" /> Farmann: February 2006 Archives

« January 2006 | Main | March 2006 »

February 28, 2006

February 27, 2006

Gi oss vårt daglige kindergulag, o statsråd Djupedal!

Statsråd DjupedalAftenposten kunne nylig rapportere om et foreldrepar som hadde skrevet brev til statsråd Djupedal, hvor de hadde bedt ham være ”dagpappa.” Ja, var det for dem selv, eller var for en unge de hadde?

Det var visst noen besteforeldre inne i bildet, og de tok seg av det nødvendige. Dette var visst en nødløsning, da de bodde langt unna. Ja, det er nødløsninger dette med familie. Alt annet enn den store allmektige gode Stat er nødløsninger.

Foreldre setter barn til verden. Ansvaret for å ta seg av dem har Staten, noe som følger av Statens ansvar for å ta seg av oss alle – fra vugge til grav. Send alle ungene til statsrådens kontor. Så slipper han å hente dem.

O statsråd Djupedal! Frels oss fra det personlige ansvar!

February 26, 2006

February 25, 2006

February 24, 2006

February 23, 2006

Dansk statsminister med bok

Copenhagen Institute er kommet med bok av statsminister Anders Fogh Rasmussen.Statsminister Fogh Rasmussen: Vera og Benefica

Simon Espersen ved Copenhagen Institute skriver om nyutgivelsen:

Copenhagen Institute udgiver nu en bog af Statsminister Anders Fogh Rasmussen med titlen ”Vera og Benefica”. Bogen er skrevet i 1996. Det vil sige tre år efter den berygtede bog med titlen ”Fra socialstat til minimalstat”; den som Poul Nyrup Rasmussen rev et eksemplar i stykker af i forbindelse med valgkampen 2001.
Med ”Socialstat til minimalstat” forsøgte Anders Fogh Rasmussen at sætte bidrag fra frihedsorienterede tænkere såsom F.A. Hayek, Ludwig von Mises, Ayn Rand eller Milton Friedman samt ældre danske ideologer ind i en nutidig kontekst.
”Vera og Benefica” er i modsætning hertil en kortere og mere konsistent præsentation af centrale økonomiske sammenhænge.

Les mere hos Copenhagen Institute.

Velferdsstaten og balansegang

Simon Espersen ved Copenhagen Institute skriver:

Om noget burde det være en konservativ mission, at forsvare evnen til at gøre tingene bedre, og ikke bruge tiden på at udsende den ene pressemeddelelse efter den anden med nye krav om forbud og nye begrænsninger for menneskers handlefrihed.

Les mere hos Copenhagen Institute.

Europæiske universiteter: Er vi glade, så længe de er gratis?

Er en gratis andenklasses uddannelse virkelig at foretrække, når den betalte uddannelse er verdens bedste?

Dette spørsmålet stiller Jesper Ib hos Copenhagen Institute.

February 22, 2006

The Economists sjefredaktør går av

The Economists chefredaktör Bill Emmott avgår för att ägna sig åt att skriva böcker. Emmott förändrade The Economist och gjorde tidskriften global. (N24.se)

Korreksjon på Island

Den islandske kronen har falt mer en 7 prosent, og i dag faller børsen på Island kraftig. Kaupthing alene faller 6,5%.

Farmann kommentar: Vi har advart mot en overvurdert islandsk valuta siden vårt besøk på øya i august i fjor. Island er en veldig liten økonomi som lett lar seg påvirke av internasjonale kapitalstrømmer. I en periode har landet vært attraktivt for internasjonale valutaspekulanter på grunn av et høyt rentenivå. Når korreksjonen nå er kommet, forventer vi at den vil fortsette og anbefaler salg av islandske kroner. Valutaen bør falle minst 20-30 % for at kostnadsnivået i Island skal komme i par med resten av Europa. Kaupthing er et selskap som har nytt godt av kapitalstrømmene til Island, det er disse pengene de har gått på oppkjøpsraid med. Når korreksjonen nå er kommet, vil også de få det vanskeligere med finansieringen. Kaupthing vil derfor fremover måtte velge hvilke investeringer de skal fullføre og kan måtte selge rene finansielle investeringer de ikke har mulighet til å løfte.

10 ting som vil forandre våre liv

Forbes.com har funnet 10 ting som vil forandre våre liv i fremtiden. Fra WiMax til USD 200 per fat olje til gratis telefoni. (Forbes.com)

February 21, 2006

A Word to the Wise on WiMax

Marty Cooper, who invented the cell phone three decades ago, is disappointed it's taking so long for the same kind of mobility to reach the PC.

"Telling someone they have to be at a computer at a fixed location is actually nutty," says Cooper, who has spent the last decade convincing fellow engineers that "smart antennas" are the future of wireless.

In another 10 years, Cooper predicts, high-speed mobile internet connections will be so commonplace people will take them for granted. He's convinced that a key technology behind such capability will be the wireless broadband standard known as WiMax. (Wired)
.

