WTO-møtet i Hong Kong

Partene i WTO-møtet i Hong Kong ser ut til å komme til enighet om en ny avtale. Partene lykkes ikke med å avslutte Doha-rundene, men kommer likevel noe videre med å liberalisere verdens handel.

Dessverre fokuserer verdens media like mye på protestene som på møtets agenda, som om de hadde like stor legitimitet. Protestene er dramatiske og fanger dermed medias oppmerksomhet. Relativt lite oppmerksomhet gis til de millioner av mennesker som tas ut av fattigdom gjennom handelsavtalene, men disse er mindre synlige. Dynamikken i liberaliseringen gjør at noen beskyttede grupper vil måtte se sine privilegier forsvinne – det er disse gruppene sammen med opportunistiske venstregruperinger som protesterer. At WTO-rundene overhodet finner sted er nærmest et paradoks, siden de rike medlemsstatene er demokratier, der massenes tyranni regjerer. At WTO finner sted er en bastion av fornuft, selv om frihandel egentlig burde være en selvfølge, og forhandlingene dermed ikke burde funnet sted i det hele tatt.

I Norge er det få som våger å stå frem og støtte det arbeidet WTO gjør. Det gir mere kred i norske medier og organsisasjoner å kritisere WTO enn det gir å støtte arbeidet. Til å forsvare WTO er Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen blitt intervjuet i flere ledende medier. De som kan bør åpent stå frem og støtte den grunnleggende tanken bak WTO mot det massive trykket fra venstresiden og særinteressegruppene.

Share
This entry was posted in Kommentar. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.