com.

Johan Norberg: Who says money can't buy happiness?

Johan Norberg ved Timbro i Stockholm skriver denne helgen i Los Angeles Times. (LATimes.com)

70 milliarder brenner i lommen

Ennå en ny finansgruppering med meget sterk kapitalbase har dukket opp, det finnes nå ekstremt mye kapital i makredet. --- (Fra Di.se) Finansgruppen Catella bryter ny mark i jakten på tillväxt. Storaffärer inom media, detaljhandel samt hälso- och sjukvård står överst på agendan.
I år räknar Catella med att förmedla affärer för cirka 70 miljarder kronor - hela 30 procent mer än förra året.
Finansgruppen Catella har på senare tid dykt upp i allt fler sammanhang, ofta med tydlig koppling och hänvisning till Ingvar Kamprad och Ikeasfären, vilket VD Johan Björklund tillåter sig att sucka lite över.

"Ingvar Kamprad är en fantastisk man, en levande ikon, och vi är stolta över att förknippas med honom", säger han.

"Men Catella har behov av en egen profilering och att stå på egna ben i marknaden. Catella lever sitt liv och Ikea sitt. Vi är som avlägsna släktingar som ses ibland, men har ingen insyn i varandras affärer."

October 16, 2005

Farmann-skribent på samtiden.no

Farmann har iår fra tid til annen hatt artikler med kritikk av hvordan historien om unionsoppløsningen blir fremstillet. Farmanns kronikkskribent Skagestad har bidratt på området. Skagestad har også replisert en artikkel i Samtiden av Carl Erik Grimstad og Erik Dalen. Disputten gjelder folkeavstemningen om ”monarki eller republikk” og om hvorvidt et midlertidig kongeløst land kan karakteriseres som en republikk. Replikken er kun tilgjengelig på nett.

Outside Influence

October 15, 2005

Farmann forum

Vær med på debatten på Farmann forum.
Farmann forum inneholder debattfora for en rekke temaer.
Se Farmann forum.

Registrér deg som bruker på Farmann forum her.

En Garde

Pengene brenner i lommen

Selskapene på stockholmsbørsen er i ferd med å bli gjeldfrie. Styret må da velge mellom å dele ut penger til aksjonærene eller å gjøre strukturelle forretninger, det senere er jo klart mer spennende for de fleste. Vi kan derfor forvente flere og større oppkjøp og sammenslåinger fremover. (Di.se) Farmann kommentar: Vi har lenge ment at en bølge av strukturelle deale vil komme, vi er forbauset over at bølgen ennå ikke ser ut til å ha skyllet skikkelig over oss på bred front. I lys av at Oslo Børs allerede virker høyt priset kan investor nå gjøre klokt i å flytte penger fra Oslo til lavere prisede markedet med selskaper som virker klare for strukturelle dealer. Eurosonen sliter med en generellt høyt priset Euro, men den svenske kronen har svekket seg en del i det siste som gjør svenske aksjer interessante.

October 14, 2005

USA: Idéer er 42% av GDP

En ny studie viser at idéene som produseres i USA nå er 42% av GDP. (IHT.com)

October 13, 2005

Kunnskapsutvandring svekker norsk konkurranseevne

Teknisk Ukeblad mener Norge har et problem med kunnskapsutvandring. Norge har en nettoeksport av studenter. Kun 20 % av UDIs kvote for ”fri” innvandring av kompetansemennesker er benyttet. Blant annet fører et likelønnsregime til at kompetansemennesker ikke kommer til landet og til utvandring.

Lady Thatcher 80 år

Lady Thatcher Tidligere statsminister Rt Hon Lady Thatcher, Baroness of Kesteven fyller 80 år i dag. Farmann slutter seg til gratulantene.






Det er få statsministere forunt å få en egen ideolgi oppkalt etter seg. Thatcher har etterlatt seg en stolt arv som i dag videreføres av statsminister Tony Blair.

Det var med stor iver at Thatcher etterfulgte Heath som leder for det konservative partiet 1975. Etter 4 år som opposisjonsleder vant hun valget 1979 og vant valgene 1983 og 1987. Hun utviklet et nært samarbeid med USAs tidligere president Ronald Reagan og sammen bidro de til kommunismens sammenbrudd. Hun fikk Storbritannias økonomi på fote, kjempet en hard kamp mot fagforeningene som var en trussel mot britisk økonomi, vant krigen mot Argentina over Falklandsøyene og var en knallhard motstander mot Europas Forente Stater.

Thatcher vil gå inn i historien som en av tidenes største statsledere.

Vi gratulerer!

Rød-grønn regjeringsplattform

Regjeringsforhandlingene mellom Ap, SV og Sp på Soria Moria er sluttført. Regjeringsplattformen kan leses her. (Dna.no)

Their Perspective

Institusjonell kapital blir mere aggressiv

Tiden er over da institusjonell kapital, som aksjefond og hedgefond, var annonym og ansiktsløs er over, skriver Dagens Industris Sophie Nachemson-Ekwall. Nå krever de forandringer i styrer og strategi for å få ut kortsiktige gevinster. (Di.se)

How to play inflation

Inflasjonen er på vei opp, og Forbes har sett på hvordan man da investerer. Goldman Sachs mener råvareselskaper er interessante, noe som lover godt for Oslo Børs. (Forbes.com)

Spår eksplosjon av merkevarer på nett

Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Matre spår eksplosjon av nye merkevarer på internet. (Kampanje.com)

Med buksene oppe: Belte, buksesele og sikkerhetsnål

Warren Wicklund har levert elendig avkastning i fjor og i år mens børsen har gått som en kule. Warren Wicklund steg 3,7% i fjor og 1,9% så langt i år, mens Oslo Børs har gått 38% i år. "Vi har tatt for lav risiko" sier Peter Warren og forteller at de nå har fått inn nye forvaltere. Farmann kommentar: At de har tatt for lav risiko er åpenbart. Det interessante spørsmålet er hvorfor og hvordan de har tatt lav risiko, og om begrunnelsen for dette har endret seg. Warren har i media fremstått som forfriskende forsiktig, han har et internasjonalt perspektiv som er mer nøkternt enn det til tider skummende norske markedet. Det blir en svært vanskelig situasjon å være fondsforvalter i en slik situasjon, markedet krever overavkastning, men markedet kan samtidig ha overreagert. Forvalteren blir da fort presset av kapitaleierne til å ta høyere risiko enn han selv mener er riktig. Spesielt er dette farlig på toppen av et marked slik som i dag. Dersom markedet kollapser, vil Warren Wicklund antagelig stå imot tapet bedre enn de fleste andre, men dét er det ingen som ser så lenge kollapsen ikke kommer. Warren har snakket mye om billige forsikringspremier i opsjonsmarkedet, at man har kunnet kjøpe billige opsjoner for å forsikre seg mot tap. Vel, disse forsikringene koster også penger og forfaller verdiløse når korreksjonen ikke kommer. Man kan være forsiktig gjennom å kjøpe forsiktige aksjer, eller kjøpe forsikringer, Warren Wicklund er tatt "med buksene oppe", med belte, seler og sikkerhetsnål.

October 12, 2005

Sissener advarer mot utlendinger

Meglerveteran Jan Petter Sissener advarer mot energiselskaper fra Canada på vei til Oslo Børs. Farmann kommentar: Denne gang må vi faktisk si oss tildels enig i fremedfrykten, ikke for at det er noe galt med utlendinger generelt – snarere tvert imot, men det er som Sissener sier få gode grunner til at de kommer til Oslo. Dette har vi vært ute for før, vi jobbet noen år mye med ”natural resource”-selskaper i Canada og Australia. Kulturen i disse miljøene er om mulig enda mer risikovillig og opportunistisk enn den ved Oslo Børs.