February 20, 2006

February 19, 2006

Tegningerne

Jacob Bræstrup skriver:

Det er i denne tegninge-sag vigtigt at holde sig for øje, at der i virkeligheden er tale om tre diskussioner, der desværre ofte bliver sammenblandede. Den første diskussion, som Jyllandsposten forsøgte at starte med tegningerne drejer sig om, hvorvidt der i Danmark i disse år er en stigende selv-censur i medierne, når det gælder Islam? Som bekendt bragte Jyllandsposten tegningerne i kølvandet på, at det tilsyneladende havde været svært at finde en tegner, som ville illustrere en børnebog om profeten Muhammeds liv. Den anden diskussion handler om, hvorvidt det var god eller dårlig smag af Jyllandsposten, at publicere tegningerne, og hvor grænsen bør gå, for hvad man bør kunne sige om andres religion (bemærk brugen af bør og ikke skal/må). Endelig handler diskussionen om, hvorvidt man skal acceptere, at folk – hvor fornærmede de end måtte være – kan få lov til at indskrænke ytringsfriheden gennem trusler, vold og hærværk.

Les artikkelen hos Copenhagen Institute.

February 18, 2006

Terrorkrigen i tidsskriftet Samtiden

Av J.K. Baltzersen

I Amerikas Forente Stater har det vært endel debatt omkring tapet av friheter og rettigheter i kjølvannet av terrorkrigen. Sentralt i denne debatten står den såkalte USA Patriot Act. Den samme debatten har vi ikke sett i Norge. Dette kommer nok for det meste av at vi ikke har noen lov tilsvarende den nevnte her til lands.

På grunn av den manglende debatten her på den vestre del av den skandinaviske halvøy var det med forventningsfull interesse at denne skribent registrerte at Samtiden 1/2006 hadde en artikkel ved Ole Jan Larsen med tittel Terrorkrigens pris i Norge. Efter å ha lest artikkelen er den forventningsfulle interesse forvandlet til skuffelse. Med en slik tittel skulle man forvente en mer eller mindre systematisk analyse av konsekvensene av terrorkrigen i Norge. Isteden blir leseren presentert for en fortelling om en enkeltskjebne.

Enkeltskjebner er viktige nok, og det samme er de problemstillinger som luftes av artikkelforfatteren. Samtidig er ofte konkrete historier som gir innblikk i et hendelsesforløp, mer interessante enn abstrakte prinsipielle betraktninger. Ikke minst gir en konkret historie troverdighet i den forstand at en konkret historie forteller om noe som faktisk er skjedd. Det er ikke kun snakk om betraktning om noe som kan komme til å skje én eller annen gang.

Når denne skribent er skuffet, er det ikke først og fremst på grunn av innholdet i artikkelen i seg selv. Det er på grunn av forventningene til artikkelen. Disse forventningene er basert på artikkelens tittel. Forholdene for somaliere i Norge efter 11. september 2001 – og da spesielt den ene somalierens og hans families skjebne – er nok en av terrorkrigens kostnader. Men er det den eneste?

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, manet Arnulf Øverland. Derfor skal ikke denne skribent avvise Larsens historie med at vi kun skal bry oss dersom det er øvrige kostnader ved terrorkrigen i Norge. Ei heller kjenner denne skribent historien om somalieren Abdi Hashi fra annet enn Larsens artikkel. Derfor skal vi la skyldspørsmålet her ligge.

Det som savnes er en systematisk analyse av hvilke konsekvenser for vårt samfunn krigen mot terror medfører. Her kommer blant den filosofi som går ut på ingen fugl skal falle til jorden uten at Staten har det i et register – det er visselig ikke nok med at ingen spurv skal falle til jorden uten at Staten så har bestemt – inn.

Larsen er i sin artikkel inne på dette. Han viser til at Abdi Hashi ble dømt for brudd på valutaloven, regnskapsloven og ligningsloven. Han viser videre til at myndigheter i andre land har tatt tak i lignende virksomhet og sørget for at den holder seg innenfor tilsvarende regelverk. Larsen mener visst at Abdi Hashi ikke burde havne i fengsel fordi norske myndigheter burde ha veiledet virksomheten, noe som de – ifølge Larsen – har hatt lang tid på i forkant av 11. september 2001.

Artikkelen tar imidlertid ikke opp de prinsipielle problemene rundt nevnte lovverk. Det synes ikke å være noe problem for Larsen at norske myndigheter skal vite om alt som kryper og går av valutatransaksjoner, og at skattevesenet skal vite om alle mulige slags detaljer, samt at skattevesenet skal ha full kontroll, slik at det kan innkreve penger når og hvis det selv – eller Stortinget – skulle finne det for godt.

Misforståelsen at den som har rent mel i posen, ikke har noe å frykte er ikke noe som oppsto med terrorkrigen. Ei heller oppsto filosofien om at ingen fugl skal falle til jorden uten at Staten har det i et register med terrorkrigen. Det kan imidlertid være liten tvil om at terrorkrigen blir brukt som legitimering. Like efter 11. september 2001 var en representant for Økokrim ute i media og nærmest proklamerte seier i kampen mot skatteparadisene. Terrorkrigen skulle være hjelpemiddelet. Fra tid til annen er det endel som bør påminnes om at flukt fra tyranniske og konfiskatoriske skatteregimer ikke er en universelt anerkjent kriminell handling.

En annen kostnad er de biometriske pass. Press fra amerikanske myndigheter har ført til at europeiske pass blir biometriske. Nye norske pass er det allerede. I førsteomgang er det et ansiktsfoto som skal lagres elektronisk i passet. Senere vil det også bli lagret fingeravtrykk.

Ifølge en pressemelding fra Det kongelige justis- og politidepartement er det av hensyn til dem som skal reise til Amerikas Forente Stater at det er innført biometriske pass for norske statsborgere. Jo, takk. Ikke bare gjør politikerne valget mellom brukervennlighet versus personvern for de USA-reisende, men alle norske borgere – uansett hvorhen i verden de måtte ønske seg – skal påtvinges dette regimet.

