« SV kludrer det til igjen | Main | Pipe Wrench »

Farmann kommentar: Opticom – En seier for norske aksjonærer

(Bilde: Gordon Gekko - Øystein Stray Spetalen)

Det dramatiske oppgjøret i Opticom ASA kuliminerte med at duoen Thomas Fussel og Robert Keith tok tilbake kontrollen over selskapet. Duoen sitter nå igjen med full kontroll over både børsnoterte Opticom og Fast Search & Transfer. De to fremstår i dag som seierherrer, men det reelle bildet er mer nyansert enn som så.

Kontrollen er tilbake, men alt er likevel ikke som det var før opprøret begynte. I kjølvannet av denne saken er en rekke ting forandret. Noen ting er enkle og opplagte, andre mindre så. Aksjekursen i Opticom har mer enn doblet seg og er nå priset til tilnærmet reell markedsverdi for Fast-aksjene. Øystein Stray Spetalen har igjen vist seg som en effektiv raider, tjent og realisert omtrent 60 millioner raske kroner på å ha tatt initiativ til opprøret. Mange andre Opticom-aksjonærer har tjent gode penger om enn i mindre skala. Men, noen har også tapt penger på å kjøpe seg inn på de høyeste kursene, Stordalen har tapt penger. En mengde ny og oppsiktsvekkende informasjon om forhold i selskapene og persongalleriene bak dem er kommet frem.

Vi vet ikke sikkert hva herrene Fussel og Keith hadde for planer med sitt innehav og tidligere fullstendige kontroll over Opticom før raidet. Situasjonen i selskapet var låst, og prisingen var presset i bunn. Fussel og Keith var selvfølgelig klar over verdien av Fast-aksjene og selvfølgelig bestemt på å få dem frem før eller senere. Deres utspill til norske media der Keith aktivt manipulerte markedet med kritisk å snakke ned verdien av Opticom sannsynliggjør at planen var en lav prising av Opticom. En lav prising før mer fullstendig kontroll og større eierandel skulle sikres. Den planen er nå torpedert, Opticom legges inn i Fast til omtrent markedspris uten at den kontrollerende aksjegruppen kommer over ytterligere andeler av selskapet til bunnkurs.

Dagens rapport fra avtroppende styreformann Anders Eckhoff gav lite ny informasjon. Den granskning det forrige styret i har gjennomført viste likevel det alle allerede viste. Herrene Fussel og Keith har forsynt seg av selskapets midler på en måte som i Norge er oppsiktsvekkende, uvanlig og satt i den større sammenheng urimelig. I Norge er 7 millioner i honorar per år, år etter år, for en deltidsjobb fullstendig urimelig – selv om det strengt tatt ikke nødvendigvis er ulovlig. Når det samtidig er kommet frem at duoen i skjult har forsynt seg på tilsvarende måte fra Fast Search & Transfers datterselskap i U.K., må konklusjonen bli at vi her har å gjøre med en grådighetskultur som ikke hører hjemme i norske forretningsliv.

Dagens rapport kunne også fortelle at Fussel og Keith aktivt har gått inn for å hindre og motarbeide en effektiv og ryddig granskning av selskapet – noe minoritetsaksjonærene selvfølgelig har et krav på at skal gjennomføres på en ryddig måte. At selskapets tekniske leverandør Fast Search & Transfer holder tilbake data fra selskapets styre og granskere er fullstendig uholdbart.

Industrialistene og finansmennene Thomas Fussel og Robert Keith har nå begge fått noen stygge riper i lakken. Mye mer synd er det at selskapet Fast Search & Transfer også drar på seg en rispe. Fast er et svært spennende selskap på alle måter, men så lenge denne duoen har kontroll i selskapet må norske og internasjonale investorer bli nødt til å legge inn en viss rabatt for en ”Fussel/Keith – wildcard”-faktor, noe som skader verdien på selskapet. Oppsiktsvekkende nok drar Orkla Finans også på seg en ripe gjennom å ha deltatt i et raid på en måte som vel er det selskapet uverdig.

Mest forunderlig er det likevel at Petter Stordalen med følge i denne generalforsamlingen på tampen av sirkuset med åpne øyne og skyhøy profil går inn i en situasjon de vet de ikke kan vinne. De har nå fått riper de lett kunne unngått gjennom å ha spilt sine kort annerledes. Det forundrer oss at Stordalen legger opp til et slik show fremfor media – hva har han å tjene på dette? For Anders Berggren har det hele endt ganske fatalt med at han har forlatt Orkla Finans.

Det kan være vanskelig å se vinnerne her, mange har fått stygge riper, noen få har tjent gode penger, men de største vinnerne i denne saken er faktisk norske aksjonærer. Dels har aksjonærene som satt i Opticom før dette begynte, fått realisert de store underliggende verdiene. Det viktigste er likevel at Spetalen & Co. gjennom å initiere denne prosessen strammer opp markedets spilleregler. Raidet holder aksjelovens og børsens beskyttelsesmekanismer i live og skjerper dermed alle aktørene i bransjen. Gjennom denne saken sendes et tydelig signal til aktørene i disse markedene, både til engler og til togrøvere, at et raid kan komme når som helst og som lyn fra klar himmel. Dette disiplinerer i alle ledd til gode for alle. Raideren fyller en viktig funksjon i det kapitalistiske systemet, og det er ikke en selvfølge at han finnes.