October 11, 2005

Hvor effektivt er det egentlig med møter?

Karen De Coster er ikke i tvil om at hun heller vil jobbe enn å ha møter.

Hun foretrekker også Dilbert, som ifølge henne er mere basert på virkelighet, fremfor Stephen Covey.

Har du en hverdag med for mange møter?

Diskutér i forumet.

Hvordan kommunistene styrer Tyskland

Dette forklarer Thomas Rudolf.

Karl MarxKommunistene fikk nesten 9 % av stemmene ved valget, og i det tidligere Øst-Tyskland var de oppe i 26 %, hvor – som han sier – folk burde vite bedre. Rudolf mener at kommunistene – med den posisjonen de har – virker som en bremse på nødvendige reformer. Rudolf sier at fru Merkel er veldig frimarkedsorientert, men avslutter med:

And so the tragedy is clear: the continuation of socialist-style policy is the means that the German political establishment will choose in order to avoid granting more power to the former Communists of East Germany. Communists controlled less of Germany 20 years ago than they do today. It does make one wonder who won the Cold War after all.

Sir Malcolm Rifkind trekker seg fra lederkampen

Sir Malcolm Rifkind trekker seg fra lederkampen.

Etter at Sir Malcolm Rifkind har trukket seg fra lederkampen i det britiske konservative partiet gjenstår følgende kandidater

David Davis
Kenneth Clarke
David Cameron
Liam Fox

Watch The Birdie

Merkel & Erhard

Ludwig Erhard I anledning av at Angela Merkel blir ny forbundskansler i Tyskland bringer vi Frank Vogelsangs hyllest til Ludwig Erhard fra 2002.

Ludwig Erhard var Forbundsrepublikken Tysklands første økonomiminister, en posisjon han hadde fra 1949 til 1963, og han efterfulgte Konrad Adenauer som forbundskansler, et embede han hadde fra 1963 til 1966. Erhard forbindes gjerne med ”det tyske økonomiske mirakel” efter den annen verdenskrig.

Vogelsang var også tidligere ute iår og kommenterte den tyske velferdsstaten.

October 10, 2005

Angela Merkel ny forbundskansler

Angela Merkel overtar som ny forbundskansler etter Gerhard Schröder. Hun skal lede en koalisjonsregjering av CDU/CSU og SPD.

Etter tre uker med krangel har CDU/CSU og SPD kommet frem til enighet. De skal danne en koalisjonsregjering som skal ledes av Angela Merkel. CDU/CSU får 6 ministerposter, SPD får 8 ministerposter, herunder utenriks-, finans-, justis- og arbeidsminister.

CSU-formann Edmund Stoiber skal være økonomiminister.

Nobelprisen i økonomi til Robert J. Aumann og Thomas C. Schelling

Sveriges Riksbanks pris til Alfred Nobels minne går til Aumann og Schelling. (n24.se)

Nye nett gir ny hausse

Telenettene fornyes nå fra grunnen, og dette skaper en ny hausse i it og spesiellt tele industrien. Telefoni, bredbånd, mobilt og 3G smelter sammen til ett nett. (n24.se)

October 09, 2005

Bokanmeldelse: The abolition of Antitrust

Hull The Abolition of Antitrust ”Most Americans believe that the antitrust laws preserve our free market system, protect consumers from rapacious corporations, and ensure fair competition in the marketplace. However the reverse is true.”

Slik begynner The abolition of Antitrust, og det er dette, med mer, som boken beviser.

”Antitrust” (Konkurranseloven) er et sett med lover som skal hindre bedrifter i å oppnå monopol. I USA er det The Federal Trade Commision (FTC) som skal opprettholde disse lovene, som tilsvarer Norges Konkurransetilsyn. Det er dette som forfatterne av boken vil fjerne.

Dette er nok ikke det siste som blir sagt om ”antitrust”, men det er forfatternes håp at den vil gi noe av den kunnskapen som trengs til å kjempe mot ”antitrust”.

Alle artiklene er klare, og godt skrevet, og gir til sammen en god begrunnelse for å fjerne ”antitrust”.

Tre filosofer, to økonomer, en historiker og en jurist bidrar hver med en artikkel til denne boken, og alle gir et nytt perspektiv på saken. Alle er forkjempere for kapitalismen, flere er tilhengere av den Objektivistiske filosofi.
John Ridpath analyserer teorien om ”fullkommen konkurranse”, som er den teorien dagens konkurranselov bygger på. Ikke bare viser han at denne teorien ikke stemmer overens med realiteten i markedet, men også de filosofiske premissene som teorien bygger på, og de implikasjoner som dette gir.

Richard M. Salsman diskuterer synet på profitt, og argumenterer for at økonomer i de siste 200 år har hatt en gal teori. Denne teorien har vært essensiell for forsvaret av konkurranseloven. Han presenterer sin revolusjonære teori om profitt, og tar med stor presisjon og forklarer de implikasjoner denne teorien har, ikke bare for konkurranseloven, men for det totale økonomiske system.

Dominick Armentano avslører flere økonomiske feilslutninger som brukes til å rettferdiggjøre konkurranseloven. Argumentasjonen svekkes av hans premiss om forbrukersuverenitet, men artikkelen treffer likevel bra på flere punkter.

Eric Daniels presenterer monopolenes historie fra 1600-tallet til 1890 og den første ”antitrust”-loven. Han argumenterer for at synet på monopoler skiftet fra et syn hvor statlig beskyttede monopoler var dårlig sett på, til at frie markedsmonopoler var det som var ille. Dette bygde opp et miljø hvor den første ”antitrust”-loven kunne vedtaes.
Thomas Bowden forklarer naturen og funksjonen til kontrakter, og den historiske bakgrunnen for kontraktsrett. Han viser hvordan konkurranseloven bryter med flere av kontraktens elementer. Han argumenterer for at kontrakter er det praktiske midlet til å beskytte menneskets rettigheter, og at konkurranseloven nødvendigvis bryter disse rettigheter.

Harry Binswanger diskuterer konkurranse, med særlig vekt på feilen å likestille økonomisk og politisk makt. Konkurranse innebærer at det kun er økonomisk makt som brukes mellom de ulike aktører, og at bruk av politisk makt hindrer konkurranse. På denne basis argumenterer Binswanger imot konkurranseloven, siden den er en form for politisk makt.

Ansvarlig redaktør Gary Hull avslutter boken med å argumentere for at konkurranseloven er umoralsk, fordi den straffer forretningsmannen for å være ”for” vellykket. Han viser at konkurranseloven bygger på en moral av kollektivisme, som er synet at man skal leve for andre. I stedet argumenterer Hull for en moral av egoisme, og sier at de vellykkede forretningsmennene bør hedres fordi de er vellykkede.

Denne boken er for den utdannede legmann, og gir på kun 150 sider en stor mengde kunnskap. Og siden ”antitrust” ikke bare er et sett dårlige lover, men som boken viser, et helt syn på hvordan økonomien fungerer, er det ikke bare en bok om ”antitrust”, men også en bok om økonomi. Hvis du vil forstå dagens blandingsøkonomi, så er dette en utmerket bok å lese. Og ikke bare dét, den argumenterer også sterkt for kapitalismen, og filosofien som den bygger på.

Boken inviterer til gjentatte lesninger og kan anbefales.

Petter Sandstad - Oslo

Kommentar: Valg i ”verdens beste land”

Av J.K. Baltzersen

Åpne oppFor ca. en måned siden var det valg her i Jantelandet. Ifølge Aftenposten manglet høyresiden kun 4158 stemmer på å forhindre en rødgrønn maktovertagelse. Nå skal det vel åpnes opp – ihvertfall hvis vi skal tro en av Arbeiderpartiets reklamekampanjer. Det er kanskje bra de ikke gikk til valg på å åpne ned? Til Halvorsens smil og løfte om kindergulagsplass – også kalt ”barnehaveplass” hvis noen skulle være i tvil – til alle kan man jo si at det ville vært flott om Halvorsen fikk kindergulagsplass – ikke til noe avkom, men til seg selv.