Hvis vi skal tillates å reise utenfor Schengen-området, skal informasjon lagres elektronisk i et dokument som vi må ha med oss til utlandet. Denne informasjonen kan avleses trådløst av alle som har utstyr til det. I førsteomgang er det snakk om ansiktsfoto. Om noen år vil også nye pass ha informasjon om fingeravtrykk. Hvor er protestene?

Mot slutten av denne kommentar berører vi noe i artikkelen av den grunn at denne skribent ikke kan dy seg. Ole Jan Larsen skriver:

Etter å ha fulgt denne saken siden 2001, er det Grimstads lemfeldige omgang med fakta og ubegrunnede mistanker som har gjort sterkest inntrykk.

Javel? Ordet lemfeldig er synonymt med ordene skånsom og forsiktig. Basert på konteksten aner det denne skribent at Larsen har ment noe annet. Larsen anbefales derfor – med all respekt å melde – å holde seg til fremmedord han kjenner betydningen av.

Larsens artikkel er interessant og leseverdig, men den berører altså kun en del av det som er terrorkrigens pris i Norge. Dessverre er nok terrorkrigens pris noe langt mere enn det Larsen fremstiller. Og i den grad Larsen berører temaer som gjelder den vidtrekkende og omfattende stat, tar han intet oppgjør med den. Den er kun noe Abdi Hashi burde vært veiledet inn i. Larsen kunne gjort et poeng av at med den lovjungel vi har idag er det alltid noe man kan ta noen på. Selvom hans eksempel er godt egnet til å gjøre et slikt poeng, kommer intet slikt poeng.


J.K. Baltzersen er sivilingeniør. Se også øvrige av hans artikler.

8 måneder i Bahamas

FYI: Nordmenn har, som en av noen få nasjonaliteter, mulighet til å oppholde seg i inntil 8 måneder på Bahamas uten visum. Dersom man legger til at man nesten alltid flyr til og fra Bahamas via Miami i USA, der nordmenn har 3 måneders oppholdstillatelse uten visum, åpner det for interessante muligheter for nordmenn som ønsker å flytte ut eller arbeide fra utlandet.

Who requires a visa for Bahamas?
Required by all except the following:
(b) 4. nationals of Iceland, Liechtenstein, Norway, San Marino, Switzerland, Turkey and the USA for visits of up to 8 months;

Christer Gardell med nytt fond

Finansmannen Christer Gardells planer på en ny Cevianfond blir verklighet.Teckningen startar i mars–april. Målet är att ta in över 9 miljarder kronor. Med full belåning kan fonden investera mer än 20 miljarder. Inget storbolag går säkert. (Di.se)

February 17, 2006

Copyright sings to a different tune

Keeping time limits on copyright could open the way for a new wave of creativity, argues Kay Withers of the Institute for Public Policy Research think-tank. (BBC)

February 16, 2006

Dataavhengighet?

Vi bruker mer og mer tid foran dataskjermen, men er vi blitt avhengige av det? Er det et rasjonellt frivillig handlemønster, eller er det avhengighet?

Synene er delte, men flere mener våre nye vaner er en naturlig del av en ny tid og ikke avhengighet. (ABC News)

February 15, 2006

Bernanke ser nye renteforhøyelser

Renten i USA kan være 5 % i løpet av året. (Reuters)

February 14, 2006

Google faller


Googles aksjekurs har falt betydelig fra USD 475 til dagens USD 346 per aksje. For bare få uker siden var det opplest og vedtatt at Google ville bli verdensledende i nesten alle segmenter på Internet. Men sentimentet spesielt i USA er nå i økende grad at Google vil nå et tak i sin vekst, og at andre aktører vil spise markedsandeler fra Google. Vi snakket i natt med en aktør i San Francisco som mente de nærmeste fem årene ville bringe frem 2-3 nye selskaper på Googles størrelse.

Google har vært tidlig ute med gode tjenester, men forspranget er nå i ferd med å bli tatt igjen av andre. Google fortsetter å være innovativt, men innovasjon er ikke nødvendigvis noe man kan lede i lengden.

AP har en reportasje om Google i dag.

Volatil gullpris


Gullprisen viser høy volatilitet. Som tidligere nevnt gjelder det å passe på marginene. Fra å være blitt handlet på USD 575 per unse falt gullet til USD 535 per unse. I skrivende stund er prisen USD 545 per unse.

Vi anbefaler kjøp av gull. Dette er basert på et meget langsiktig resonnement om at verdens pengemengde øker kraftig, og at dette ikke går i lengden. Før eller senere vil profesjonelle investorer og vanlige småsparere innse at mer penger i omløp ikke betyr mer verdier i den virkelige verden. Når bevisstheten om dette går opp, vil alle ønske å kjøpe stabile investeringer som gull. "There is too much confidence in the world right now."

Denne langsiktige strategien om kjøp av gull tar ikke hensyn til de kortsiktige naturlige svingninger eller volatiliteten i gullprisen. Gullet vil svinge. og det kan hende den økte volatiliteten er et signal om høyere interesse for gull.

De som ønsker å gå inn i gull med belåning, bør derfor passe på marginene. Investor bør også avvente og kjøpte på rekylene i gullprisen. Vi mener den senere tids fall er en meget god mulighet til å posisjonere seg i gull.

February 13, 2006

February 12, 2006

Demokratisér OL!

