Nobels fredspris 2005 går til IAEA og Mohamed ElBaradei

Nobelkomiteen har besluttet å gi årets fredspris delt til International Atomic Energy Agency IAEA og dets generaldirektør Muhamad ElBaradei.

Farmann kommentar: Det er gledelig at prisen gis til IAEA og ElBaradei. Verden har vært heldig som har blitt forskånet for bruk av atomvåpen siden 1945. En lang rekke stater har siden anskaffet atomvåpen og det er realistisk sett bare et tidsspørsmål når de vil bli brukt igjen. Flere eksperter mener også det kun er et tidsspørsmål før en terroristgruppe lykkes i å sprenge en skitten bombe. Vi ser frem imot debatten som nå kommer om atom spørsmålene og håper debatten vil ta opp kontroversielle temaer som Irans, Pakistans, Nord Koreas og Israels atomvåpen. Vi håper debatten også vil belyse den viktige og nyttige funksjon som atomenergi fyller.

Share
This entry was posted in Utenriks. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.

13 Comments

  1. P.A.Rønning
    Posted 7 October, 2005 at 12:36 pm | Permalink

    Kommentaren hevder: Håper debatten vil ta opp kontroversielle temaer som Irans, Pakistans, Nord Koreas og Israels atomvåpen.
    De tre førstnevnte er atomvåpen i hendene på totalitære regimer. Vi må kanskje foreløpig unnta Pakistan, som fortsatt til en viss grad er vest-orientert, og ikke har konvertert til en islamistisk stat a la Iran. Men det kan komme før vi aner det. Det vi har å frykte er at totalitære regimer tar i bruk atomvåpen for å bekjempe Vesten. Hvordan kommer man så på den ideen å inkludere Israel i dette selskapet? Er Israel en slik totalitær stat som truer Vesten? Det er noe oppsiktsvekkende at Farmann, som jeg trodde sto på frihetens side slår sammen Israel med de ovennenvnte bandittstatene! Israel har sine atomvåpen av en grunn: For å forsvare seg mot slike bandittstater som de av Farmann blir slått sammen med.
    Bandittene skal vite hva de risikerer om de prøver seg på et kjernefysisk eventyr, derfor har Israel slike våpen.

    La meg si at det gode gamle Farmann ALDRI ville ha foretatt en slik sammenblanding av frie og totalitære stater, og anvendt en argumentasjon a la det vi kan forvente fra Nei Til Atomvåpen. Betyr dette at nye Farmann er plassert med en fot på venstresiden?
    Hvis det er tilfelle, opphører bladets lesverdighet er jeg redd.

    IAEA og El Baradei representerer det rene prat, Nord-Korea vil ikke avskaffe sine våpen som følge av slikt pjatt, det vil heller ikke Iran. Banditter bare ler av slikt, selv om de kanskje utad legger ansiktet i alvorlige folder. Det er erketypisk av Nobelkomiteen å dele ut fredsprisen til slike irrelevante aktører. Skjønt, vi skal kanskje være glade for at vi ikke ble påført den skammen som en ny “Arafat-utdeling” ville medført.

    Bandittstater må nedkjempes med våpen, ikke med mat (for å døyve sult pga egen feilslått politikk), ettergivenhet, konsesjoner og Chamberlainsk appeasement. Også Farmann må vite dette, det er først når kreftsvulsten er borte at pasienten blir frisk. Å tro på fred så lenge slike regimer som Iran og Nord-Korea eksisterere er å tro på julenissen.
    Om terrorister planlegger forsøk på å sprenge en skitten bombe vil ikke en prate-organisasjon hindre dette. Det eneste som hindrer dette er med makt å sette ut av spill slike regimer som støtter og gir næring til terroristgrupper. Les: Iran.

    MVH
    PAR

  2. Morten Fjeldberg
    Posted 7 October, 2005 at 7:51 pm | Permalink

    Fredsprisen er gledelig, og ElBaradei er en durkdreven diplomat og jurist som tør å prate regimer midt imot.

    Er litt skremt av at USA med det reaksjonære regimet i Washington skal forsøke seg på en ny aksjon mot Iran og Nord-Korea.

    Jeg støttet aksjonen mot Irak, nettopp for å kvitte seg med Saddam Hussein, men vi må ta lærdom av det opprøret som nå eksisterer i Irak. Bush hadde ingen planer for tiden etter krigen og etter at Hussein var styrtet. Skal USA innlede en aksjon mot iran vil Irak fortone seg som en søndagsskole.