Hver gang opposisjonen fortalte om den voldsomme høyredreining som er foregått i dette landet siden forrige gang velgerne vandret i flokk til stemmeurnene, fikk man lyst til spørre om opposisjonsrepresentantene kunne fortelle litt mere om sitt opphold på månen. Likeledes kunne man være fristet til å riste litt i høyrefolkene som i løpet av fire år har fortalt om hvor bra det er gått.

Skuffelsene har ikke latt vente på seg, hvilket tyder på at Einar Førdes påstand om at ”vi alle er sosialdemokrater” dessverre har belegg. Denne skribent vil imidlertid skyte inn at han ikke var bosatt på norsk jord på tidspunktet Førde sa dette, men i et mye mere behagelig klima såvidt over på den sydlige halvkule. Valgfrihet er et av det ”konservative” partiets store kampsaker. Dét innebærer dessverre at på områder der man tidligere kunne velge privat, kan man idag velge ”privat.” For å ta et eksempel som kanskje bedre enn de fleste andre illustrerer ”fra vugge til grav”-staten kan vi se på vordende mødres valg av leger. Høyre har ved en anledning stolt uttalt at partiet har sikret valgfrihet ved at mødre som ”velger privat” også får dette betalt av det offentlige. Var det noen som sa at det ”konservative” partiet motarbeider ”fra vugge til grav”-staten?

Professor Victor Norman holdt, da han var statsråd, et foredrag i Den Polytekniske Forening. I den påfølgende debatt sa han at han på ingen måte var interessert i å redusere Staten. Målet var effektivisering og modernisering. Den samme statsråd Norman holdt en tale for Høyres Landsmøte i Samfundssalen i Oslo i 2002, hvor man nærmest kunne få inntrykk av kindergulagsplasser for kvinnelige studerende var det viktigste for statsråden. Og noen påstår at de 4 siste år har vært et prosjekt for å gjøre ende på forsørgerstaten? Om de bare hadde rett! Ved det samme landsmøtet rådet en optimistisk stemning om at forandringens vind var over landet. På stemningen skulle man nesten tro at det var dugnad på gang for å frakte sosialdemokratiet til sin fortjente plass på historiens skraphaug, men dessverre er det nok mere nærliggende å spørre om hvilken planet optimistene befant seg på.

Statsråder er ikke sjelden kost i den gamle ærverdige Polytekniske Forening, og finansminister Per-Kristian Foss har vært i foreningen mere enn én gang. Den 8. desember 2003 foredro han om pensjonsreformen. Vi måtte tenke på den norske likhetstankegang i utformingen av pensjonssystemet, og ansvar for egne feil slår ikke an i dette landet, var tonen. Den påfølgende vår var finansministeren i samme forening, hvor han da kunne fortelle at oljen var folkets felles eiendom.

Når statsråder melder forfall, er det gjerne statssekretæren som må stille isteden. Dette var tilfelle for Kristin Clemets vedkommende den samme våren, og statssekretær Bjørn Haugstad stilte. Som politikere ofte gjør, henviste han til at Norge var verdens beste land – eller ihvertfall at FN mente det, en påstand som tidligere har vært tatt opp på disse sider. I tillegg kunne han fortelle at hvis de sydeuropeiske land bare gjorde som Norge, nemlig å gjennomføre ”en god familiepolitikk” var nærmest alle deres sorger slukket. Hele verden i kindergulag eller på offentlig betalte foreldrepermisjoner? Takk! Er det fortsatt noen som tror at vi har hatt 4 år uten sosialdemokratisk regjering?

Siv JensenVictor Normans efterfølger i statsrådsstolen, hr. Morten Andreas Meyer, var i et møte i regi av First Tuesday i løpet av sin statsrådskarrière. I det møtet fikk Paul Chaffey liret av seg at en forsørgerstat – eller for å bruke Chaffeys eget ord, en ”velferdsstat” – var en naturlig del av det å være et rikt land. Ja ja. Chaffey har nå en gang bakgrunn fra en gjeng av bekjennende sosialister. Meyer, derimot, skal være noe annet. Det som imidlertid denne skribent husker best fra det statsråden sa i det møtet, er hans eksempel fra Hamar kommune. Meyer kunne fortelle om sin pleietrengende mor, og hun måtte selv betale for å gå på diverse kulturelle arrangementer, men ledsager betalte visst kommunen for. Problemet var bare at det var en så vanskelig prosess med å få disse pengene fra kommunen. Problemet var ikke at Meyer hadde så dårlig råd. Nei, det var så vanskelig å få tak i de pengene som han hadde ”krav” på. Vil det noen gang skje at en ”borgerlig” regjering ruller tilbake ”velferdsstaten?”

Nå var det valget dette egentlig skulle handle om. Det skulle først og fremst handle om den 12. september – folkeflertallstyranniets store festdag, som selvfølgelig innebærer at det flagges fra alle offentlige bygninger. Omtrent det eneste som manglet var at vi alle gikk ned på kne for guden Demos.

Denne skribent fikk såvidt med seg en politisk pub på Fru Burum torsdag før valgdagen. Der kunne man høre Oslos byrådsformann fortelle om kontantstøtten at han var imot å avskaffe et ”velferdsgode” når det først er innført. Ting tyder på at Einar Førde hadde rett.

Kanhende endel hjemmesittere angrer på at de ikke gikk til urnene. Kanskje det til og med dreier seg om mere enn 4158 velgere, som – hvis vi skal tro Aftenposten – ville gjort at det gikk den sittende regjeringens vei. Gikk det slik, ville vi sannsynligvis fått litt mindre skatt. Nå får vi litt mere skatt isteden.

Denne skribent vurderte faktisk å la være å stemme. Lysten til å gå til valglokalet og dermed gi et lite bidrag til den oppblåste ubegrensede Statens legitimitet var ikke stor. Nå har skribenten vært med å velge ”våre” ledere, og da er det jo ”greit” at de ilegger den skatt som de finner for godt, for vi har jo valgt dem. Sådan er demokratiet.

Denne skribent kan forstå dem som ikke vil bidra til slik legitimitet, men en slik stemme er like lite synlig – om ikke enda mindre synlig – enn en stemme lagt i en stemmeurne. Og hva skal strategien være? At med mindre enn 50 prosent i oppslutning om valgene har ikke systemet legitimitet? Beklager, men da er man like fullt med på de demokratiske premisser. Man godtar da like fullt folkeflertallets rett til å gjøre slik det finner for godt. Og hvor ofte hører man ikke at hjemmesitterne er dem som ikke bryr seg?

I et kafémøte ble det tatt opp nettopp dette med forskjellen mellom de aktive motstandere og de giddeløse blant hjemmesitterne. I dette møtet ble det påpekt at man ikke vet hvor stor andel av hjemmesitterne som tilhører den ene eller den andre gruppen. På tross av den oppmerksomhet som dette spørsmålet fikk klarte altså Norman å komme trekkende med et forslag om å ”svarteliste” alle hjemmesittere i den hensikt å gi dem ”meningsforbud” om politiske spørsmål frem til neste valg for å få opp stemmeprosenten. Andre – også fagfolk som burde kjenne til ”lei av å velge mellom det minste av to onder”-gruppen og andre grupper som anser sin manglende stemmegivning som en aktiv protest – er også ofte snare med å slå alle hjemmesittere over én kam som giddeløse.

