Vitenskapskafé om klima


Vitenskapskaféen hadde nylig et møte om klimadebatten, noe den også hadde like før sommeren.

I klimadebatten går i utgangspunktet vår sympati til slike som Julian Lincoln Simon og Bjørn Lomborg. Lomborg var en Greenpeace-aktivist som satte seg fore å bevise at Simon tok feil. Det endte med at han ble overbevist om at Simon hadde rett.

Skagestad kommenterte nylig klimadebatten på disse sider.

Forskning.no har hatt artikler fra ”Lomborg-fløyen,” hvilket efter sigende har resultert i beskyldninger mot nettstedet om å være kjøpt og betalt av oljeindustrien.


Vitenskapskaféens 2 inviterte foredragsholdere var Pål Brekke og Alex Haxeltine.

Pål Brekke er skeptiker. Han kommenterte blant annet naturlig variasjon, ekstremvær, medias rolle og forholdet mellom korrelasjon og årsak-virkningssammenhenger.

Han viste til en korrelasjon mellom solaktivitet og antall amerikanske senatorer fra det Republikanske parti. Han viste også til en korrelasjon mellom solaktivitet og Dow Jones Industrial Average. Man kan også se på utvikling i bekledningen i verden. Man ser at folk går lettere og lettere kledd, og dét må da bety at det er en oppvarming. Eksemplene illustrerer ganske overbevisende at det ikke nødvendigvis er noen årsak-virkningssammenheng når man har korrelasjon.

Brekke viste til at det de siste 30 år hadde vært en oppvarmingstrend, men at det ikke er så tydelig hvis man ser på forholdene over en lengre tidsperiode. Brekke pekte på menneskets korte og selektive hukommelse. Han mente også at det hadde vært en økning av medias dekning av ekstremvær, men ingen økning i ekstremvær som sådan.

Brekke påpekte at britiske medier nok opptrer mere ansvarlig enn norske. Haxeltine mente at media må være mere ansvarlige. Haxeltine fortalte at hans institutt har en heltidsstilling for å følge opp hva media skriver med relevans til klimadebatten.

Haxeltine virket ganske moderat og fornuftig. Haxeltine begynte sin innledning med å fortelle at han jobbet med samfunnsendring som må til på grunn av klimautfordringene. Han viste til at nivået av CO2 hadde vært relativt konstant de siste 30 tusen år, men at det var begynt å gå oppover ved tiden rundt den industrielle revolusjon. Globalt gjennomsnitt var, ifølge Haxeltine, 0,8 grader Celsius høyere idag enn gjennomsnittet de siste 150 år.

Haxeltine mente vi må se på hvordan vi kan gjennomføre endringer uten at det skal gå på bekostning av det gode liv. Han mente endringer kun ville forsinke den økonomiske vekst med 2-3 – kanskje 5 – år. Hvorvidt menneskeheten skal finne en løsning er ikke det som holder Haxeltine våken om natten. Det som eventuelt holder ham våken, er bekymringen om at løsningen ikke blir den riktige. Han ønsker at vi skal ha en god fremtid. Her kan vi tilføye at en løsning som tillater statsmakten å få enda større omfang og rekkevidde, vil være en gal løsning. Haxeltine mente at alle myndigheter må jobbe sammen. Det er grunn til å være årvåken når slikt sies.

Det ble snakket noe om India, Kina og de utfordringer som veksten i disse landene representerer. I disse landene jobbes med utfordringene knyttet til miljø.

Brekke invendte når det gjelder modeller for fremskrivning av klimaforholdene, at samtlige forutsetter konstant solaktivitet. Man kan riktignok ikke forutsi denne, men man kunne hatt scenarier andre enn konstant nivå. Haxeltine påpekte at EU har satt 2 grader Celsius som den maksimalt tillatte temperaturstigning uten at vi har katastrofe. Brekke påpekte at en dobling av CO2-nivået i utgangspunktet ville gi 1-1,2 grader Celsius i temperaturstigning, men at man kan få sekundære effekter enten i den ene eller andre retning. Dobling av nivået er en stor økning. Vi kan her trekke inn Hydros generaldirektørs foredrag nylig, hvor det ble påpekt at Sam Eyde pustet inn ca. 300 deler CO2 per million, mens nivået idag er 380, med en økning på 2 per år. Haxeltine kunne innrømme, generelt, at det er mye usikkerhet involvert.

Brekke påpekte også at det kunne være en sammenheng mellom solaktivitet og CO2-nivå. Hvis Solen gir øket temperatur, kan dette medføre at havet får redusert CO2-kapasitet, hvilket så medfører at CO2 blir frigitt fra havet, kunne Brekke fortelle.

Haxeltine mente fremtiden ligger i innovasjon som gir oss en ønskverdig fremtid som også er bra for miljøet. Man kan selvfølgelig diskutere om det er noe vi skal gjøre. Det er imidlertid vanskelig å angripe den teknologiske innovasjon og bedrifter som ”tar utfordringen” i denne sammenhengen. Vi skal huske på at grunnen til at Malthus tok feil når det gjelder Jordens evne til å bære en stor befolkning, er nettopp den teknologiske utvikling.

Haxeltine brukte barnebarnsargumentet som begrunnelse for at vi må handle. Hva skal vi si til vår barnebarn når de spør hvorfor vi intet gjorde? Brekke snudde imidlertid barnebarnsargumentet. Hva skal man si til barnebarna når de spør hvorfor man ga for mye oppmerksomhet til CO2 når det viste seg at det også var andre ting som betød noe?, lød det fra Brekke.

Vi kan ta dette barnebarnsargumentet videre. Hvis det er slik at det koster mindre å tilpasse seg enn å forhindre klimaendringen, hva skal man da si til sine barnebarn når man brukte mange ressurser på å forhindre klimaendringene. Hvis vi ikke kan forhindre klimaendringene, hva skal vi da si til våre barnebarn når vi brukte ressurser på å forsøke å forhindre endringene istedenfor på tilpasning. Hvis ”krigen mot miljøproblemene” fører til at statsmakten ytterligere utvidet sitt omfang og sin rekkevidde, på tilsvarende måte som det 20. århundres kriger, hva skal vi da si til våre barnebarn når vi intet gjorde for friheten?

Møtet ble avsluttet med en oppfordring til kommentarer fra salen. En eldre herre tok ordet og viste til at vi lever i et demokrati, og at vi derfor kan stemme på dem som vil sette bensinprisen opp uten å gi noen form for kompensasjon. Det er grunn til å advare sterkt mot den slags. Hva skal vi si til våre barnebarn når vi lot statsmakten øke ytterligere?

Share
This entry was posted in Kommentar, Samfunn. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.