Av J.K. Baltzersen

Vi har atter et OL blant oss. Det finnes noen blant oss som påpeker at det ikke er snakk om noen olympiade. De vil hevde at en olympiade er 4-årsperioden fra et OL til et annet. De vil videre hevde at det er sommer-OL som forbindes med olympiaden. Noen av dem vil kanskje til og med påstå at en vinterolympiade er en 4-årsvinter. Disse må ignorereres. Disse er elitister. De forstår ikke at massen har rett.

At massen har rett må også gjenspeiles i hvordan medlemmene i Den Internasjonale Olympiske Komité (CIO) utpekes. Vi bør ta opp hansken efter Vegard Ulvang – edsavlegger ved Lillehammer-OL – og avvikle denslags føydale levninger som denne komitéen representerer. Norge – med sine stolte demokratiske tradisjoner – bør ta initiativet til å demokratisere De Olympiske Leker. En ordning hvor de nasjonale komitéer utpeker sine representanter, er heller ikke god nok. Tenk på alle dem som blir holdt utenfor med en slik ordning. Ei heller er nasjonale landsomfattende valg tilfredsstillende. Tenk, vi kan jo få tilstander som med det amerikanske valgmannskollegiet, der flertall kan bli til mindretall – og mindretall til flertall. Nei, vi må ha listevalg hvor hele verden er én valgkrets. Hele verdens befolkning må tvinges til urnene for å velge medlemmene av CIO.

CIO er en privat stiftelse, sier kritikerne. De sier videre at selvsupplering er ganske vanlig i private stiftelser. Dét sier mere om disse stiftelsene enn noe annet. Alle ikke-demokratiske institusjoner er føydale levninger, og de hører hjemme på historiens skraphaug. Vi skriver tross alt 2006.

CIO er en privat organisasjon, sier de samme kritikerne. Privat? Alt som kalles ”privat” påvirker alle og enhver. Og da må jo enhver ha stemmerett over det. OL påvirker ihvertfall enhver som bor i Norge. Det påvirker enhver som har fjernsynsapparat. Og dét har jo enhver som bor i Norge. Finnes det særinger i Norge uten fjernsynsapparat, sier du? Det kan jo være OL som er årsaken til at de ikke har fjernsynsapparat. Da må de ihvertfall få den ene av de 6 milliarder stemmer. Finnes det folk som ikke har råd til fjernsynsapparat, eller som ikke vet hva et fjernsynsapparat er, sier du? De kan jo ikke nektes stemmerett på grunn av dét. Dét er jo udemokratisk, usolidarisk, urettferdig og mere til!

Enkelte har fremmet forslag om at FN bør overta kontrollen over CIO. Dette er et godt forslag, men det er ikke bedre enn verdensvalg til CIO. Hvis FN overtar kontrollen, blir ihvertfall CIO lagt under staters kontroll. Da slipper vi dette tullballet med en privat organisasjon. Alle vet jo at det private er roten til alt ondt.

Hva med eiendomsretten. sier du? Eiendomsretten er en levning fra før den franske revolusjon. Alle vet jo at det idag er snakk om eiendomsresten. Se bare på Skatteetatens logo. I den logoen ser man det lille kakestykket man får lov til å beholde. Eiendomsretten hører hjemme i tidligere tider. Alt som ikke er basert på at folkeflertallets vilje skal skje fyldest, hører hjemme på historiens skraphaug.

Når vi først snakker om å demokratisere OL, bør vi ikke la det være med verdensomfattende valg til CIO. Hva er det som tilsier at kun de beste skal få heder, ære og medalje? Idealtid og lignende konsepter bør inn i OL. Den som kommer nærmest gjennomsnittet bør få gullmedaljen. Skjønt, hvorfor skal elitistiske dommere tildele medaljer. Hvilke forutsetninger har disse for å dømme? De er jo bare utpekt av andre som er udemokratisk utpekt. Nei, vi kan ikke nøye oss med verdensvalg til CIO. Vi må ha verdensvalg av dommere til hver enkelt gren. Er noen bedre egnet til å avgjøre hvem som er en god dommer, sier du? Hva slags elitistisk tankegods er dette? Har du ikke lært deg de grunnleggende demokratiske prinsipper? Ingen er mere egnet til å treffe beslutninger enn andre. Enhver skal ha én stemme.

Egentlig er det et demokratisk problem at vi har dommere som tror de har bedre forutsetninger enn andre til å avgjøre hvem som skal få medalje. Dette gjelder selvom dommerne er valgt ved verdensvalg. Egentlig burde det være verdensfolkeavstemninger om dette. Alle som sitter foran et fjernsyn bør få gi sin stemme. Et enormt apparat bør organiseres for å hente inn stemmesedler fra den del av verdensbefolkningen som ikke sitter foran et fjernsynsapparat. Hvem som skal få medalje, bør hver og en med lik stemme få ta stilling til. Noe annet ville være dypt udemokratisk. Slik kan vi jo ikke ha det. Det er jo tross alt 2006.

Forresten, skal folk få gullmedalje? Gull ble jo brukt som penger før i tiden. Det ble jo henvist til historiens skraphaug. Skal vi drive å dele ut anakronismer? Dette må vi ha en verdensomfattende folkeavstemning om.

Når vi første er i gang, bør også hvem som skal delta avgjøres ved verdensomfattende folkeavstemninger. Vi vet jo alle at det er viktig å få delta. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta, lærer vi jo. Deltagelse kan således ikke avgjøres av elitistiske personer i de lukkede rom. Det er en menneskerett å delta. Kvalifikasjoner er ikke relevant. Akkurat som udugelige politikere har en rett til å bli valgt til parlamenter, har udugelige idrettsutøvere en rett til å delta i OL.