  3. Baltzersen
    Posted 7 October, 2005 at 10:07 pm | Permalink

    Hr. Redaktør,

    I likhet med Fjeldberg støttet jeg Irak-operasjonen, men på et tidspunkt – og det er vanskelig å gjøre rede for akkurat når dette var – kom jeg til at den operasjonen ikke burde vært gjennomført.

    Et prinsipp om at alle har rett til frihet er vanskelig å være uenig i, men det ”konservative” eller neokonservative D.C.-regimets visjoner om å velte det ene regimet efter det andre kan også lett sees i lys av et Goldwater-sitat:

    A government that is big enough to give you all you want is big enough to take it all away.

    Mange på høyresiden snakker så flott om ”checks and balances” – eller maktens begrensning og fordeling, som man fortsatt kan si på norsk – mens når det kommer til alle verdens regimer kan man ha én makt som skal kunne avsette regimer helt efter eget forgodtbefinnende – spesielt hvis denne ene makten er et GOP-regime i Washington D.C. Husk at det var nettopp en GOP-president som avskaffet den opprinnelige amerikanske føderalisme ved en ”borgerkrig.”

    Det er mye ondskap i denne verden, men én verdslig makt som kan avskaffe all ondskap, er neppe ønskelig. Det er noe wilsoniansk over dette demokratikorstoget, og det var en tid da Woodrow Wilson ble regnet for å være alt annet enn hjemmehørende på høyresiden.

    J.K. Baltzersen

  4. P.A.Rønning
    Posted 8 October, 2005 at 12:26 pm | Permalink

    Re Morten Fjelberg:
    Hva kan man si om IAEA? De “renvasket” Saddams atomvåpenprogram på 80-tallet, og ble tom. infiltrert av Saddams egne eksperter, senere har de renvasket Iran, samtidig som den viser total unnfallenhet ovenfor Korea.
    Men det er ikke overraskende, fredprisen har etter hvert god tradisjon for å gå til slike irrelevante aktører.
    Kravet synes å være at så lenge prisen er politisk korrekt (dvs.: har støtte blant de venstreintellektuelle) så er alt fryd og gammen.
    “El Baradei er en durkdreven diplomat og jurist som tør å prate regimer midt imot.”.
    Nettopp, dette samsvarer eksakt med mine observasjoner: “Prate”.
    Det er kanskje litt av interesse å vite hva Fjelberg mener med “det reaksjonære regimet i Washington”? Hva betyr “reaksjonært” her? Dette er jo intet mindre enn retorikk med avstamning fra den kalde krigen, dette er kommunist-regime-lingo. Betyr dette at det tidligere liberal-konservative Farmand nå har forfalt til venstreintellektuelt nivå?
    Det hadde gjort seg med litt mer fundamentale begrunnelser for slike karakteristikker.
    Jeg vil minne om at karakteritikk og argumentasjon er to forskjellige ting. Man må gjerne karakterisere for å krydre en argumentasjon. Men stående alene virker karakteristikker noe hjelpeløse: “Jeg har ingen argumentasjonsrekke, så jeg må kaste knallskudd og røykbomber.”

    Og: Hva var begrunnelsen for å slå det demokratiske og frie Israel sammen med de bandittstatene som kommentaren slår Israel sammen med? Har ikke Framanns lesere krav på å få slike begrunnelser?? Er det nok å velte sine fordommer ut over leserne gjennom negative karakteristikker?

    MVH
    PAR

  5. P.A.Rønning
    Posted 8 October, 2005 at 12:47 pm | Permalink

    Herr Redaktør,
    Re Balterzen:
    Jeg er langt på vei enig i denne kommentaren. Jeg observerer dog ingen “krig mot terrorisme”, jeg observerer kun krig mot militant islam, en krig som forøvrig er erklært av de militante.
    Det er vel neppe riktig at USA avsetter regimer etter “forgodtbefinnende”. Irak må etter min mening oppfattes som en aksjon mot et regime som truet USA’s og USA’s viktigeste allierte i Midtøsten, dvs. Israels sikkerhet. Saddam Hussein var definitivt delaktig i militant islams krigføring mot vestlige (og israrelske) interesser. Han ga større pengebeløp til familiene til selvmordsbomberne, og på den måten både gav han tilkjenne hvor han sto politisk og strategisk, samt at han på denne måten oppfordret til denne type aktivitet. Det står heller ikke til å nekte at han gasset ihjel kurdere, så han hadde MØV på det tidspunktet. Det er derfor ikke galt å anse Saddam som en trussel mot Vesten.

