Introduksjon til den ”østerrikske” skole innen økonomifaget

Copenhagen Institutes seminar om
det som kalles den østerrikske økonomiske skole fant sted nylig i Skovridderkroen i Charlottenlund i København.
Foredragsholdere var professor
dr. Hans-Hermann Hoppe
fra Nevada Universitet ved Las Vegas og professor dr. Jörg Guido Hülsmann
fra Universitetet i Angers – begge med tilknytning til Ludwig von Mises Institute i Auburn, Alabama.

Første foredrag var ved Hülsmann,
og tema var naturlig nok en introduksjon til skolen. Foredraget begynte med en
beklagelse over introduksjonen av matematikk i makroøkonomien – spesielt i form
av økonometri. Ifølge foredragsholder har alle andre som kaller seg økonomer,
falt fra ekte økonomisk vitenskap. Ifølge Hülsmann
kunne den østerrikske skole betraktes som en Mercedes, mens de andre kunne
betraktes som Fiater.

Den østerrikske skole avviser at man kan bruke matematiske
modeller til å regne seg frem til hva som vil skje. Ifølge Hülsmann
er den østerrikske skole løsningen for alle som rister på hodet av all troen på
matematikk blant økonomer.

den østerrikske skoleIfølge Hülsmann er det flere
linjer innen skolen – med Carl Menger som skolens far. Ifølge foredraget er det
en linje som begynner med von Böhm-Bawerk, som er
hovedlinjen. Se figur. Von Hayek, som er blitt
tildelt ”nobelprisen” i økonomi, tilhører altså ifølge foredragsholder en
sidelinje. Hülsmann mente det forsåvidt
ikke var noe i veien med von Hayek, men at hans
sidelinje var for smal på økonomi. Von Hayek – ble
det sagt – publiserte sin siste bok om økonomi i 1941. Hvis nordmenn kjenner
noe til den østerrikske skole, er det gjerne von Hayek
de først og fremst kjenner til. Man kunne forstå på foredragsholder at dette
var tilfelle ellers i Europa også. Ifølge Hülsmann
ble Ludwig von MisesInstitute stiftet – tidlig på 1980-tallet – for å bøte på
problemet med at oppmerksomheten rundt ”Hayek-linjen”
hadde fjernet oppmerksomheten rundt økonomivitenskapen.

Foredraget fremstillet ikke
hovedlinjen og den viktigste sidelinjen som komplett adskilte.
Kirzner – i ”Hayek-linjen”
– var student av von Mises. Derfor kunne man trekke
en linje fra von Mises til Kirzner.
På spørsmål om man ikke kunne trekke tilsvarende linje fra von Mises til von Hayek var svaret at
von Hayek ikke kunne sies å være student av von Mises, da von Mises ikke ga ham
noen form for opplæring. Det kan allikevel sies at von Mises
påvirket von Hayek.

Hülsmann – som forøvrig er Mises-biograf – kunne fortelle endel
om personene i ”hovedlinjen.” Han begynte med Menger og utgivelsen av Grundsätze der Volkswirtschaftslehre
(Principles of Economics)
i 1871. Her ble marginalverdiprinsippet
lansert. Utgangspunktet er mennesker, og alt utledes derfra. Mengers teori om pengers opprinnelse ble omtalt. Penger har aldri oppstått som følge av noe politisk vedtak. Individuell handling har gjort
at penger har vokst naturlig frem fordi indirekte utveksling er mere hensiktsmessig enn direkte utveksling. Sosiale
institusjoner har vokst frem som følge av individuell handling.

Nestemann på listen over ”østerrikere” – som forøvrig også
var østerriker – var von Böhm-Bawerk. Von Böhm-Bawerk var østerriksk finansminister fire ganger,
ifølge Hülsmann. Han hadde 3 hovedbidrag til skolen.
I Kapital und Kapitalzins (Capital and Interest) forklarte han blant annet at renten var en
følge av at et gode er mere verdt idag
enn det samme gode frem i tid. I sin kritikk av marxistisk teori tok von Böhm-Bawerk til motmæle mot at renten er et resultat avutnytting av arbeidere. Hvis renten var basert på utbytting, ville renten stige
med økende antall arbeidere, og dét gjør den ikke.
Det siste store bidraget var Power or Economic Law, hvor von Böhm-Bawerk kritiserte intervensjonistisk politikk.

Ifølge foredragsholder mente von Böhm-Bawerk at Joseph A. Schumpeter var hans skarpeste student,
mens Ludwig von Mises var
bedre istand til å analysere teoriene systematisk.
Derfor vokste von Mises frem som den store av de to. Mises-familien kom fra Polen, og Ludwig
von Mises’ bestefar støttet den videre utbredelse av tysk
kultur på midten av 1800-tallet i Polen, da tysk kultur betød
individuell frihet. Av naturlige årsaker var dette noe Ludwig
von Mises måtte revidere i det 20. århundre.

Von Mises var først disippel av
Carl Grünberg, som tilhørte den tyske historiske
skole, som mente at historiefaget var en sidegren til økonomifaget. Siden ble
von Mises en Mengerianer.

Blant von
Mises’ verker er Theory of Money
and Credit
, som kom i 1912, Human Action,
Socialism, som kom i 1922, og Theory of History. Han var i privat ansettelse hele sitt
liv. Han jobbet riktignok ved et offentlig universitet i New York, men dét gjorde han gratis.

Von Mises reviderte Mengers verditeori. Menger mente at verdi ikke hadde noe
med valg å gjøre, men dette var ifølge von Mises
feil. Von Mises formulerte en idé om at forbrukerne
er kapitalismens sanne fortjenestemottager. Han skrev også om økonomien i
kjønnsrelasjoner.

Share
This entry was posted in Økonomi. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.