Skjønt, hva er det vi sier her? Vi har da ingen rett til å si at de er udugelige som er demokratisk valgt. Ingen er mere udugelig enn andre. Alle er vi like. Og det er en demokratisk rettighet at alle er demokratisk valgt.

Du er ikke sportsidiot, sier du? Du bryr deg ikke om sport eller OL, sier du? Du vil overlate dette til dem som kan det, og dem som er interessert? Det er en borgerplikt å bry seg! Det er en borgerplikt å være interessert! Og hvis du nekter, skal vi dra deg til stemmelokalet med bena først! Slike nedsettende elitistiske begreper som ”sportsidiot” skal vi ikke ha noe av!


J.K. Baltzersen er sivilingeniør. Se også øvrige av hans artikler.

February 11, 2006

Social Networking: LinkedIn.com

Nettverkstjenester, såkalt Social Networking, kan være svært kraftfulle verktøy.
Selv har vi siden et par år tilbake brukt LinkedIn, som er blitt defacto størst og standard innen business til business networking.
Vi anbefaler Farmanns lesere å ta i bruk dette kraftfulle verktøyet, LinkedIn.com, som inntil videre er gratis å bruke.

Tjenesten fungerer bare mellom relasjoner som kjenner hverandre godt nok til å kunne gi en referanse til en tredjeperson.

Dersom du kjenner undertegnede Hans Jørgen Lysglimt (redaktør Farmann.no), kan du "linke in" til hans@farmann.no.

Suksess med Reagan seminar

Monticello Society arrangerte med suksess Reagan seminar forrige helg.
Liberaleren.no dekker saken.

February 10, 2006

Scaling back socialism - Reform i Sverige

Interessant country report om Sverige på Marketwatch.com

February 09, 2006

Forfatningstraktaten slår igen

Dr. Christian Bjørnskov skriver:

Når hele rationalet bag den europæiske forfatningstraktat er at gøre det lettere for de europæiske politikere at træffe beslutninger, må man derfor nødvendigvis konkludere, at hovedformålet med at lave sådan en traktat, er grundlæggende forfejlet. Forfatninger er til for at beskytte borgerne mod staten, så borgerne sikres den størst mulige frihed. Når man ser på, hvad EU har opnået i de senere år, er der måske i endnu højere grad end før brug for en forfatning.

Les artikkelen hos Copenhagen Institute.

Liberty vs. democracy

Richard W. Rahn skriver:

Would you prefer to live in a country that has:
  1. The rule of law with an honest civil service, strong protection of private property and minority rights, free trade, free markets, very low taxes, and full freedom of the speech, press and religion, but not a democracy?
  2. Democracy and a corrupt court and civil service, many restrictions on economic freedom, including very high taxes, with limited rights for minority religions, peoples and speech?

Les artikkelen hos Washington Times.

Amerikansk advokat forsvarer bruk av harde penger

Den amerikanske advokaten James Ostrowski forsvarer en far og sønn som har forsøkt å kjøpe øl med privatpreget sølvmynt. Hendelsen fant sted i Buffalo, New York.

Les mere hos Buffalo News.

Bastiat og Hazlitt på nett

The Library of Economics and Liberty har tilgjengelig materialet om det som sees og det som ikke sees og om loven av Frédéric Bastiat.

Economics in One Lesson av Henry Hazlitt er gjort tilgjengelig av James's Liberty file collection index.

Your Business On Demand

According to an IDC report, the on-demand application services market is projected to grow from $665 million in 2003 to $3.6 billion by 2008. The growth has made even traditional companies, such as SAP (nyse: SAP - news - people ), enter the game.

Basically, an on-demand platform is a single version that all customers use. Thus, there is no software obsolescence, support of legacy versions and support for multiple operating systems. (Forbes)

February 08, 2006

Dramatisk fall i gullprisen

Prisen på gull har fallt dramatisk seneste døgn. Fra å ha blitt handlet på USD 571 fallt prisen på på mindre en 12 timer til så lavt som USD 547.8.

Forbes kommenterer:
http://www.forbes.com/markets/feeds/afx/2006/02/07/afx2507901.html

Farmann kommentar: Fallet viser igjen hvor viktig det er å passe på volatiliteten. Vi mener likevel dette er tidenes kjøpsmulighet til å komme inn på under USD 550. Vi tror ikke gullet vil falle ytterligere, etter et slikt dramatisk fall er nedsiden sterkt begrenset.

February 07, 2006

February 06, 2006

Why The Economy Is A Lot Stronger Than You Think

In a knowledge-based world, the traditional measures don't tell the story. Intangibles like R&D are tracked poorly, if at all. Factor them in and everything changes (Business Week)

Volatilitetsmål

Netfonds tilbyr belåning av aksjer og stiller daglige egenkapital dekningsgrad prosenter for norske, svenske og USA aksjer. Gjennom å studere dekningsgradene får man informasjon om hvordan Netfonds vurderer volatiliteten i de ulike aksjene. Dette er interessant informasjon selv om du ikke ønsker å belåne dine aksjer. Interessant er for eksempel at Netfornds krever 70% dekkning for Acta, men bare 20% for Norsk Hydro.

Netfonds egenkapital dekningsgrader.