    Men i krigen mot militant islam er det store muligheter for at Irak var et sidespor.
    Den harde kjerne sitter i Iran. Iran støtter militante angrep mot vestlige og israelske mål, de birdrar med ideologisk støtte, penger og “safe havens”. De militantes krigføring kan simpelt hen ikke stoppes før deres ideologiske fedreland settes ut av spill. Iran vil bløffe og bedra om sitt atomprogram, de vil love og lyve, i god muslimsk tradisjon.
    Mot dette nytter ikke pratet til folk som El Baradei og ineffektive FN-organisasjoner som IAEA. FN er en gjennom korrupt prateklubb der verdens totalitære regimer har sitt mikrofonstativ. Det kan derfor passe å sluse fredsprisen i den retningen. Den prisen kan uansett ikke bli ytterligere skandalisert.

    SÅ om USA angriper et regime er det fordi regimet er fiendlig innstilt, og deltar aktivt i militante anslag mot vesten. Dette er ikke “etter forgodtbefinnende”, det er for å eliminere en åpenbar trussel. For den del kunne også Adolf Hitler vært eliminert om Europa hadde lyttet til de få kritiske røstene som var midt på 30-tallet. Da hadde vi ikke fått WWII og kommunistisk maktovertagelse i øst-europa.

    MVH
    PAR

  6. Morten Fjeldberg
    Posted 8 October, 2005 at 2:19 pm | Permalink

    Re: PAR

    Jeg tror nok ikke herr PAR kjenner meg særlig godt. Å si at jeg er tilnærmet kommunist er å skyte langt over mål, tvert imot definerer jeg meg som liberaler.

    IAEA har overhodet ikke frikjent Iran eller Nord-Korea, tvert i mot legger de betydelig press på landene, men de velger en annen strategi enn de meget konservative kreftene rundt president Bush. Det må være lov å velge en slik strategi ftremfor å invadere og bombe landet sønder og sammen.

    Jeg mener at regimet som nå styrer USA er reaksjonært. GOP har presidentembete, flertallet i Kongressen og deres forbundsfeller har makten i Høyesterett. Mener du at Cheney, Ashcroft, Rumsfeld, Wolfowitz ikke er neokonservatiove hauker, ser du verden gjennom andre brilleglass enn mine. Deres doktrine skiller seg sterkt fra Clinton som etter min mening er en av de beste presidenter USA har hatt.

    Jeg håper vi for fremtiden kan ha noe mer siviliserte debatter på Farmann, som skal være åpent for alle, uten å ty til negative karakteristikker.

    M v h

    Morten Fjeldberg
    medlem av redaksjonen

  7. P.A.Rønning
    Posted 8 October, 2005 at 8:10 pm | Permalink

    Jeg har overhodet IKKE sagt at herr Fjelberg er kommunist. Jeg refererer kun til hans utsagn “det reaksjonære regimet i Washington”, og påpeker at dette er en typisk karakteristikk benyttet at kommunistregimene da de eksisterte. Dette er det ikke noen tvil om.

    Herr Fjelberg kaller seg liberaler, det blir vel et definisjonsspørsmål. Hvis han mener den amerikanske forståelsen av ordet er jeg enig. “Liberal” i USA betyr tilnærmet sosialdemokratisk, dvs. man ser staten som en betydelig aktør i samfunnet. “Big Government” er typisk liberal. Alle amerikanske venstreintellektuelle hører til der, i akademia og i media.

    Jeg skjønner det slik at Fjelberg mener GOP er reaksjonært, hans typesetting peker på det. “Neokonservative hauker” er den typiske måten for venstresiden å karakterisere på. Men dette er fortsatt bare karakteristikker med negativt fortegn, og ingen argumentasjon.
    Venstreintellektuelle tyr ofte til slike karakteristikker i debatter, de anser det ikke nødvendig å drøfte problemstillingene dypere enn dette. Men la meg si klart ifra om at jeg føler det adskillig mer betryggende med “hauk” enn med “due” stilt overfor totalitære regimer.

