« Til minne om en folkeavstemning | Main | Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab »

Hvorfor gråte over 100 år gammel spilt melk?

Av J.K. Baltzersen og H.J. Lysglimt

Sir James Fitzjames Stephen (1829-1894), prominent jurist and decidedly anti-egalitarian liberal, protested the unseemly haste with which J.S. Mill and his friends greeted the new democratic age: “The waters are out and no human force can turn them back, but I do not see why as we go with the stream we need sing Hallelujah to the river god.”

- Paul Edward Gottfried, After Liberalism

Farmann har gjennom dette jubileumsåret ved flere anledninger belyst sider ved begivenhetene i 1905. Her har perspektiver som er utelatt eller fått ufortjent liten oppmerksomhet, fått slippe til. I det aller siste har vi blant annet tilegnet spalteplass til et tilbakeblikk på jubileumsåret, og i en artikkel som ser fremover mot jubileet i 2014 anbefales 17.maivesten som årets julegave. Vi tilegner også spalteplass til behandling av myten om at folkeavstemningen i november 1905 handlet om hvilken styreform vi skulle ha.

Vi gjør på ingen måte krav på å være den eneste som retter et kritisk blikk mot jubileumsaktivitetene, som vil myter i historieskrivningen til livs, eller som påpeker positive sider ved den svensk-norske unionen. Boken Unionen som glapp er nok et annet eksempel på et initiativ som mange har ønsket eller vil ønske velkommen i det som mange ser på som for mye oppmerksomhet rundt negativt stoff om unionen.

Når dette er sagt, hvorfor skal vi bry oss så mye om dette? Hvorfor kan vi ikke gå videre? Hvor konstruktivt er det egentlig å gråte over 100 år gammel spilt melk?

Historien bruker vi for å gå inn i fremtiden med fortidens erfaringer. Noe vil komme efter demokratiet. Vi vet ikke om dette blir bedre enn det demokratiet vi har idag. Vi kan imidlertid håpe at det blir det, og med historiens lærdom om de ulike styreformer og hvordan de har fungert vil vi kunne bidra til å sørge for at fremtiden blir bedre.

Så får vi håpe at Hegel tok feil da han sa at vi lærer av historien at vi ikke lærer av historien. Hvis Hegel har rett, er alt håp ute og vi kan si med det som tillegges Henry Ford, ”history is bunk,” og at den historien som teller er den vi skaper her og nå. Uansett teller den historien vi skaper her og nå, men vi bør ta lærdom av egne og tidligere generasjoners erfaringer idet vi skaper den.

Farmann er et norsk forretningsblad for næringslivets frihet. Det er et historisk faktum at næringslivets frihet på mange måter var større i unionstiden. Unionen åpnet på mange måter også for Norge og Sverige som én økonomisk sone istedenfor to. Slikt tilligger det et forretningsblad for næringslivets frihet å påpeke.

Når det gjelder demokratiet, er det et faktum at Staten var mindre omfattende og dens rekkevidde før massedemokratiet ble etablert. Den teknologiske utvikling var ikke kommet så langt som idag. Problemet kommer når vi ikke har parallelle universer å sammenligne. Å finne frem til hva som henger sammen med hva er derfor ikke uten videre enkelt. I hvilken grad kommer Statens økede størrelse og rekkevidde av nye teknologiske muligheter? I hvilken grad kommer det av demokratiet? I hvilken grad er det en generell utvikling uavhengig av disse og andre faktorer?

Man må resonnere seg frem til hva som er en følge av hva. Posisjonen at monarki er bedre enn demokrati, som Hans-Hermann Hoppe kanskje er den mest kjente eksponent for idag, er en kontroversiell posisjon. Vi forventer ikke at alle skal akseptere denne posisjonen ukritisk. Redaksjonen har ikke noen offisiell stilling til denne kontroversielle posisjonen, men vi mener den fortjener plass i våre spalter, og – som en generell regel – står signerte artikler for vedkommende forfatters egen regning og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens syn.

Vi tror mange vil se at det er trekk ved demokratiet – ihvertfall ved massedemokratiet – som har en tendens til å gi de trekk ved Staten som vi har idag. Mange bør i det minste kunne se poenger i kritikken mot overgangen fra monarki til demokrati.

