Gasskrisen i Ukraina

Gasskrisen i Ukraina er midlertidig løst for denne gang. Det grunnleggende problemet gjenstår likevel. Russerne vil ha markedspris for sin gass, det er et helt rimelig krav og burde være en selvfølge. At det ikke er en selvfølge illustrerer hva som er problemet. Problemet er egentlig ikke prisen, problemet er at russerne bruker Ukraina som transportdistanse for gass levert til Europa. Hva Ukraina kan kreve betalt for dette? Det er spørsmålet. At Ukraina har en lav pris på gass er bare en omvendt måte å ta betalt for transporten. I prinsippet kan Ukraina kreve nesten hele renten eller overskuddet på gassen levert til Europa. Så lenge russerne har overskudd på virksomheten vil de antagelig fremdeles levere til både Ukraina og Europa. Det var dette den norske stat gjorde da oljen ble funnet i Nordsjøen, de tok nesten alt. Det hele blir til slutt en forhandling. Det er ingen gitte svar på en slik situasjon, partene forhandler utifra sine styrker og svakheter. Man kan kaste lys over forhandlingen med spillteori, men ikke finne svaret.

Så lenge det ikke er noen gitte svar på problemet kommer spørsmålet til å komme opp igjen. Spørsmålet handler ikke om hva Ukraina skal betale for gassen, spørsmålet handler om hva russerne skal betale for å få lov til å transporte gassen over Ukraina til markedene i Europa.

Share
This entry was posted in Utenriks. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.