    Tillat meg å avvike sterkt fra Fjelbergs kåring av USA’s beste president. Det var Reagan som klarte å få Libyas Ghadaffi til å tenke seg om en gang til og gi opp sin støtte til terrorister. Det var Reagan som demonstrerte for Sovjetunionen at USA hadde et teknologisk forsprang som ville eliminere trusselen fra ballistiske atomraktetter. Det kaltes Strategic Defence Initiative. Venstresiden hylte som STUKNE GRISER over dette, for når USA ville forsvare seg på denne måten var de “krigshissere”. I forhold til Reagan var ikke Clinton annet enn en enkel horebukk. Han kan kanskje få poeng for å kunne spille saksofon.
    Ellers var Clintons typiske reaksjonsmøster overfor islamistiske angrep: “La oss nå for all del ikke overreagere”. Slike anslag skjedde også i hans tid. Han trodde sikkert at om man ikke “overreagerte” ville islamistene roe seg ned. Jo takk.

    Forøvrig må jeg bare fastholde at IAEA ikke klarer å prate Nord-Korea og Iran fra å droppe sine atomvåpen. IAEA er en arm av en gjennom korrupt prateklubb kalt FN, som forlengst har utspilt sin rolle og som ikke har annen misjon enn å være den debattklubb for regimer som Cuba, Iran Syria osv, der disse kan få luftet sitt hat mot vestlige verdier, og USA i særdeleshet. Hvor mange vellykkede “FN-aksjoner” kan vi registrere?? Det eneste man klarer er å bruke penger og snakke, og leve et behagelig diplomatliv.

    MVH
    PAR

  8. Hans Jørgen Lysglimt
    Posted 9 October, 2005 at 8:53 pm | Permalink

    Vi konstaterer at Israels innehav av kjernevåpen er kontroversielt. Det betyr ikke at vi på generelt grunnlag sammenligner Israel med de andre nevnte stater.

    Staten Israel er uansett en sterk statsmakt, og bør som sådan bli analyserert med kritiske øyne. Spesielt om eller når denne statsmakt har atomvåpen som ikke gjøres rede for, er dette problematisk. Ingen ytre eller historiske omstendigheter kan gi en statsmakt et carte blanche.

  9. J.E.Boge
    Posted 9 October, 2005 at 9:04 pm | Permalink

    Herr Redaktør

    Jeg ble lettet da IAEA og Mohamed ElBaradei fikk Fredsprisen, og ikke Bono. Ellers synes jeg J.K Baltzersens kommentar er den mest reflekterte så langt. Tanken om at Vesten skal ”frigjøre” resten er svært upraktisk, men også svært farlig. Slike kriger kan lett legitimere stadig større og mer omfattende statsapparater i Vesten, og dermed står vi i fare for å bli totalitære stater selv. Som Randolph Bourne sa i 1918:

    War is the health of the state

    Nå er det også slik at en krig mot noe så udefinerbart som ”militant Islam” eller ”terrorisme” aldri kan nå sitt mål, både fordi disse begrepene er vage, men også fordi gruppene en kjemper mot i stor grad opererer asymmetrisk. Kampen mot terror-spøkelset er som kampen mot ondskap, den kan ikke vinnes.

    J.E. Boge

  10. Baltzersen
    Posted 9 October, 2005 at 9:26 pm | Permalink

    Hr. Redaktør,

    Bevisene for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen i tiden forut for invasjonen er i beste fall svake. Nå kan man jo si at man ikke kan vite slikt sikkert.

    Prinsippet om å angripe stater som man mistenker kan komme til å gå til angrep på en selv, er også et farlig prinsipp. Hvis et slikt prinsipp var blitt anvendt av Staten mot familier, individer, bedrifter og andre private organisasjoner, ser man kanskje enklere hvor farlig prinsippet er.

    Det er også et viktig poeng at Amerikas Forente Stater nok ikke ville gått til angrep på en stat som var istand til å gå til motangrep med masseødeleggelsesvåpen. Nettopp derfor vil vi neppe se et angrep mot Nord-Korea.

    Jeg er helt enig i at Hitler kunne og burde vært unngått. 9. april kunne også vært unngått gitt Hitler, men norske politikere ville ikke høre på de sterke anmodninger som blant annet Kong Haakon kom med.

    Vi har sterke grunner til å være svært takknemlige overfor Amerikas Forente Stater på grunn av den støtten som ble gitt under den annen verdenskrig og forsåvidt også under den kalde krigen.

    Vi må imidlertid kunne komme med kritikk. USA lever ihvertfall ikke efter regelen om ukritisk støtte til evig tid – i og med at man ikke viser denne type takknemlighet overfor Frankrike, som ga støtte i den amerikanske uavhengighetskrigen.

