Kommentar: Birkeland & Eyde

Av J.K. Baltzersen

Kristian Birkeland & Sam Eyde

Denne skribent var invitert til førpremière av Riksteatrets stykke ”Birkeland & Eyde.” Førpremièren var tirsdag kveld den 6. september, og det var den andre prøveforestillingen for en lukket krets. Forestillingen var for medlemmer av Den Polytekniske Forening med følge.

Arrangementet fant sted i Riksteatrets lokaler ved Gullhaug Torv i Nydalen, og det begynte klokken 1800. Det begynte med diverse taler, og denne delen var sterkt preget av fornavnsukultur. Denne skribent fikk for eksempel ikke med seg en eneste gang teatersjef Ellen Horn ble nevnt med efternavn. La gå at folk kan være på fornavn med hverandre i et miljø hvor de kjenner hverandre, men overfor et større publikum burde de klare å forholde seg til en annen standard.

Historiker Ole Johan Sagafos kunne i sin presentasjon fortelle at arbeidet med å få stablet Norsk Hydro på bena foregikk parallelt med de politiske forviklinger på den skandinaviske halvøy i 1905. På dagen da Karlstad-forhandlingene brøt sammen, var for eksempel Hydro-gründerne i Paris for å skaffe kapital fra Banque de Paris. Dette er et eksempel på at næringslivet går sin vante gang uavhengig av politikeres dagsorden. Sagafos ga også uttrykk for at hverken Norge eller Sverige var blant Europas fattigste land.

Regissør Fridjov Såheim kunne fortelle at stykket var ment å illustrere noe man ikke kan lese i bøker. Da er det forsåvidt litt paradoksalt at stykket kommer ut i bokform, men vi får kanskje la dét gå. Såheim kunne videre fortelle om ingeniøren Eyde og vitenskapsmannen Birkeland at de hadde overvunnet sin dødsangst ved at de klarte å bli større enn livet. I den forbindelse siterte han Strindberg, som visstnok hadde sagt at en kvinne kan gjøre seg udødelig ved å føde barn, mens en mann må føre en krig eller få en statue oppført efter seg. At Birkeland idag befinner seg på 200-seddelen er på sett og vis et bevis på at de lyktes med dette uten faktisk å føre en krig i bokstavelig forstand, noe som er en hedersbevisning til fredelig menneskelig skapertrang. Og så får det heller være at hvis noen hadde avbildet denne skribent på en pengeseddel med ”NOREGS BANK” påtrykt, ville vedkommende vært hjemsøkt inn i evigheten.

professor Kristian BirkelandAlle taler ble det omsider slutt på, og teatersalens dører ble åpnet for dem som ville gå inn ca. 20 minutter før forestillingen begynte klokken 1900. Ett tilfelle av ukulturen med å ha skyggelue på hele tiden, også innendørs, ble observert blant publikum. Hvorvidt foreldrene, som ikke satte foten ned for den slags eller ungdommen selv skal skyldes mest på skal vi la ligge. Vi kan kanskje være glad et vi ikke hadde et tilfelle av vinterlue om sommeren? Vi kan uansett konstatere at vi her ikke hadde noen voldsom kleskodeks. Den nevnte ungdommen tok av seg jakken under forestillingen, slik at han satt med t-skjorte. Å ta av seg jakken er visst mulig for ungdommen nå til dags, men hodeplagg skal alltid være på. Ja – nok om det.

Birkelands, Eydes og Hydros historie kjenner denne skribenten for lite til at han kan vurdere alt i forhold til historisk korrekthet. Det må også sies at det ikke er meningen at teaterstykket skal være en dokumentar. Der hvor det ikke tydelig fremgår noe annet i denne kommentaren, er det stykket som beskrives og ikke de faktiske historiske hendelser.

Stykket var i 2 akter og 27 scener. Det begynte med at Eyde kom vandrende på filmlerretet med sin flosshatt, og samtidig kom Eyde i omtrent det samme antrekket. Fosser – både i fri natur og lagt i rør – var noe av det som ble illustrert på lerretet, i tillegg til fabrikkanlegg, og noe av det første som ble vist var Eyde som snakket til en stor foss. Eyde hadde kjøpt fosser, men han visste ikke hva han skulle bruke dem til.

En ganske morsom scene er der hvor Birkeland skal demonstrere sin kanon ved å skyte en granat over hodene på publikum. Kanon kortsluttes, og Birkeland tror det hele er over.

Vi får innblikk i Eydes sidesprang og Birkelands forlovelse og påfølgende ekteskap. Konflikten mellom ekteskap og karrièren hos Birkeland begynner med at en reise til Notodden kommer i konflikt med selveste bryllupet. Eydes og Birkelands skilsmisser skildres med 2 senger ved siden av hverandre ved at bruddene utspilles med veksling mellom de 2 hendelsene. Når det gjelder Birkelands skilsmisse, snakker vi kanskje om et av de første tilfeller av det moderne fenomen med skilsmisse som følge av konflikt mellom jobb og familie. Eydes skilsmisse ble fremstillet som et oppgjør om sidesprang.

Konflikten mellom ingeniøren og forretningsmannen Eyde på den ene siden og vitenskapsmannen Birkeland på den andre var gjennomgående tema i hele forestillingen. Det begynte med at Eyde ville ha deleierskap i Birkelands oppfinnelse, og man kunne til og med få inntrykk av at han ville ha hele eierskapet. Eyde viste bak Birkelands rygg forrakt for hans ”nerver.” Eyde var rasende da han oppdaget at Birkeland hadde registrert patentet kun i sitt navn. Det ble da et brudd mellom Birkeland og Eyde, og Birkeland virkeliggjorde sin drøm om å reise til Egypt. Birkeland var oppgitt over bare å få smuler, mens han underveis tydelig var den som var opptatt av naturen som sådan, mens Eyde ville bygge noe.

ingeniør Samuel EydeBirkeland var den nasjonalsinnede. Han var mot den svensk, franske og tyske kapitalen. Eyde derimot var ikke nasjonalistisk i det hele tatt. En morsom scene var der hvor Eyde uttalte at kapitalen ikke kjenner noen grenser, og at Europa snart vil være ett land med én valuta.

Eydes avgang som generaldirektør ble skildret ved en scene hvor Marcus Wallenberg var oppgitt over at Birkeland ikke hadde fått noen nobelpris. Han undret over om Hydro hadde lagt press på Svenska Akademin for å forhindre at Birkeland fikk prisen. Wallenberg – sammen med de øvrige styremedlemmer ville så avskjedige Eyde, men de lot seg overtale til å la det se ut som Eyde trakk seg frivillig tilbake.

Dette var i 1917. I den samme scene kommer meldingen om at Birkeland var avgått ved døden i Tokyo på vei hjem fra Egypt. Dette var den ruten han måtte ta på grunn av den store krigen i Europa. Vi får vite at Birkeland var redd for å leve livet. Han døde 50 år gammel.

J.K. Baltzersen er sivilingeniør.

Share
This entry was posted in Kommentar, Kultur. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.