February 04, 2006

demokrati eller fred

Skriver Dr. Thomas Fleming:

What does George Bush mean by democracy? On the one hand, it is a victory for democracy when Palestinians vote for Hamas and want to develop a society very unlike our own. On the other hand, democracy means a list of rights only guaranteed in a few Western democracies. On the third hand (the hand that every politician has in our pockets) democracy means the conquest of a foreign country and the imposition of an unpopular alien regime. Democracy can have so many meanings because to the President’s low and dishonest speechwriters, words are only little gadgets with which they trick the voters into giving favorable answers in opinion polls.

Pass opp for alkymistene

Bettina Bien Greaves har redigert sine stenografiske notater fra flere foredrag Ludwig von Mises holdt for The Foundation for Economic Education. Resultatet er en lengre artikkel på 20 kapitler. Ludwig von Mises Institute publiserte artikkelen på sine nettsteder for første gang fredag.

Artikkelen inneholder blant annet argumentasjon mot inflasjon og for gullstandard. Artikkelen anbefales, men sett av godt med til lesningen.

Vi gir her noen smakebiter.

Mises gir oss en kortversjon av definisjonen av penger:

The definition of money is very simple. Money is the general medium of exchange used on the market. Money, the medium of exchange, is something that individuals choose in order to facilitate the exchange of commodities. Money is a market phenomenon. What does that mean? It means that money developed on the market, and that its development and its functioning have nothing to do with the government, the state, or with the violence exercised by governments.

Om Statens ”rett” til å definere penger sier Mises blant annet:

The government does not have the power to call something "money" which the parties didn't have in mind as money when concluding their contract any more than it has the power to call non-potatoes "potatoes," or to call a piece of iron, let us say, "copper." It is not that the government says what money is originally; it is just that it must say what is meant by "money" in the case of the contract that is in conflict. I have to say all these things in order to point out something people do not seem to know today, namely that money is not created by government. People today don't know this because the étatist, statist, ideas about the market and about money have destroyed knowledge of how money is created.

En analogi viser hvor meningsløst Statens ”rett” til å definere penger er:

If a judge were to say that whatever the government calls a horse is whatever the government calls a horse, and that the government has the right to call a chicken a horse, everybody would consider him either corrupt or insane.

Om utviklingen av penger sier Mises blant annet:

Over centuries traders eliminated everything else from among the various articles and commodities used as media of exchange until only the precious metals — gold and silver — remained. All other commodities were eliminated as media of exchange. When I say that the other things were eliminated from being used as money, what I mean is that people in making agreements eliminated them; people in making agreements rejected other things as media of exchange and turned to using only gold and silver; they specified gold and silver in the contracts they made when trading with other parties. Thus we must realize that the evolution to gold and silver money was brought about by private persons. Then silver also disappeared as a medium of exchange in the last centuries and the fact remained that the commodity gold was used as the medium of exchange.

Om innføringen av Statens adgang til å trykke penger sier Mises blant annet:

In the history of money, which is identical with the history of government attempts to destroy money, we must distinguish two great periods. And these two periods are not separated from one another by some monetary fact or by some specific monetary problem — they are separated from one another by the great invention made in the 15th century by a man named Gutenberg. If the governments need more money — and they always need more money because they don't earn it — the simplest way for them to increase the quantity of money since Gutenberg is just to print it.

Mises fortsetter med sitt angrep på Statens juks og fanteri:

Just as the government says "dollar" — but let us not use the term of a country with money which still functions today — let us say "ducats." You have agreed upon a definite quantity of ducats. And then, because the government doesn't want to restrict its expenditures, it declares: "What I have printed in my printing office, in my government printing office and called a Ducat is also a Ducat, the same thing as a gold Ducat." These things started when there were private banks to which the government gave privileges. At the time you made this agreement a Ducat meant a definite quantity of gold. But the government now says it is something else. When the government does this, the situation is similar to what it would be if you agreed to deliver a horse to another party but instead of a horse you delivered a chicken, saying, "This is all right … I say that this chicken means a horse." It is such a system that destroys the markets, you know.

Og så får vi et forsvar for gullstandarden:

I want to say something about the reason why the gold standard was adopted in the first place and also why today it is considered as the only really sound system of money. It is because gold alone makes the determination of the purchasing power of the monetary unit independent of the changes in ideas of governments and political parties. Gold has one advantage. It cannot be printed. It cannot be increased ad libitum [at pleasure]. If you think that you, or an institution with which you are connected doesn't have enough gold money, you cannot do anything about it that would increase the quantity of gold money in a very simple and cheap way. The reason why there is the gold standard, why the gold standard was accepted, is that an increase in the quantity of gold costs money. Gold is restricted; it is limited by nature; the production of an additional quantity of gold is not cheaper than the acquisition of such a quantity by exchanges on the market. That means that the metal gold was used as a medium of exchange.

Vi har muligens lesere som er blitt satt på plass med påstander om at gullstandarden ikke fungerte, og som er blitt latterliggjort for å stå for en gullstandard. Mises gir disse leserne et forsvar til neste gang:

Governments and writers for governments make fun of the fact that the world, the nations of the world, consider gold as money. They say a lot of things against the gold standard. But what they say is not what matters. What matters is that, without any interference on the part of a central authority, without any government action, individuals chose gold as "money" through the process of trading on the market. People make jokes about the uselessness of gold. It is just a silly yellow metal. We can't eat it, they say. It is only good for dentists and for unimportant things like jewelry. There are people who say, "Why gold? Why use precisely this yellow metal as money? Leave the gold to the dentists. Don't use it for monetary purposes." Now I do not have the right to talk about the dentists; I use the dentists only as an illustration. Whether they want the gold is another question. Lord Keynes called the gold standard a "barbarous relic." Many books say that the government had to step in because the gold standard failed. But the gold standard didn't fail! The government abolished the gold standard by making it illegal to hold gold. But still today, all international trade is calculated in gold. Critics have no valid arguments against the gold standard because the gold standard works while the paper standard of the government does not work, not even in a way which the government itself considers satisfactory.