    Videre er det ikke tilsvarende grunn til å være takknemlig overfor Amerikas Forente Stater på grunn av deres inngripen i den store krigen – også kjent som første verdenskrig.

    Woodrow Wilson må være den som er hovedansvarlig for at både Hitler, Lenin og Stalin fikk gjøre så mye skade som de faktisk fikk. Han er ansvarlig for at ganske mye av det vi har sett siden første verdenskrig, fikk anledning til å skje, men dette er en lang historie. Vi må altså gå litt lengre tilbake i tid enn til 30-tallet. Vi snakker her om det som må være Den Norske Nobelkomités mest graverende feil.

    Forøvrig tør jeg minne om at det tradisjonelt har vært helt vanlig på amerikansk høyreside å være kritisk til å intervenere utenfor unionens grenser. Dette er en tradisjon som ihvertfall går tilbake til George Washingtons farveladresse. Utenrikspolitisk intervensjon har tradisjonelt vært et venstresidefenomen. Wilson, F.D. Roosevelt, Truman og Kennedy var alle fra Demokratene.

    Jeg tør også minne om at ”neokonservativ” også er et begrep som brukes av dem på amerikansk høyreside som – blant annet – ikke kan fordra at denne ekspansjonen av føderalstaten som foregår under Bush-administrasjonen, får passere som amerikansk konservatisme.

    J.K. Baltzersen

  11. P.A.Rønning
    Posted 10 October, 2005 at 9:15 am | Permalink

    J.L.Boge
    Kampen mot terror-spøkelset er som kampen mot ondskap, den kan ikke vinnes.

    Dette kan nok stemme dersom man skal famle i blinde etter dem uten å finne ut hvor de er og hvilket neste anslag de planlegger.
    Dersom man skal ha noen suksess med dette er man nødt til å fokusere på de statene som er villig til å gi militante grupper treningsfaciliteter, penger, våpen, idelologisk støtte osv. De regimene dette er snakk om (primært Iran, men også Syria, samt det noe ambivalente Saudi Arabia) må elimineres. Først da har man sjanse til å lykkes. Dette er her ikke snakk om “frigjøring” og eksport av demokrati, det er kun snakk om å eliminere en overhengende trussel.
    Vi kan gå litt tilbake i tid, til den gangen USA (under Reagan) sendte bombefly mot Libya, for å markere hva man syntes om Libyas åpenbare støtte til terrorvirksomhet.
    Etter dette la Ghadaffi om politikken. Dette fungerte altså, og det er det eneste som fungerer. Prat og såkalt diplomati vil aldri nytte.
    Jeg er ikke enig i at kampen mot ondskap ikke kan vinnes. Den kan vinnes, dersom man er villig til å ta i bruk adekvate midler. Kampen mot Hitler ble ført med adekvate midler, det var en kompromissløs krig hvor det eneste akseptable utfall var betingelsesløs kapitulasjon fra nazistenes side. Dette ble også sluttresultatet, Tyskland ble av-nazifisert, og ondkapens regime var dermed eliminert. Men man må tenke på nøyaktig den måten om man skal lykkes i den nåværende situasjonen. Er man ikke villig til det, vil man heller ikke lykkes. Det er ikke slik at man mangler midler, det man i så fall mangler er mot og vilje til å ta dem i bruk. Man må fremfor alt ikke resignere og definere kampen mot ondskap som noe det er umulig å vinne.

    Jeg har forøvrig selv stilt meg skeptisk til USA’s forsøk på å “demokratisere” Irak. Da Saddam var fanget var egentlig jobben gjort, da kunne man trukket seg ut med begrunnelsen at den trussel Saddam utgjorde nå er eliminert. Jeg tror også at angrepet på Irak som ledd i krigen mot militant islam var et sidespor. Saddam kunne vurderes som en trussel, han finansierte terrorvirksomhet, og brukte giftgass mot egne borgere (kurderne).
    En politisk leder som er villig til å gå til slike skritt kan ikke behandles på søndagsskolemåten.

    Jeg er også eniog i Balterzens påpekning at Bush-administrasjonen ser ut til å gå i retning av “big government”. Som tilhenger av Laissez Faire-kapitalisme synes jeg dette en lite ønskelig utvikling. Hvis man leser Wall Street journal ser man akkurat den samme kritikken mot Busk der.