Erna SolbergProfessor Norman ga også i nevnte kafémøte noen tanker om EU-avstemningene i Nederland og Frankrike. I sin analyse avviste han blankt motstand mot den nye konstitusjonen som sådan som en mulighet, for ”grunnloven innebærer ikke noe nytt.” Det er omtrent som å si at dersom vi i Norge skulle ha en folkeavstemning om å grunnlovsfeste ”velferdsstaten” kunne ikke stemmer mot være stemmer mot ”velferdsstaten” for den har vi jo hatt i flere årtier. Denne slags arroganse er nok ikke Norman alene om. En møtedeltager med fransk aksent var faktisk ganske rask med å påpeke at hun var hjemme i Frankrike i forkant av avstemningen, og at det da var umulig å få tak i litteratur om EU-grunnloven, for materialet var utsolgt. Når dette er sagt, er ikke denne skribent sikker på at påstanden om at den nye EU-konstitusjonen ikke innebærer realitetsendringer medfører hundre prosent riktighet.

Blant Høyres ”fotsoldater” har man sett eksempler på syting over partiets ”manglende sosiale hensyn.” Holdningen er vel at Høyre må være enda mere sosialdemokratisk. Man må ta hensyn til den norske kulturen med ”å ta vare på hverandre.” Denne skribent kan kanskje til nød være unnskyldt at han ikke ønsker å forsørge hele nasjonen som om det var hans familie? Har vi en forsørgerstatskultur med dype røtter? Det er mulig dét, men man kan nok være ganske sikker på at hvis man hentet høyrefolk med en tidsmaskin fra cirka hundre år siden ville disse høyrefolkene kalt dagens ”konservative” – ihvertfall de fleste av dem – for halvkommunister i beste fall.

Når selv Høyres egne ”fotsoldater” faller for reklamekampanjen med stengte eller manglende vedlikeholdte ”velferdsinstitusjoner,” vitner det om hvor effektiv opposisjonen i valgkampen har vært med å male et bilde av den ”borgerlige” regjering som en raserer av ”velferdsstaten.” Men, akk, dette bildet er falskt. I valgkamp spiller sannheten liten rolle. Retorikk, demagogi og effektive reklamekampanjer betyr alt. Sådan er demokratiet.

Ifølge en undersøkelse utført av Bergens Tidende lever 35,25 prosent av alle nordmenn over 16 år hovedsakelig av trygdeydelser. Saken ble blant annet fulgt opp av Aftenbladet og Dagbladet. Dagbladet hadde tidlig ifjor en sak om ansatte i det offentlig og trygdemottagere. Ifølge Dagbladet var 31 prosent av yrkesbefolkningen ansatt i offentlig sektor ved inngangen til 2003. Medregnet utskilte offentlige selskaper – også ifølge Dagbladet – var prosenttallet 38, og når da – ifølge samme avis – 12,5 prosent var uføretrydgdet, har vi altså mere enn halvparten av yrkesbefolkningen på offentlig levebrød. Professor Lars Erik Borge mente – også ifølge Dagbladet – at både mindretallsregjeringer og ”såkalt sosialistisk eller sosialdemokratisk styre” gir vekst i kommunal sektor. Var det noen som sa at stortingsvalget ikke dreiet seg om pest eller kolera?

Når påstanden om at FN har sagt at Norge er verdens beste land å bo i, noe som i aller beste fall er en halvsannhet, blir fremført, er det fristende å svare med at Norge må være verdens beste land for trygdemottagere og offentlig ansatte. Danmark er kanskje en god konkurrent i og med at halve Danmark ifølge Dagbladet lever av statskassen. Dog er Norge det europeiske land hvor man får mest offentlig støtte ifølge det europeiske statistikkbyrå Eurostat – denne gangen ifølge Aftenbladet. Er det noen som er i tvil om at forsørgerstat er en rimelig betegnelse på Norge?

Når alle stemmene var tellet opp, var Cirkus Soria Moria i gang. Denne skribent har hverken orket eller hatt tid til å følge med på dette cirkuset, men påminnelsen sendt som uadressert post av konferansesenteret, hadde han lyst til å sende i retur. Når den ikke ble det, var det på grunn av at tiden et slikt tiltak ville tatt ikke var verdt det. Konferansesenteret har nok imidlertid skaffet seg en livslang ikke-kunde som følge av påminnelsen. Det er kanskje en fattig trøst at mens det rødgrønne alternativ er ille, var ikke den ”borgerlige” regjering så mye mindre ille.

Jens StoltenbergNår alle stemmene var tellet opp, viste det seg også at partiene som utgjorde den sittende regjerings reelle parlamentariske grunnlag, hadde fått flere stemmer enn partiene med stortingsmandater som ville utgjøre det parlamentariske grunnlag for en rødgrønn regjering. Hvem husker ikke venstresidens kritikk av presidentvalget i USA i år 2000? Da manglet presidenten legitimitet fordi flere hadde stemt på Albert Gore enn på ham. Valgmannskollegiet var en håpløst foreldet institusjon. Forklaringer om at det i USA er delstatene som velger president ville ikke bite på kritikerne.

Nå har det vært valg i enhetsstaten Norge, som ikke har hatt noe som ligner på føderalisme ihvertfall siden eneveldet ble innført – i og med føydalismens avskaffelse – i 1660, og fra dem som kritiserte det amerikanske presidentvalget i 2000 har det vært en bemerkelsesverdig stillhet. Denne skribenten er ikke blant de største tilhengere av prinsippet ”én mann én stemme.” En ordning med at man får stemmerett i forhold til hvor mye man betaler i skatt – eventuelt hvor mye man netto betaler til statskassen – virker mere tiltrekkende, og med et slikt prinsipp ville man kanskje unngått det kjøp av stemmer for andres penger som foregår. Kjøp av stemmer er forøvrig forbudt for alle andre enn politikere. Et annet aktuelt prinsipp kunne være stemmerett kun for dem som er netto skattebetalere uten å ha vektede stemmer. Sett i lys av hvor mange som lever på statskassen er dette kanskje mere aktuelt enn noen gang i nyere tid. Hvor realistisk det er å få et slikt system innført er imidlertid en annen sak.

Man kunne diskutere det amerikanske valgmannskollegiet – herunder at det er en redusert levning fra tiden før det amerikanske massedemokratiet, noe som ikke nødvendigvis er negativt – og ”én mann én stemme”-prinsippet, men dette skal vi la ligge i denne omgang. Poenget her er at vi har folk som tror på de demokratiske prinsipper om at folkeflertallets vilje skal skje fyldest, og at hver stemme skal telle likt. Disse hevder disse prinsippene overfor et fremmed land – i dette tilfellet Amerikas Forente Stater – og de synes at når vårt eget valgsystem gir det samme utslag, er det helt greit.

Det ble ymtet frempå for snart 5 år siden at Bush-valgmenn kunne komme til å stemme på Gore for å fullbyrde det amerikanske folks ønske. Det var få avvik da valgmennene stemte, og det var i Gores leir at det slo sprekker. I Washington, D.C. var det noen som avvek på prinsipielt grunnlag i stemmegivningen fordi den føderale hovedstad ikke har representasjon i Kongressen. Her har vi også et eksempel – et internt amerikansk sådant – på noen som ikke har skjønt det føderale amerikanske system. Skjønt, det samme kan sies om dem som ga den føderale hovedstad representasjon i valgmannskollegiet tidsnok til at hovedstaden kunne være med på valget av Kennedy. I USA er det ikke direkte valg på president. I Norge er det ikke direkte valg på regjering. Kanskje politikerne med kritikk av det amerikanske valget i 2000 kunne gi Hans Majestet Kongen det råd å utnevne en ”borgerlig” regjering? Dette ville være i strid med sædvane i norsk statsskikk, men det ville være helt parallelt til at Bush-valgmenn skulle stemme på Gore for at ”det amerikanske folks vilje skulle fullbyrdes.”