Egil Bakke siterte ved et Civita-seminar nylig Trygve J.B. Hoff, redaktør i Farmand. Hoff hadde i et intervju på tampen av sitt liv sagt at han ikke lenger hadde troen på det norske folks frihetsønske. Bakke fant grunn til å komme med litt optimisme som motvekt. Han viste til Margaret Thatcher og Ronald Reagan, som begge var blitt valgt på programmer for å begrense Staten, og som begge var blitt gjenvalgt.

Med all respekt for Egil Bakke og den innsats han har gjort i kampen for frihetens sak vil vi påpeke at – selvom begge omtalte politiske ledere gjorde mye bra – den amerikanske føderalstat vokste under Ronald Reagan, og at Margaret Thatcher forlot No. 10 Downing Street – som påpekt av Paul >Gottfried i After Liberalism – med den britiske ”velferdsstat” intakt.

Nå vil sikkert mange innvende at dette dreier seg mye om norske forhold. Hvorfor kan ikke Farmann heller bringe inn mere av amerikansk frihetshistorie? Nå er Farmann et norsk blad, og skal vi behandle historien, er det naturlig at for eksempel kampen mellom kongemakt og folkemakt på 1800-tallet får sin plass. Det er viktig å hente inspirasjon fra ens egen historie. Når dette er sagt, er det åpenbart at vi skal formidle perspektiver som ikke er vanlig i norske medier og debatt forøvrig, deriblant perspektiver fra utlandet. Å bidra med perspektiver som ikke ser på Norge som verdens navle, og da gjerne også fra personer med genuin utenlandsk bakgrunn, er vesentlig i en norsk medieverden som ofte blir beskyldt for å handle alt for mye om Norge.

Som sagt er det viktig i Norge å hente inspirasjon. Vi kan for eksempel hente inspirasjon fra Anton Martin Schweigaard, som Tyskland kan hente inspirasjon fra sin historie ved for eksempel Ludwig Erhard. Når det er mye i vår tid som vi gjerne ikke skulle hatt noe av, er det greit å kunne si at det ikke alltid var slik, og da ha noe konkret å vise til fra egen historie. At man har konkrete eksempler fra egen historie kan ofte være mere effektivt enn å vise til andre lands historie eller samtid, noe som vi selvfølgelig heller ikke skal gå av veien for å gjøre. Det kan ihvertfall være greit å ha egne historiske eksempler i tillegg til eksempler fra andre lands historie og samtid.

Nå er selvfølgelig politisk histories tilknytning til frihet generelt og næringslivets frihet spesielt ikke det eneste Farmann kan beskjeftige seg med i sine spalter. Økonomisk historie, og da kanskje spesielt bransjehistorie og bedriftshistorie kan gi inspirasjon til vår tids forretningsfolk. Når historieprofessor Sejersted forteller om at Norge lå foran Sverige i økonomisk utvikling inntil rundt 1870, fremstår historien om Norge som landet som var tilbakeliggende økonomisk helt til nyere tid som en myte. Slik mytepunktering kan bidra til å fjerne eventuell mangel på økonomisk-historisk selvsikkerhet, og det hører absolutt hjemme i Farmanns spalter. Å trekke frem eksempelvis gründerhistorier, som historien om Jarlsbergosten, kan bidra til å gi inspirasjon til dagens forretningsfolk. Økonomisk historie er det nok generelt for liten oppmerksomhet rundt.

Når alt dette er sagt, er det ikke dermed sagt at Farmann kun skal beskjeftige seg med forretningsliv, økonomi og det som har med næringslivets frihet å gjøre. Professor Bernt Hagtvet påpekte i en artikkel i Aftenposten ihøst at norske forretningsfolk og nordmenn forøvrig har et veldig lavt nivå på sine almenkunnskaper. Når man har kontakt med andre forretningsfolk, kan muligheten for å kunne samtale intelligent med almenkunnskaper i flere situasjoner være avgjørende. Derfor bør et forretningsblad kunne tilby artikler som på interessante måter kan bidra til å øke almenkunnskapsnivået – både når det gjelder norske og utenlandske forhold, gjerne fra uvanlige vinkler.


J.K. Baltzersen er sivilingeniør. Han sitter i Farmanns redaksjon. H.J. Lysglimt er Farmanns redaktør.


Latest Original Farmann Articles:


Active Treads On Farmann Forum (open forum):


Secure Fast Email And Webhosting By Www.Runbox.Com
Runbox - The Leader In Premium Email And Webhosting
Runbox Premium Epost og Webhosting