    MVH
    PAR

  12. P.A.Rønning
    Posted 10 October, 2005 at 1:16 pm | Permalink

    Lysglimt:
    Staten Israel er uansett en sterk statsmakt, og bør som sådan bli analyserert med kritiske øyne. Spesielt om eller når denne statsmakt har atomvåpen som ikke gjøres rede for, er dette problematisk. Ingen ytre eller historiske omstendigheter kan gi en statsmakt et carte blanche.

    Jeg har litt vondt for å se at Israel skal være vår primære bekymring. Om de gjør rede for sine atomvåpen eller ikke er egentlig litt underordnet i forhold til hvorfor de evt. har atomvåpen. Jeg kan vanskelig tenke meg at Israel har noen planer om å rette atomvårpen vestover. Jeg ser intet annet poeng med slike våpen enn forsvar mot islam.

    Denne tråden ble imidlertid startet fordi El Baradei av Farmann ble hyllet som en verdig fredsprisvinner. Til dette er å si at Nord-Korea og Pakistan (begge er diktaturregimer) begge har utviklet atomvåpen, på tross av IAEA. Iran driver sitt program fremover og antas å være ca 10 år unna slike våpen. Kanskje går det raskere. El Baradei og IAEA har ikke presetert annet enn prat og ettergivenhet i noen av de nevnte tilfellene, denne organisasjonen på 3000 ansatte og et budsjett i milliardklassen har ingen ting å vise til her. Det er kun en utgiftspost som FN’s medlemsland må betale for. Det er en fattig trøst at det samme gjelder alle andre FN-organisasjoner også.

    Det er vanskelig å se noen annen grunn til denne tildelingen enn ønsket om å gi en spark til USA. Hvorfor skal USA fortsette å bruke penger for å bidra til forsvar av Europa gjennom NATO? Sovjetunionen er ute av historien, så hva da? Når man kun får dritt tilbake må vel amerikanerne etter hvert bli alvorlig lei av dette og si “til helvete med Europa”? Mange av Europas politikere løper stort sett diktaturregimenes ærend og står samen med dem i tykt og tynt, og alt USA foretar seg mot slike regimer blir gjenstand for utskjelling.
    Det finnes knapt et presseorgan som ikke følger den politisk korrekte saueflokken og er USA-kritisk. Man får USA-kritkk til frokost, lunsj og middag, dette er egentlig ikke annet enn en unison klakkørvirksomhet som intet har å gjøre med kritisk tenkning.

    Jeg fastholder at årets fredspris bare er nok et eksempel på prisens totale latterlighet.
    Nobels Fredspris er et prosjekt av og for venstresiden, kandidater med annen tilhørighet enn dette når ikke opp. Når man kan, benytter man prisen til markering mot USA og vestlige verdier. Som nå i 2005.
    Hva om noen stilte spørsmålet: Hva slags fred har fulgt av det “fredsarbeidet” tidligere pristagere har utført? Da banditten, terroristen og løgneren Arafat fikk prisen, hva slags fred fulgte av det? Den eneste konsekvens av dette burde jo være at enhver anstendig pristaker etter dette takket nei til å havne i slikt selskap. Hvis det er noe jeg virkelig gremmes over så er det det er Norge, som gjennom en rekke hjernedøde utdelinger har skaldalisert Alfred Nobels sikkert gode intensjoner. Det hadde vært adskillig mer passende å overlate utdelingen av fredsprisen til FN. Da kunne man satt opp en komite på 100 medlemmer og et byråkrati på et par tusen ansatte med et milliardbusjett, og så kunne man hyllet den ene etter den andre frontfiguren fra ymse diktaturregimer rundt om.
    Kanskje ville SV’s Hallgeir Langeland da fått oppfylt sitt ønske om en tildeling til Fidel Castro, totalitær diktator og følgelig yndling på venstresiden.

    MVH
    PAR

  13. Morten Fjeldbrg
    Posted 10 October, 2005 at 7:45 pm | Permalink

    Re: PAR

    Jeg vil ikke kommentere PARs kommentarer om venstrevridde personer og fortsetter å hevde at jeg er en liberal person som ønsker å minimere staten.

    GOP styres av svært konservative personer med nære forbindelser til grupper som Christian Coalition, svært Bibel-tro kristne med en enorm pengekasse som de forsyner GOP med.

    Jeg er helt enig i at Reagan er en av de beste presidenter USA har hatt, men dagens GOP har jeg svært liten sans for (med unntak av uavhengige politikere som senator John McCain.