« Hva skrev Farmand ved 50-årsjubileet for unionsoppløsningen i 1955 og ved Grunnlovens 150-årsjubileum i 1964 | Main | 100-årsfesten – pengesluk til siste stund »

Brev fra kontinentet: Monarki og demokrati

Av Erik v. Kuehnelt-Leddihn

I Europa har man en mangfoldighet av illustrerte magasiner og blad hvis billed-reproduksjoner i de fleste tilfelle står langt tilbake for kvaliteten i deres amerikanske sidestykker som «Life» og «Look». Noen inneholder førsteklasses artikler og bilder, andre følger massens smak, men de aller fleste henvender seg til de vulgære og uvitende. Kioskene og bladutsalgene er som regel helt dekket av omslagene til disse magasiner.

Besøkende fra andre verdensdeler betrakter dem ofte med en blanding av undren, forferdelse og vantro, fordi forside-oppslaget som regel dreier seg om de kongelige. Det kan være en gledelig familie-begivenhet i den britiske kongefamilie, eks-keiserinne Sorayas film- karrière, prinsesse Irenes forlovelse, dronning Frederikas charme, greven av Paris' familie, Husseins og Akihitos romantiske anliggender, kong Hassan II's søstre, det belgiske kongepars reiser, osv. osv. Forelskelser, forlovelser, bryllup, politiske intriger, fødsler, skandaler, begravelser – alt som handler om regjerende eller tidligere regjerende kongehus er godt stoff. De store politikere er på langt nær så interessante; Madame de Gaulle er ikke spennende, ingen kjenner Frau Erhard, og hvem er interessert i Segni'enes ekteskapelige lykke eller kamerat Furtsevas uforlignelige charme? Der var, og er fremdeles, én unntagelse: Jacqueline Kennedy, som merkelig i den européiske bevissthet figurerer som kongelig. På TV fulgte man i Europa den amerikanske presidents begravelse, og den var nøyaktig slik européere ventet at en monarks begravelse skulle være …

Betyr dette at de fleste europeere er overbeviste monarkister? Slett ikke, men det kan bety at europeernes hjerte ikke ligger i «government by law» alene. «Das Unbehagen in der Demokratie» er et meget diskutert tema i Tyskland. «Demokrati» er Europas offiselle tro, og mannen i gaten bekjenner seg til den, uten å kjenne alle dens implikasjoner. Men enten han vet det eller ikke, er det ikke der hans hjerte ligger. Man kan elske, eller hate, en konge, men kan man forelske seg i en konstitusjon? Man kan henge portrettet av en kronprins på veggen i sin stue, men hvem ville vel ramme inn grunnloven? (Tja. I Norge ble det faktisk gjort. «F.».)

Interessen for de kongelige omfatter også tidligere regjerende dynastier. Jeg er sikker på at flertallet selv blant mine mere velunderrettede lesere er uvitende om navnet på presidenten (eller den mere betydningsfulle forbundskansler) av Østerrike, mens det er få som ikke ville kunne si hvem «Dr. Otto von Habsburg» er. Dette er ikke så merkelig, for politikere forblir sjelden lenge nok på arenaen til å efterlate seg et dypt og varig inntrykk på sin samtid.

I de siste uker har de kongelige også vært meget fremme på avisenes førstesider. «Problemene» begynte med prinsesse Irene av Nederlands forlovelse.

I Østerrike er ropet igjen «Otto ante portas!». Sosialistene tror at hvis de tillater en mann som idag alene representerer Østerrike i utlandet, og som dessuten har en charmerende hustru og henrivende barn å vende hjem, ville det bety republikkens moralske og psykologiske endeligt. Denne innstilling er interessant fordi den avslører at sosialistene i virkeligheten ikke stoler på den styreform de bekjenner seg til.

Ostrakisme var det mest konkrete uttrykk for demokratisk misunnelse og sjalusi i det gamle Aten. Ikke langt fra Akropolis lå nylig kong Paul I på paradeseng. Hans sønn, kong Konstantin II – den 6. konge i det dynasti som begynte å regjere for 101 år siden – er nå på tronen. Den fri verden kan bare ønske en lang og stabil regjeringstid for denne unge mann, hvis oppgave hovedsakelig går ut på å skape balanse i et gammelt land med en meget utsatt geografisk posisjon og med et politisk temmelig rastløst folk.

Men fra Akropolis ser man ikke bare det kongelige slott, men også Areopagus hvor Sokrates for 2 200 år siden ble dømt til døden av det atenske demokrati – sist men ikke minst fordi han hadde forsvart monarkiet, en anklage vi sjelden finner nevnt i våre historiebøker på skolen. Med denne dødsdommen lød også den moralske dødsklokke for det atenske demokrati, som hatet alt som var ukonvensjonelt. Vi bør imidlertid huske på at historien går i bølgegang og at å utrope det republikanske demokrati som endestasjonen i menneskehetens utvikling er den rene trangsynthet. På det sted hvor demokratiet ble født, har man idag en blandet styreform med et kongelig overhode. Og det er heldig at det er slik, for alternativet ville ikke være en fri republikk, men et rødt tyranni.


Denne artikkelen sto på trykk i Farmand nr. 12 21/3 1964. Den er republisert her med tillatelse fra artikkelforfatterens nærmeste familie.

Dr. Erik Maria Ritter von Kuehnelt-Leddihn (1909-1999) tilegnet seg til reiser, studier og forfatter- og foredragsvirksomhet. Han begynte allerede som 16-åring å skrive for London Spectator. Han har skrevet flere artikler i en rekke publikasjoner, deriblant Farmand, Modern Age og National Review. Blant hans utallige artikler er Monarchy and War [PDF], Democracy’s Road to Tyranny og Operation Parracide. Han har også skrevet flere tyske og engelske bøker, deriblant The Menace of the Herd, Liberty or Equality, Leftism Revisited og Demokratie – Eine Analyse. Liberty or Equality [PDF] er tilgjengelig hos conservativeclassics.com. Leftism Revisited er bok nr. 12 av 25 ideologiske og filosofiske bøker hos The Intellectual Conservative, en liste som også inneholder Ayn Rands Capitalism: The Unknown Ideal. Erik v. Kuehnelt-Leddihn var en aktiv foredragsholder. Blant hans foredrag var Neo-Conservatism and Neo-Liberalism og The Mises and Hayek Critiques of Modern Political State. Han kunne 8 språk og kunne lese 11 andre. En gjennomgang av korrespondanse i numre av gamle Farmand tyder på at norsk – eller i det minste skandinavisk – var ett av de 11 andre språk han kunne lese. Wikipedia omtaler også Erik v. Kuehnelt-Leddihn, men vi advarer om at vi har observert at Wikipedia-artikkelen har vært utsatt for innslag av sabotasje.

Comments

They do not make them like this anymore!

Post a comment

(If you haven't left a comment here before, you may need to be approved by the site owner before your comment will appear. Until then, it won't appear on the entry. Thanks for waiting.)


Latest Original Farmann Articles:


Active Treads On Farmann Forum (open forum):


Secure Fast Email And Webhosting By Www.Runbox.Com
Runbox - The Leader In Premium Email And Webhosting
Runbox Premium Epost og Webhosting