Noe slikt råd kommer neppe. Sannsynligheten er langt større for at vi snart får se det første eksempel i historien på Det norske Arbeiderpartis deltagelse i en koalisjonsregjering.


J.K. Baltzersen er sivilingeniør.

Menneskehetens endelikt?

Gammaglimt kan bli vårt Armageddon (Bergens Tidende).

October 07, 2005

Nobels fredspris 2005 går til IAEA og Mohamed ElBaradei

Nobelkomiteen har besluttet å gi årets fredspris delt til International Atomic Energy Agency IAEA og dets generaldirektør Muhamad ElBaradei.

Farmann kommentar: Det er gledelig at prisen gis til IAEA og ElBaradei. Verden har vært heldig som har blitt forskånet for bruk av atomvåpen siden 1945. En lang rekke stater har siden anskaffet atomvåpen og det er realistisk sett bare et tidsspørsmål når de vil bli brukt igjen. Flere eksperter mener også det kun er et tidsspørsmål før en terroristgruppe lykkes i å sprenge en skitten bombe. Vi ser frem imot debatten som nå kommer om atom spørsmålene og håper debatten vil ta opp kontroversielle temaer som Irans, Pakistans, Nord Koreas og Israels atomvåpen. Vi håper debatten også vil belyse den viktige og nyttige funksjon som atomenergi fyller.

Skattelistene sluppet

Offentliggjøring av skattelistene er en fryktelig barokk uting og bør avsluttes. Når de likevel er lagt ut gir det selvfølgelig mye interessant informasjon.

Skatteetatens søkeside.

October 06, 2005

Spanskesyken fra 1918 er gjenskapt

Spanskesyken fra 1918 som kom av et virus mye likt det fugleviruset vi når frykter er blitt gjenskapt i et laboratorium. (The Guardian)

Boligprisene i New York raser

Boligprisene sank 13% på Manhattan i 3 kvartal. (Hegnar.no fra DN)

Uro i nettverket

To ledende backbone nettverksleverandører har stoppet peering mot hverandre og skaper problemer. Selskapene ruter ikke lenger hverandres trafikk og deres kunder er dermed blitt utestengt fra deler av internet. (News.com)

Venture capitalist rører om i Frankrike

Walter Butler skaper furore i Frankrike med sine venture capital oppkjøp. Herald Tribune har intervjuet Butler. (IHT.com)

Oddset er 8 til 1 at Bono får fredsprisen

Årets vinner av Nobels fredspris blir annonsert på fredag. Centerbet gir odds på 8 til 1 at det blir Bono som vinner prisen. (SvD.se)

October 05, 2005

Sender NOKAS dokumentaren i kveld

NRKs John Bernander sender likevel NOKAS dokumentaren til tross for namsrettens forbud. Programmet sendes onsdag kveld kl 20.45. (VG.no)

Fri programvarepris til norske eZ Systems

Norske eZ Systems fikk Norwegian Unix User Groups (NUUG) pris for fri programvare. (Computerworld.no)

Luften går ut av USAs boligmarked

Luften ser nå til å gå ut av USAs "skummende" boligmarked. Dette mener Bill Gross i sitt nyhetsbrev og han advarer for at en stopp eller nedgang vil lede USA inn i en ressesjon. (Di.se)

October 04, 2005

Värmlands, Sveriges & Norges samhandling

Värmlands Museum har i disse dager en utstilling ved navn 'Sverige + Norge = SANT?'

Museet har endel opplysninger om svensk-norsk samhandling i nyere tid.

I år 2003 handlet nordmenn for 1 milliard kroner i Värmland. Olav Thon har investert 1 milliard kroner i et kjøpesenter i Töcksfors.

Norsk grensehandel i Sverige var i år 2000 3 milliard kroner. Svensk grensehandel i Norge var for samme år 100 millioner kroner. Bare for noen årtier siden var det mere svensk innkjøp i Norge enn motsatt.

Värmlänninger er ifølge utstillingen bedre etablert i Norge enn motsatt. I år 2004 var det 105 norskeiede foretagender i Värmland. Det tilsvarende tall for hele Sverige for år 2002 er 1108.

Antall värmlänninger som flyttet til Norge i år 2004 var 547 personer. For perioden 1968-2004 var antallet personer 12858.

Gjennomsnittlig antall personbilpasseringer per døgn i år 2002 for den svensk-norske grensen var 23860, mens tilsvarende tall for grensen ved Töcksfors var 3000.

Antall värmlänninger som arbeidspendler til Norge var for år 2001 3023, mens antallet värmlänninger med lønnsinntekt i Norge for det samme året var 4835. Antall norske arbeidspendlere til Värmland var for det samme året 129. Värmland kommer som arbeidspendlerleverandør nummer 2 blant svenske län kun forbigått av Västra Götaland.

Utstillingen forteller også noe de fleste som har vært i Sverige de seneste årene, allerede vet, nemlig at Statoil finnes over hele Sverige. Videre får man vite at Schibsted er et av Sveriges største avisforetagender. Norges største kunstmuseum ledes av en svenske, mens Svenska Filminstitutet ledes av en nordmann.

Utstillingen forteller også om den havererte avtale mellom Telia og Telenor og om 40 % av Volvos aksjeiere som sa nei til én milliard kroner fra den norske stat.

Frihetsbegrepet

Idéhistoriker Quentin Skinner mener frihetsbegrepet er fattigere idag enn på 1700-tallet (Morgenbladet).

Nasjonalisme på norsk

Morgenbladet tar opp norsk nasjonalisme.

EU hails Turkey membership talks

EU har kommet frem til enighet om å starte medlemskapsforhandlinger med Tyrkia. (BBC)

Conservative Party Conference

De britiske konservative holder landsmøte. Full dekning av BBC.

Intellektuelle rettigheter

USAs aggresive internasjonale beskyttelse av intelLektuelle rettigheter setter nytt fokus på fundamentale forhold ved intellektuelle rettighter. (IHT.com)

USA krever sine intellektuelle rettigheter over hele verden

The Bush administration is aggressively pursuing a policy that will have effects for decades to come is little discussed: the enforcement of copyrights. (IHT.com)

October 03, 2005

Svenske Junilistan stiller til valg

Det nye svenske partiet Junilistan stiller til riksdagsvalget i Sverige. Junilistan har røtter som et protestparti som blant annet gikk kraftig imot at Sverige skulle innføre Euro. (SvD.se)

Vil ha online nyheter på lørdag

Di.se har forsøkt med bemanning på lørdager. Dette er blitt suksess, det viser seg at leserne vil ha nyheter på lørdag. (Di.se)


Hva mener du?

October 02, 2005

Introduksjon til den ”østerrikske” skole innen økonomifaget

Copenhagen Institutes seminar om det som kalles den østerrikske økonomiske skole fant sted nylig i Skovridderkroen i Charlottenlund i København. Foredragsholdere var professor dr. Hans-Hermann Hoppe fra Nevada Universitet ved Las Vegas og professor dr. Jörg Guido Hülsmann fra Universitetet i Angers – begge med tilknytning til Ludwig von Mises Institute i Auburn, Alabama.

Første foredrag var ved Hülsmann, og tema var naturlig nok en introduksjon til skolen. Foredraget begynte med en beklagelse over introduksjonen av matematikk i makroøkonomien – spesielt i form av økonometri. Ifølge foredragsholder har alle andre som kaller seg økonomer, falt fra ekte økonomisk vitenskap. Ifølge Hülsmann kunne den østerrikske skole betraktes som en Mercedes, mens de andre kunne betraktes som Fiater.