Mises råder videre oss om å bekymre oss om vår tids ”alkymisme” – ikke om en alkymisme som muligens kan komme i fremtiden:

One may ask the question: "What would have happened if there hadn't been any gold?" Or one may ask the question: "What will happen one day," nobody can say anything today about it, "if people discover a method to produce gold at such a cheap price that gold will no longer be useful for the monetary purpose?" To this question, I answer: "Ask me again when this is the case." Perhaps — I don't know, nobody knows — perhaps one day people will discover a method of producing gold out of nothing, or, let us say, out of non-gold. Perhaps gold will become as plentiful as air, and free to everyone. If everyone could have as much gold as he wanted, it would have no value on the market. No one would then be willing to take such a value-less commodity in trade for other goods or services and it would not then become a "medium of exchange." If you have sleepless nights and have nothing else to think about, you could think about what will happen, you know, if one day gold could be produced in such a cheap way as, let us say, paper can be produced today. It could happen! But nobody thinks it will happen. It probably will not happen. But if it does happen then people will have to deal with the new problem. And perhaps they will solve it; perhaps they will not solve it; we don't know that today. But it is useless today to speculate what will happen, if this should happen. And as we don't know anything about what the conditions will be at that time, we can say, "Let us wait. Let us wait to see whether really one day gold will be so abundant that it can no longer serve monetary purposes." All right. If this should happen, the people living then — at that time — would have a problem to solve. But today we have another problem. Our problem is to keep the quantity of money from being increased and its purchasing power from being decreased through inflation.

Mises forteller også om at han før den første verdenskrig var bekymret for inflasjon. Han skrev en artikkel om inflasjon. Han ble møtt med følgende:

I am astonished that a young man like you is interested in a problem of the past like inflation. There was really, in the 19th century, in almost every country of the world, inflation. But it will not return. This will never come again. Can you imagine that the British Empire, Germany, France, the United States, will go off the gold standard? No! Impossible! And the fact that these countries will keep to the gold standard will force all the other nations also to remain with the gold standard."

Fra en noe senere opplevelse i Wien forteller Mises:

In the years after the First World War, American economists frequently visited Vienna and I had the pleasure of talking with them, and explaining inflation and conditions as they prevailed at that time in Austria and in other European countries. And, as you know, when people are talking about economic problems, they are talking and talking until finally it is late in the evening, very late in the evening. And so it was. Then I told them, "I will now give you an explanation as to why conditions in the country are not so satisfactory. I will take you for a little walk to the center of the city, past a definite building." This was at 11 o'clock or midnight. And we went. It was very quiet. But then they heard a noise, the sound of the printing machines that were printing banknotes day and night for the government. The result in Vienna was very modest you know; the American dollar which had been five Austrian crowns became 14,000 or 17,000 Austrian crowns. The inflation was bad, you are right. But this was a very modest inflation; the achievement of inflation in Germany was much greater you know. It took billions of marks you know to make one U.S. dollar. You consider this a joke, but it was a tragedy of course. For the people whose property it destroyed, it was a catastrophe.

Om krigen mot fattigdom sier Mises blant annet:

It is ridiculous for the government to finance a "war on poverty" by taxing, inflating, and spending, and so sacrificing the savings of the masses who are trying to improve themselves through their own efforts. This is one of the many contradictions which we have in our political, not our economic, system. To explain what I have in mind, consider the dreadful contradiction of the American government when it says: "We have to wage a war against poverty. Certainly many people are poor and we must make them wealthier." And yet this government taxes the people in order to make bread more expensive. You will say, "So, bread is more expensive; this is an exception." But it is not an exception! The American government spends also billions of tax money in order to make cotton more expensive. Cotton goods are certainly not luxury goods; they are perhaps luxury goods when compared with bread, but the government does the same thing, it follows the same policy, with bread.

Mises gir flere eksempler på at inflasjon legger livsverk i grus. Et av dem er:

To give an example of how inflation destroys savings, there was in a European country a poor boy educated in an asylum for orphans, very well educated because when he had finished school and his life in the orphanage he emigrated to the United States. In the course of a long life he accumulated a considerable fortune by producing and selling something which was very successful. When he died, after living 45 years in the United States, he left a considerable fortune of $2,000,000. Not everybody leaves such a fortune. this was certainly exceptional. This man made a will according to which this $2,000,000 was to be sent back to Europe to establish another orphan asylum such as that in which this man had been educated. This was just before World War I. The money was sent back to Europe. According to the usual procedure it had to be invested in government bonds of this country, interest to be paid every year to keep up the asylum. But the war came, and the inflation. And the inflation reduced to zero this fortune of $2,000,000 invested in European Marks — simply to zero.