Spetalen har fylt rollen som en norsk Gordon Gekko, han har fått frem verdier som tidligere var låst og utilgjengelige. Vi husker scenen i filmen Wall Street der Gordon Gekko på generalforsamlingen i Teldar Paper forteller hvordan hans raid får frem milliardverdier for aksjonærene:

”In the last seven deals that I’ve been involved with there were 2,5 million stockholders who have made a pretax profit of 12 billion dollars. Thank you.” – Gordon Gekko

Opticom var underpriset med over en milliard kroner fordi Fussel og Keith satt med total kontroll i selskapet, denne kontrollen rokket opprørerne ved og brakte dermed verdier frem i dagen.

Raidet er markedet i funksjon – og et fungerende marked tjener vi alle på. Thank you.

Hans Jørgen Lysglimt
Redaktør Farmann
http://www.farmann.no

Comments

Dette er en kommentar redaktøren vil få store vanskeligheter med å overbevise engang leserne om medfører riktighet.

Gordon Gekko-typer er en form for spekulanter som seriøse, langsiktige investorer holder seg langt unna. Men Spetalen er ikke en Gordon Gekko engang. Mannen har solgt sin ære og troverdighet for 10-20% av sin totale formue. Ikke bare har han solgt sine makkere ut til hovedmotstanderen, han har solgt dem ut for en billig penge. Dermed tapte Stordalen og Orkla på knockout, og raidet må ansees som relativt mislykket.

Heller ingen "ukultur" er påvist. Advokat Eckhoff sier selv at intet stort og nytt kommer frem etter den såkalte "granskningen". At redaktøren av et tidsskrift (Farmann) som påstår seg å være "For næringslivets frihet" mener at et visst honorar er "urimelig" er i seg selv urimelig. I et fritt marked bestemmer eierne honorarene i sine egne selskaper, uavhengig av andres synsing og betraktninger. Eierne er i dette tilfellet, med et overveldende flertall, Fussel, Keith, Simpson og FAST selv. De pengene de har mottatt er deres egne.

Dette er ingen "grådighetskultur som ikke hører hjemme i norske forretningsliv". Det er nettopp forretningsmenn av internasjonalt kaliber, som har et større perspektiv enn den stusselige lille norske andedammen, Norge trenger flere av.

Det er ikke ulovlig å ta ut denne type skyhøye honorarer, men det er urimelig. Et aksjeselskap, og spesielt et børsnotert ASA har en rekke interessenter som har rettigheter og som trenger å ta stilling til denne saken. For at minoritetsaksjonærene skal kunne ta stilling til denne saken må en rimelighetsbetraktning til – hva skal man ellers ta utgangspunkt i? Det kan ikke være slik at ting automatisk er rimelig og inngir fornyet tillit fordi det er lovlig. Uten en rimelighetsbetraktning vil hvemsomhelst med kontroll over et selskap nårsomhelst tømme selskapet gjennom å ta ut et skyhøyt honorar. Hvorfor nøye seg med 7 millioner i året, hvorfor ikke ta ut 14, 28, 56, 112 eller 224 millioner i året – ”det er jo vårt selskap”. Hvorfor ikke tømme hele selskapet kontantbeholdning med en eneste stort fakturert honorar før en forventet nedtur begynner? Uten en rimelighetsbetraktning finnes det ingen grenser og da er andre interessenter fullstendig ribbet.

At Fussel og Keith er spennende forretningsmenn av type internasjonalt kaliber som Norge trenger flere av er vi helt enige i. Derfor er det ekstra synd at de har misbrukt den tilliten norske investorer har gitt dem.

Er man misfornøyd med noe i et selskap man har eierinteresser i, har man to hovedalternativer:

1) Man kan selge seg ut, og således unngå at det man er misfornøyd med påvirker en.

2) Man kan -- alene, eller sammen med andre -- ta kontroll, og deretter endre det man er misfornøyd med.

Spetalen valgte 1, til tross for at han hadde sagt til publikum at han ville være med på alternativ 2.

Stordalen mislyktes med 2, og kommer nå sannsynligvis til å følge Spetalen i alternativ 1.

Den overveldende aksjemajoriteten i Opticom ASA anser honorarene for å være rimelige, og dermed er det slik.

Post a comment

(If you haven't left a comment here before, you may need to be approved by the site owner before your comment will appear. Until then, it won't appear on the entry. Thanks for waiting.)


Latest Original Farmann Articles:


Active Treads On Farmann Forum (open forum):


Secure Fast Email And Webhosting By Www.Runbox.Com
Runbox - The Leader In Premium Email And Webhosting
Runbox Premium Epost og Webhosting