Den østerrikske skole avviser at man kan bruke matematiske modeller til å regne seg frem til hva som vil skje. Ifølge Hülsmann er den østerrikske skole løsningen for alle som rister på hodet av all troen på matematikk blant økonomer.

den østerrikske skoleIfølge Hülsmann er det flere linjer innen skolen – med Carl Menger som skolens far. Ifølge foredraget er det en linje som begynner med von Böhm-Bawerk, som er hovedlinjen. Se figur. Von Hayek, som er blitt tildelt ”nobelprisen” i økonomi, tilhører altså ifølge foredragsholder en sidelinje. Hülsmann mente det forsåvidt ikke var noe i veien med von Hayek, men at hans sidelinje var for smal på økonomi. Von Hayek – ble det sagt – publiserte sin siste bok om økonomi i 1941. Hvis nordmenn kjenner noe til den østerrikske skole, er det gjerne von Hayek de først og fremst kjenner til. Man kunne forstå på foredragsholder at dette var tilfelle ellers i Europa også. Ifølge Hülsmann ble Ludwig von MisesInstitute stiftet – tidlig på 1980-tallet – for å bøte på problemet med at oppmerksomheten rundt ”Hayek-linjen” hadde fjernet oppmerksomheten rundt økonomivitenskapen.

Foredraget fremstillet ikke hovedlinjen og den viktigste sidelinjen som komplett adskilte. Kirzner – i ”Hayek-linjen” – var student av von Mises. Derfor kunne man trekke en linje fra von Mises til Kirzner. På spørsmål om man ikke kunne trekke tilsvarende linje fra von Mises til von Hayek var svaret at von Hayek ikke kunne sies å være student av von Mises, da von Mises ikke ga ham noen form for opplæring. Det kan allikevel sies at von Mises påvirket von Hayek.

Hülsmann – som forøvrig er Mises-biograf – kunne fortelle endel om personene i ”hovedlinjen.” Han begynte med Menger og utgivelsen av Grundsätze der Volkswirtschaftslehre (Principles of Economics) i 1871. Her ble marginalverdiprinsippet lansert. Utgangspunktet er mennesker, og alt utledes derfra. Mengers teori om pengers opprinnelse ble omtalt. Penger har aldri oppstått som følge av noe politisk vedtak. Individuell handling har gjort at penger har vokst naturlig frem fordi indirekte utveksling er mere hensiktsmessig enn direkte utveksling. Sosiale institusjoner har vokst frem som følge av individuell handling.

Nestemann på listen over ”østerrikere” – som forøvrig også var østerriker – var von Böhm-Bawerk. Von Böhm-Bawerk var østerriksk finansminister fire ganger, ifølge Hülsmann. Han hadde 3 hovedbidrag til skolen. I Kapital und Kapitalzins (Capital and Interest) forklarte han blant annet at renten var en følge av at et gode er mere verdt idag enn det samme gode frem i tid. I sin kritikk av marxistisk teori tok von Böhm-Bawerk til motmæle mot at renten er et resultat avutnytting av arbeidere. Hvis renten var basert på utbytting, ville renten stige med økende antall arbeidere, og dét gjør den ikke. Det siste store bidraget var Power or Economic Law, hvor von Böhm-Bawerk kritiserte intervensjonistisk politikk.

Ifølge foredragsholder mente von Böhm-Bawerk at Joseph A. Schumpeter var hans skarpeste student, mens Ludwig von Mises var bedre istand til å analysere teoriene systematisk. Derfor vokste von Mises frem som den store av de to. Mises-familien kom fra Polen, og Ludwig von Mises’ bestefar støttet den videre utbredelse av tysk kultur på midten av 1800-tallet i Polen, da tysk kultur betød individuell frihet. Av naturlige årsaker var dette noe Ludwig von Mises måtte revidere i det 20. århundre.

Von Mises var først disippel av Carl Grünberg, som tilhørte den tyske historiske skole, som mente at historiefaget var en sidegren til økonomifaget. Siden ble von Mises en Mengerianer.

Blant von Mises’ verker er Theory of Money and Credit, som kom i 1912, Human Action, Socialism, som kom i 1922, og Theory of History. Han var i privat ansettelse hele sitt liv. Han jobbet riktignok ved et offentlig universitet i New York, men dét gjorde han gratis.

Von Mises reviderte Mengers verditeori. Menger mente at verdi ikke hadde noe med valg å gjøre, men dette var ifølge von Mises feil. Von Mises formulerte en idé om at forbrukerne er kapitalismens sanne fortjenestemottager. Han skrev også om økonomien i kjønnsrelasjoner.

Økonomisk frihet

Civita rapporterer om en rapport – fra over 50 tankesmier – som rangerer 127 land med hensyn på økonomisk frihet. Rapporten hevder blant annet at økonomisk frihet er 50 ganger mere effektiv enn demokrati i å sikre fred.

Farmann har tidligere omtalt Norge som ”verdens beste land” – også omtalt i forumet.

Fraktflyulykke ved Nairobi

Jomo Kenyatta International Airport gjenåpner efter ulykke igår (Independent Online).

Høyresiden manglet 4158 stemmer

Høyresiden med Erna Solberg i spissen manglet kun 4158 stemmer for å få stoppet en rød-grønn regjering. (NTB / Aftenposten.no) Farmann kommentar: Denne hårtynne marginen gjør høyresidens ignorering av FrP om mulig ennå mer utilgivelig. Det fremstår som åpenbart at et annonsert sterkt samarbeid med FrB ville vunnet valget for høyresiden.

Advarer mot norske aksjer

Fidelity advarer nå mot norske aksjer siden Oslo børsen har gått så kraftig. (VG.no)

October 01, 2005

Farmann kjører inn nytt publiseringssystem

Farmann kjører i disse dager inn vårt nye publiseringssystem på en ny server. Det tar noen dager å få dette helt ferdig og vi beklager at tjenesten kan være noe uryddig og at noen funksjoner ikke fungerer i denne perioden. Farmann har heller ikke sendt ut Farmann Newsletter for uke 38 og 39 på grunn av innkjøringen.

Teori & historie i et "østerriksk" perspektiv

Denne skribent var for kort tid siden på et seminar i København i regi av Copenhagen Institute om det som gjerne kalles den østerrikske økonomiske skole.

Ett foredrag handlet om praxeologi – eller den ”østerrikske” metode. Praxeologi er kort fortalt læren om menneskelig handling. Et annet foredrag handlet om teori og historie innen den ”østerrikske” skole. Begge foredrag ble holdt av professor dr. Hans-Hermann Hoppe.

Den østerrikske metode går ut på at man ikke kan eksperimentere for å finne ut om menneskelig handling fordi eksperimentene påvirker menneskene. Økonomisk vitenskap har lite med fysikkvitenskap å gjøre. Logikk ble satt opp mot fysikk i den forstand at man kan resonnere seg frem til praxeologiske lover, mens for å komme frem til fysiske lover må man utføre eksperimenter. En rekke eksempler på ”hypoteser” som det er meningsløst å teste i felten, ble trukket frem. Ett eksempel er at det ikke er mulig å fastsette priser uten et marked. Det kan man si forut for erfaringen – eller à priori. Denne ”à priori”-holdningen er kanskje det som andre økonomer har vanskeligst for å svelge. Det er imidlertid åpenbart at en ball ikke kan være helt rød og helt blå samtidig. Man trenger ikke utføre noe eksperiment for å bevise dette.

Uttrykket ”dét kunne jeg funnet ut uten å forske” har denne skribenten hørt minst én gang, og det foregår nok mye ”forskning” med støtte fra Norges forskningsråd hvor det søkes empirisk bevist eller motbevist teorier som det er ganske meningsløst å teste empirisk. Var forståelse for den østerrikske tankegang større, kunne vi kanskje spart oss for mye.

Ludvig Holbergs Erasmus Montanus ga en god beskrivelse på meningsløs resonnering:

En sten kan ei flyve. Mor Nille kan ei flyve. Ergo Mor Nille er en sten.