Mises går også til angrep på diverse økonomiprofessorer med blant annet:

Many famous professors of economics think that the supply of money is insufficient. It's unbelievable but we have now already for a long time, for many years, textbooks that say, in every new edition, that the quantity of money must increase by 2%, or 5%, or 7%. They change it from year to year — this is without any importance, what quantity they recommend is not so important — what is important is that they say that such an increase is good from the point of view of their policies. Wonderful! The government, the banks, can distribute more money, but they cannot distribute more goods. And this is the problem. As this additional money will raise the prices of goods, those who do not get any of this additional money are hurt. And this is what people don't realize, what they don't see. If this money is increased every year it means only that other groups can say "Why did we not get more?" And then the government gives them a quantity too and then again to others also. And this is situation we have today. The question will always be: To whom do you give this additional quantity? Because if the additional quantity is given to somebody else, your conditions will be impaired.

Mises gir oss også en leksjon i hva inflasjon er:

Today the terminology, the official terminology, has been changed. We have to realize that the term "inflation" is used today in popular discussions of the subject in a way which is very different from the meaning attached to it in the past. People now call the increase in prices "inflation," while in fact inflation is not the increase in prices but the increase in the quantity of money that brings about the increase in prices.

Mange ser på Sveits som et land som tar imot penger fra diktatorer, mafia og skattesnytere. Mises gir oss et noe annet perspektiv:

Not all countries inflate, or if they do inflate, they do not inflate to the same extent. Switzerland is considered a "bad" country because it does not inflate sufficiently. Therefore, there are continual problems with the flow of money from countries which have more inflation to others which have not inflated to the same extent.

Mises er ikke nådig mot Keynes og hans kumpaner:

[O]ne doesn't need more and more money generally. And if one increases the money, one can never increase the quantity in a neutral way, in such a way that it does not further the economic conditions of one group at the expense of other groups. This is, for instance, something that wasn't realized in this great error — I don't find a nice word to describe it — in starting the International Monetary Fund. Even that dreadful ignoramus who was called Lord Keynes had not the slightest idea of it. Neither did the other people. It was not all his fault — why did they permit him to do this?

Artikkelen kan leses i sin helhet hos mises.org.

Flaks?

Aftenposten skrev denne uken – med hovedoppslag i aftenutgaven – om en vordende mor som hadde fått plass ved Ullevål universitetssykehus. ”Hadde kjempeflaks” sto det å lese på forsiden den første i måneden. Det er mulig ekteparet hadde kjempeflaks. Det er mulig at den nyfødte også hadde kjempeflaks. Flaks å bli født ved et offentlig sykehus? Da er ihvertfall vuggedelen av ”vugge til grav”-staten sikret for den nordmannens vedkommende!

En hyldest til skattekonkurranse

Richard Teather har skrevet bok om skattekonkurranse, The Benefits of Tax Competion. Boken er tilgjengelig på nett. Teather skriver hos mises.org:

Tax competition occurs when a government uses its tax system to try to attract capital, business activity, or wealthy individuals from other countries. At its most obvious this could be a "tax haven" with very low (or even zero) tax rates, but it could include more subtle provisions such as tax breaks for specific businesses relocating into a country. Game theory suggests that if the low-tax countries successfully attract international investment then other governments will respond, leading to a competitive spiral of tax reductions as they all compete for mobile capital.

Henry Hazlitt skriver om Frédéric Bastiat

Frédéric Bastiat Henry Hazlitt (1894-1993) skriver om Frédéric Bastiat (1801-1850):

Bastiat is accused of being a propagandist and a pleader, and he was. It was unfortunate that for so long he stood alone, while other "orthodox" economists refrained from criticizing socialism or defending capitalism for fear of losing their reputations for "scientific impartiality," and so left the field entirely to the socialist and communist agitators who were less timorous in this respect.
We could use more Bastiats today. We have, in fact, desperate need of them. But we have, thank Heaven, Bastiat himself, in a new translation; and the reader of these pages will not only still find them, as Cobden did, "as amusing as a novel," but astonishingly modern, for the sophisms he answers are still making their appearance, in the same form and almost in the same words, in nearly every issue of today's newspapers.

Les artikkelen hos mises.org.

Lønninger i USA

CNN har sett på hva amerikansk næringsliv etterspør og hva de betaler. (CNN.com)

Reagan-seminar søndag

Farmann vil være på Reagan-seminar i Oslo søndag.

Monticello – Reagan Seminar

February 03, 2006

Running on empty

The Economist kommenterer George W. Bush' State of the Union Address, som var overraskende innholdsløs. (The Economist)

February 02, 2006

Gazprom kan by på Centrica

Det spekuleres på om det russiske selskapet Gazprom vil legge bud på hele Centrica. Farmann skrev våren 2005 om hvordan Centrica har vurdert å legge et bud på Norsk Hydros gassdivisjon.

The Scotsman – Gazprom eyes bid for Centrica

Imagining the Google Future

Top experts help us plot four scenarios that show where the company's geniuses may be leading it--and, perhaps, all of us.
We all know that the company Sergey Brin and Larry Page founded a mere eight years ago is one of the new century's most cunning enterprises. If there were any lingering doubts, 2005 erased them. Google's sales jumped an estimated 50 percent to $6 billion, its profits tripled to a projected $1.6 billion, and Wall Street answered with an unprecedented vote of confidence: a $120 billion market cap, a share price soaring above $400, and a price/earnings ratio close to 70. (Business 2.0)

En milliardærs forbruk

Nylig offentliggitte rettsdokumenter viser hvordan Oracle-grunnleggeren Larry Ellison bruker penger til privat forbruk. Det er imponerende. (SG Gate)

February 01, 2006