Thorbjørn Jagland blir stortingspresident

TJ.jpg Thorbjørn Jagland blir ny stortingspresident. Carl I. Hagen forventes å bli visepresident melder NTB. “Jeg har stor respekt på Carl I. Hagen” sier Jagland til Redaksjon En på NRK onsdag 28 september. “Man kan ikke bare gjemme bort et parti med 20% av landets stemmer.” sier han videre.

Les Farmann kommentar og livlig debatt om denne saken:


Farmann kommentar: Det kan virke som at Ap tar FrP på mer alvor en det den sittende regjeringen har gjort. Den pågående oppvasken i sittende regjering bør uansett endre med at noen hoder ruller. Gjennom å ikke gå i forhandling med FrP har sittende regjering satt landet på et rød-grønt spor de nærmeste fire årene. Et samarbeid med FrP kunne forhindret at dette skjedde, og det gjør saken nesten utilgivelig.

Share
This entry was posted in Politikk. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.

7 Comments

  1. Posted 1 October, 2005 at 10:57 pm | Permalink

    Tror nok egentlig Jagland som stortingspresident kun skyldes at da slipper Bulke-Jens å ta ham med i regjeringen. Det hadde nok blitt problematisk å hoppe over Jagland i regjeringskabalen om han ikke hadde hatt noe annet å drive med. Og det tror jeg nok ikke Bulke-Jens har særlig lyst til.

  2. PAR
    Posted 1 October, 2005 at 11:17 pm | Permalink

    Jagland til presidentskapet er opplagt en del av regjeringskabalen. Det er også vanskelig å komme utenom Hagen, som vant en brakseier på borgerlig side, mens Høyre var den store taperen. Høyre dristet seg ikke til å lansere egen statsministerkandidat, men tviholdt på Bondevik.
    Dette var nok ikke noen smart strategi. Men Erna Solberg kommenterte etterpå at når de mistet så mange stemmer til FrP var det et tegn på at velgerne ønsket mer høyrepolitikk.
    Ja, så flott da. Men hva med å innse dette før valget, og åpne for å ta med FrP i en regeringskabal, og bare si “take it or leave it” til Bondevik? Hvis Bodevik da hadde skjønt hvor landet lå ville MULIGENS Hagen ha avlyst Bondevik-jakten, for den ble jo motivert av sistnevntes uforsonlige linje.
    I stedet for klarte Høyre å rote dette skikkelig til, og fikk selvsagt som fortjent, men allikevel, skal vi tilgi Høyre for ikke å skjønne det opplagte? De måtte ha gått til valg på at FrP skulle bli invitert inn i varmen, om det skulle være noe håp om å beholde flertallet.
    Hvordan kunne de unngå å innse dette, og det gjelder også de andre to regjeringspartiene?
    Ubegripelig.
    Det gis ikke poeng for å skjønne ting først etter at det er for sent.
    Men nå virker det som om Høyre er parat til å ofre Inge Lønning som kandidat til visepresidentvervet, og i stedet støtte Hagens kandidatur. Ikke et sekund for tidlig, veien til regjeringsmakt går ikke lenger gjennom KrF anført av den fundamentalistiske Høybråten, KrF ble halvert denne gangen. Veien til regjeringsmakt går nå gjennom å blidgjøre FrP.

  3. Pleym
    Posted 1 October, 2005 at 11:20 pm | Permalink

    Veien til regjeringsmakt går gjennom å blidjøre FrP?

    Erna Solberg sa i valgkampen, på spørsmål om H og FrP bør søke sammen, at dette både
    beror på matematikk og politikk.

    FrP er for ustabile til å ha et regjeringssamarbeid med. De svikter sitt eget
    program (barnehaveforliket, nedsalg av statlige eierandeler i næringslivet).

    I Oslo gjorde H det flere nå ber dem gjøre på riksplan; byttet ut KrF/V med FrP.
    Resultatet ble (som Erna påpeker) et regjeringssamarbeid i mindretall, der hele
    flertallet ligger til venstre for regjeringen. Det betyr at i alle saker der
    opposisjonspartiene er enige seg imellom, blir regjeringen (byrådet) nedstemt.

    I Oslo kan ikke FrP drive egen politikk på: skjenkeregler, byfornyelse,
    integrering/innvandring, privatisering, kollektivtrafikk, bompenger osv osv osv.

    Hvordan ville dette sett ut på riksplan, tro?

  4. Hans Jørgen Lysglimt
    Posted 1 October, 2005 at 11:26 pm | Permalink

    De tabbene Høyre har gjort er nærmest utilgivelige. Spørsmålet er om partiet Høyre er tjent med å la alle de hoder rulle som burde rulle, eller om de ser seg nødt til å beholde sine sentrale krefter. Det utrolige er at Erna Solberg virker som hun mener hun har vært “ansvarlig” selv når falitten er åpenbar.
    Det som er spennende er jo at dette kan bli Venstres store sjanse. Sponheim mener dette er en historisk mulighet for Venstr til igjen å bli det store ansvarlige partiet på høyresiden. Spørsmålet er vel om det finnes nok høykaliber folk ned i rekkene hos Venstre som kan fylle possisjonene.

  5. Hans J. Lysglimt
    Posted 1 October, 2005 at 11:31 pm | Permalink

    Sponheim mener Venstre skal bli størst:
    http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5105055.html

  6. Morten Fjeldberg
    Posted 4 October, 2005 at 6:42 pm | Permalink

    Høyre har tross alt mer til felles med FrP enn med KrF og Venstre.

    Hva er det viktigste, posisjoner eller politikk?

    I de kommuner hvor FrP er med i styringen har de vist seg meget ansvarlige og jeg er ikke i tvil om at FrP får flere ordførere ved valget 2007.

    FrP er enige med Høyre i at det er behov for flere skattelettelser og at vi må legge mer vekt på frihandel og ikke kun ensidig bistand. Dessuten når det gjelder reformer av offentlig sektor, reformer i arbeidslivet og i landbrukspolitikken er FrP mer på linje med Høyre.

  7. P.A.Rønning
    Posted 5 October, 2005 at 1:44 am | Permalink

    Pleym spør hvordan Oslo-modellen vil se ut på riksplan. Jeg vil si akkurat som den avgående regjering. Den hadde ikke noe selvstendig flertall, men måtte basere seg på FrP eller AP for å få statsbudjsettet i havn. Jeg er rimelig trygg på at de andre regjeringspartiene ville ha vurdert å ta med FrP i stedet for å tape taburettene, om Høyre hadde satt hardt mot hardt.
    Uansett hvor mange bombastiske uttalelser de tre partiene har kommet med – når det gjelder å beholde makten svelger de kameler, til og med FrP-kamelen. Problemet er bare at de bommet på strategien denne gangen. De trodde vel at en økonomi i fremgang skulle redde dem slik at Bondevik kunne fortsette. Det kunne holdt, men da måtte de tatt FrP inn i varmen. Ikke glem at FrP for det meste var en de facto del av regjeringens parlamentariske grunnlag, men de ble ikke straffet for det! De vant jo en brakseier. Siden FrP feide vekk all motstand, kanskje velgerne trodde at FrP vil føre mer Høyrepolitikk enn Høyre? Høyre fikk svidd seg litt her, og det var til pass. KrF ble halvert, og det svekket grunnlaget for fundamentalisten Høybråten. La oss håpe at vi slipper å forholde oss til KrF til de grader heretter.

    MVH
    PAR