Ved å se på data kan man nok empirisk ”bevise” at New York Stock Exchange følger Oslo Børs, men det motsatte er nok mere nærliggende å tro. Det er som den store mester Ibsen sa – at når utgangspunktet er som galest blir resultatet orginalest.

Foredraget om teori og historie var ganske relatert til foredraget om praxeolgi. Et uttrykk som gikk mye blant noen av de danske tilhørerne var ”post hoc ergo procter hoc” – og dette betyr efter dette derfor på grunn av dette. Foredragsholder mente det er relativt enkelt å rapportere om historiens gang, men at tolkning av historien er ganske mye vanskeligere.

Foredragsholder trakk blant annet frem et eksempel med 3 variabler, nemlig levestandard, skattenivå og antall lovreguleringer. Alle disse variablene hadde relativt sett lavere verdi i det 19. århundre enn i det 20. Dette åpner for tolkningen at den høye levestandard er følge av det høye skattenivået og det høye antallet lovreguleringer. Her er det åpent for feiltolkninger. Ifølge ”østerrikerne” må man bruke teori for finne ut om man har med ”på grunn av” eller ”på tross av” å gjøre. Flere eksempler på feiltolkninger – ifølge foredragsholder – ble gitt.

Thorbjørn Jagland blir stortingspresident

TJ.jpg Thorbjørn Jagland blir ny stortingspresident. Carl I. Hagen forventes å bli visepresident melder NTB. "Jeg har stor respekt på Carl I. Hagen" sier Jagland til Redaksjon En på NRK onsdag 28 september. "Man kan ikke bare gjemme bort et parti med 20% av landets stemmer." sier han videre.



Les Farmann kommentar og livlig debatt om denne saken:

Farmann kommentar: Det kan virke som at Ap tar FrP på mer alvor en det den sittende regjeringen har gjort. Den pågående oppvasken i sittende regjering bør uansett endre med at noen hoder ruller. Gjennom å ikke gå i forhandling med FrP har sittende regjering satt landet på et rød-grønt spor de nærmeste fire årene. Et samarbeid med FrP kunne forhindret at dette skjedde, og det gjør saken nesten utilgivelig.

Kronikk: Drømmen om partistaten

- Av: Odd Gunnar Skagestad - Visse begreper og fenoméner som man trodde og håpet at man hadde gjort seg ferdig med, har en lei tendens til å dukke opp igjen og peke nese av oss. Det gjelder blant annet deler av den totalitære stats tankegods. Media kan til det kjedsommelige fortelle oss at i våre dager er det den såkalte nyliberalismen som gjelder og markedstenkningen som rår. Formynderstaten, for ikke å snakke om den totalitære stat, er et konsept som er parkert, nei dumpet - på historiens skraphaug. Og best som vi nesten begynner å tro på det, kryper Drømmen om Partistaten frem som et gufs fra en fortid spekket med skumle skrømt. Ett av de mest gjenstridige gjenferdene er myten om Det Statsbærende Parti.

Uttrykket ”Statsbærende parti” ble innført i det norske språk av Nasjonal Samling (NS) som hedersbetegnelse på seg selv, hvilket burde ha sikret det en urokkelig plass i historiens skammekrok. Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon er prisverdig tilbakeholden i sin omtale av dette særegne sosiopsykopatiske fenoménet, og nøyer seg med følgende presentasjon:

”Statsbærende parti. Under den tyske okkupasjon av Norge utferdiget Vidkun Quisling en ”lov om parti og stat” 12. mars 1942, hvor Nasjonal Samling etter tysk mønster ble kalt ”det statsbærende parti” i Norge. I denne sammenheng ble det også fastsatt straff for å krenke eller angripe partiet”.

Man skulle tro at vi var blitt kvitt denne vanskapningen da okkupasjonen tok slutt og NS gikk dukken i 1945. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Enkelte av de mer tilårskomne blant oss vil spesielt minnes at uttrykket gjorde en kortvarig gjesteopptreden i media på begynnelsen av 1960-tallet, da en yngre Høyre-politiker (navn behøver ikke nevnes her) kom i skade for å benytte det om Det Norske Arbeiderparti. Vedkommende ble omgående refset av eldre partikolleger for sin usømmelige tale – slik kunne man dog ikke omtale selv bitre politiske motstandere! – skjønt mannens unge alder jo var en formildende omstendighet.

Men utøy forgår ikke så lett. For politiske aktører og kommentatorer med sans for denslags, må uttrykket ”statsbærende parti” øyensynlig ha etterlatt en spesielt søt smak i munnen. En mersmak med residuale assosiasjoner til ansvar, autoritet og fremfor alt makt, et uttrykk med pirrrende overtoner av uhemmet maktkåtskap og maktutøvelse. Etter hvert som årene gikk gikk og den politiske arena ble stadig tettere befolket av stadig yngre og stadig mer historieløse aktører, skulle uttrykket for alvor krype ut av treverket og komme til en heder og verdighet som gammelnazzen bare hadde kunnet drømme om. Som visedikteren Otto Nielsen kunne ha sagt det: - ”He’s dead but he won’t lie down!”

En foreløpig kulminasjon kom da daværende sjefredaktør Steinar Hansson i Dagsavisen Arbeiderbladet 17. april 1999 fastslo at:

”For første gang i KrFs historie brukes nå vitterlig uttrykket ’statsbærende parti’ om egen partirolle. Flere ganger ble dette ordet – som nesten alltid har vært knyttet til Arbeiderpartiet – nevnt fra landsmøtets talerstol”.

Først Nasjonal Samling, så Arbeiderpartiet - og nå altså Kristelig Folkeparti! Det skulle imidlertid melde seg på flere liebhabere i konkurransen om å få smykke seg med det besnærende honnørordet. I artikkelen ”Høyre har røttene i behold” i siste nummer av tidsskriftet Minerva (nr. 03 - 2005), formidler Torbjørn Furulund det tradisjonelle, snusfornuftige og selvtilfredse bildet av partiet Høyre, et bilde som mange vil kjenne igjen og være vel vant til å forholde seg til. Et trygt og greit bilde. Med bakgrunn som leder i Høyres Studenterforbund må Furulund antas å ha rede på hva han skriver om.

Greit nok.

Derimot vil enkelte – vel også noen av partiets egne medlemmer og sympatisører – finne det mindre greit når artikkelforfatteren presterer å skrive følgende:

”Høyre tok i sin tidlige fase som politisk parti opp i seg arven fra embetsmannsstaten, nemlig å være det statsbærende parti i tråd med embetsmannstradisjonen, og på den annen – de næringsdrivendes parti i tråd med utviklingen av et kjøpmannsvelde og et økende antall industrieiere”.

Det er vanskelig å se hvordan partiet Høyre kan være komfortabel med et slikt selvbilde. Er det partiets dypere reflekser – en uforløst og underbevisst drøm om partistaten - som blottlegges? Eller er det kun tale om et utslag av språklig og begrepsmessig uformuenhet, - en bevisstløs og historieløs omgang med et ord man synes lyder kjekt? I så fall er det så man uvegerlig minnes Rolv Wesenlunds (eller var det Fleksnes’?) råd om å avstå fra ”å bruke fremmedord som man ikke er adekvat med”.

Om vi borer litt dypere i selve uttrykket ”statsbærende parti”, må det – for overhodet å ha noen mening - bety et politisk parti som påberoper seg å være statens fundament og bærebjelke. Altså: Hvis partiet svikter, raser hele staten sammen, - intet mindre! Historien kjenner få eksempler på slikt. Når for eksempel Nasjonal Samling påstod at det var et statsbærende parti, var det en gedigen bløff: Da NS forsvant, bestod vitterlig den norske stat fortsatt ...

Det nærmeste man kommer et virkelig statsbærende parti, var Det Allrussiske Kommunistparti, senere Sovjetunionens Kommunistparti (SUKP), som i 1922 sørget for å opprette Sovjetunionen (Unionen av Sovjetiske Sosialistiske Republikker, fork. USSR). Da SUKP i 1990-91 raknet for alvor, sprakk også USSR.

En interessant historie og et fascinerende tema, men vel noe fjernt fra det norske Høyres autoriserte selvforståelse?

Odd Gunnar Skagestad
Oslo, september 2005

Kommentar: Birkeland & Eyde

Av J.K. Baltzersen

Kristian Birkeland & Sam Eyde

Denne skribent var invitert til førpremière av Riksteatrets stykke ”Birkeland & Eyde.” Førpremièren var tirsdag kveld den 6. september, og det var den andre prøveforestillingen for en lukket krets. Forestillingen var for medlemmer av Den Polytekniske Forening med følge.

Arrangementet fant sted i Riksteatrets lokaler ved Gullhaug Torv i Nydalen, og det begynte klokken 1800. Det begynte med diverse taler, og denne delen var sterkt preget av fornavnsukultur. Denne skribent fikk for eksempel ikke med seg en eneste gang teatersjef Ellen Horn ble nevnt med efternavn. La gå at folk kan være på fornavn med hverandre i et miljø hvor de kjenner hverandre, men overfor et større publikum burde de klare å forholde seg til en annen standard.

Historiker Ole Johan Sagafos kunne i sin presentasjon fortelle at arbeidet med å få stablet Norsk Hydro på bena foregikk parallelt med de politiske forviklinger på den skandinaviske halvøy i 1905. På dagen da Karlstad-forhandlingene brøt sammen, var for eksempel Hydro-gründerne i Paris for å skaffe kapital fra Banque de Paris. Dette er et eksempel på at næringslivet går sin vante gang uavhengig av politikeres dagsorden. Sagafos ga også uttrykk for at hverken Norge eller Sverige var blant Europas fattigste land.

Regissør Fridjov Såheim kunne fortelle at stykket var ment å illustrere noe man ikke kan lese i bøker. Da er det forsåvidt litt paradoksalt at stykket kommer ut i bokform, men vi får kanskje la dét gå. Såheim kunne videre fortelle om ingeniøren Eyde og vitenskapsmannen Birkeland at de hadde overvunnet sin dødsangst ved at de klarte å bli større enn livet. I den forbindelse siterte han Strindberg, som visstnok hadde sagt at en kvinne kan gjøre seg udødelig ved å føde barn, mens en mann må føre en krig eller få en statue oppført efter seg. At Birkeland idag befinner seg på 200-seddelen er på sett og vis et bevis på at de lyktes med dette uten faktisk å føre en krig i bokstavelig forstand, noe som er en hedersbevisning til fredelig menneskelig skapertrang. Og så får det heller være at hvis noen hadde avbildet denne skribent på en pengeseddel med ”NOREGS BANK” påtrykt, ville vedkommende vært hjemsøkt inn i evigheten.

professor Kristian BirkelandAlle taler ble det omsider slutt på, og teatersalens dører ble åpnet for dem som ville gå inn ca. 20 minutter før forestillingen begynte klokken 1900. Ett tilfelle av ukulturen med å ha skyggelue på hele tiden, også innendørs, ble observert blant publikum. Hvorvidt foreldrene, som ikke satte foten ned for den slags eller ungdommen selv skal skyldes mest på skal vi la ligge. Vi kan kanskje være glad et vi ikke hadde et tilfelle av vinterlue om sommeren? Vi kan uansett konstatere at vi her ikke hadde noen voldsom kleskodeks. Den nevnte ungdommen tok av seg jakken under forestillingen, slik at han satt med t-skjorte. Å ta av seg jakken er visst mulig for ungdommen nå til dags, men hodeplagg skal alltid være på. Ja – nok om det.

Birkelands, Eydes og Hydros historie kjenner denne skribenten for lite til at han kan vurdere alt i forhold til historisk korrekthet. Det må også sies at det ikke er meningen at teaterstykket skal være en dokumentar. Der hvor det ikke tydelig fremgår noe annet i denne kommentaren, er det stykket som beskrives og ikke de faktiske historiske hendelser.

Stykket var i 2 akter og 27 scener. Det begynte med at Eyde kom vandrende på filmlerretet med sin flosshatt, og samtidig kom Eyde i omtrent det samme antrekket. Fosser – både i fri natur og lagt i rør – var noe av det som ble illustrert på lerretet, i tillegg til fabrikkanlegg, og noe av det første som ble vist var Eyde som snakket til en stor foss. Eyde hadde kjøpt fosser, men han visste ikke hva han skulle bruke dem til.

En ganske morsom scene er der hvor Birkeland skal demonstrere sin kanon ved å skyte en granat over hodene på publikum. Kanon kortsluttes, og Birkeland tror det hele er over.

Vi får innblikk i Eydes sidesprang og Birkelands forlovelse og påfølgende ekteskap. Konflikten mellom ekteskap og karrièren hos Birkeland begynner med at en reise til Notodden kommer i konflikt med selveste bryllupet. Eydes og Birkelands skilsmisser skildres med 2 senger ved siden av hverandre ved at bruddene utspilles med veksling mellom de 2 hendelsene. Når det gjelder Birkelands skilsmisse, snakker vi kanskje om et av de første tilfeller av det moderne fenomen med skilsmisse som følge av konflikt mellom jobb og familie. Eydes skilsmisse ble fremstillet som et oppgjør om sidesprang.

Konflikten mellom ingeniøren og forretningsmannen Eyde på den ene siden og vitenskapsmannen Birkeland på den andre var gjennomgående tema i hele forestillingen. Det begynte med at Eyde ville ha deleierskap i Birkelands oppfinnelse, og man kunne til og med få inntrykk av at han ville ha hele eierskapet. Eyde viste bak Birkelands rygg forrakt for hans ”nerver.” Eyde var rasende da han oppdaget at Birkeland hadde registrert patentet kun i sitt navn. Det ble da et brudd mellom Birkeland og Eyde, og Birkeland virkeliggjorde sin drøm om å reise til Egypt. Birkeland var oppgitt over bare å få smuler, mens han underveis tydelig var den som var opptatt av naturen som sådan, mens Eyde ville bygge noe.

ingeniør Samuel EydeBirkeland var den nasjonalsinnede. Han var mot den svensk, franske og tyske kapitalen. Eyde derimot var ikke nasjonalistisk i det hele tatt. En morsom scene var der hvor Eyde uttalte at kapitalen ikke kjenner noen grenser, og at Europa snart vil være ett land med én valuta.

Eydes avgang som generaldirektør ble skildret ved en scene hvor Marcus Wallenberg var oppgitt over at Birkeland ikke hadde fått noen nobelpris. Han undret over om Hydro hadde lagt press på Svenska Akademin for å forhindre at Birkeland fikk prisen. Wallenberg – sammen med de øvrige styremedlemmer ville så avskjedige Eyde, men de lot seg overtale til å la det se ut som Eyde trakk seg frivillig tilbake.

Dette var i 1917. I den samme scene kommer meldingen om at Birkeland var avgått ved døden i Tokyo på vei hjem fra Egypt. Dette var den ruten han måtte ta på grunn av den store krigen i Europa. Vi får vite at Birkeland var redd for å leve livet. Han døde 50 år gammel.


J.K. Baltzersen er sivilingeniør.

Mercedeser i Malawi

Samfunnsviter Atle Kvalvik kritiserer norsk bistandspolitikk i Dagbladet. (Dagbladet.no)

Ny nettugave av The Economist

Farmanns forbilde The Economist har byttet til et helt nytt publiseringsystem. Farmann er interessert av å høre synspunktet på det nye designet. The Economist - nytt design.