« 8 måneder i Bahamas | Main | Tegningerne »

Terrorkrigen i tidsskriftet Samtiden

Av J.K. Baltzersen

I Amerikas Forente Stater har det vært endel debatt omkring tapet av friheter og rettigheter i kjølvannet av terrorkrigen. Sentralt i denne debatten står den såkalte USA Patriot Act. Den samme debatten har vi ikke sett i Norge. Dette kommer nok for det meste av at vi ikke har noen lov tilsvarende den nevnte her til lands.

På grunn av den manglende debatten her på den vestre del av den skandinaviske halvøy var det med forventningsfull interesse at denne skribent registrerte at Samtiden 1/2006 hadde en artikkel ved Ole Jan Larsen med tittel Terrorkrigens pris i Norge. Efter å ha lest artikkelen er den forventningsfulle interesse forvandlet til skuffelse. Med en slik tittel skulle man forvente en mer eller mindre systematisk analyse av konsekvensene av terrorkrigen i Norge. Isteden blir leseren presentert for en fortelling om en enkeltskjebne.

Enkeltskjebner er viktige nok, og det samme er de problemstillinger som luftes av artikkelforfatteren. Samtidig er ofte konkrete historier som gir innblikk i et hendelsesforløp, mer interessante enn abstrakte prinsipielle betraktninger. Ikke minst gir en konkret historie troverdighet i den forstand at en konkret historie forteller om noe som faktisk er skjedd. Det er ikke kun snakk om betraktning om noe som kan komme til å skje én eller annen gang.

Når denne skribent er skuffet, er det ikke først og fremst på grunn av innholdet i artikkelen i seg selv. Det er på grunn av forventningene til artikkelen. Disse forventningene er basert på artikkelens tittel. Forholdene for somaliere i Norge efter 11. september 2001 – og da spesielt den ene somalierens og hans families skjebne – er nok en av terrorkrigens kostnader. Men er det den eneste?

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, manet Arnulf Øverland. Derfor skal ikke denne skribent avvise Larsens historie med at vi kun skal bry oss dersom det er øvrige kostnader ved terrorkrigen i Norge. Ei heller kjenner denne skribent historien om somalieren Abdi Hashi fra annet enn Larsens artikkel. Derfor skal vi la skyldspørsmålet her ligge.

Det som savnes er en systematisk analyse av hvilke konsekvenser for vårt samfunn krigen mot terror medfører. Her kommer blant den filosofi som går ut på ingen fugl skal falle til jorden uten at Staten har det i et register – det er visselig ikke nok med at ingen spurv skal falle til jorden uten at Staten så har bestemt – inn.

Larsen er i sin artikkel inne på dette. Han viser til at Abdi Hashi ble dømt for brudd på valutaloven, regnskapsloven og ligningsloven. Han viser videre til at myndigheter i andre land har tatt tak i lignende virksomhet og sørget for at den holder seg innenfor tilsvarende regelverk. Larsen mener visst at Abdi Hashi ikke burde havne i fengsel fordi norske myndigheter burde ha veiledet virksomheten, noe som de – ifølge Larsen – har hatt lang tid på i forkant av 11. september 2001.

Artikkelen tar imidlertid ikke opp de prinsipielle problemene rundt nevnte lovverk. Det synes ikke å være noe problem for Larsen at norske myndigheter skal vite om alt som kryper og går av valutatransaksjoner, og at skattevesenet skal vite om alle mulige slags detaljer, samt at skattevesenet skal ha full kontroll, slik at det kan innkreve penger når og hvis det selv – eller Stortinget – skulle finne det for godt.

Misforståelsen at den som har rent mel i posen, ikke har noe å frykte er ikke noe som oppsto med terrorkrigen. Ei heller oppsto filosofien om at ingen fugl skal falle til jorden uten at Staten har det i et register med terrorkrigen. Det kan imidlertid være liten tvil om at terrorkrigen blir brukt som legitimering. Like efter 11. september 2001 var en representant for Økokrim ute i media og nærmest proklamerte seier i kampen mot skatteparadisene. Terrorkrigen skulle være hjelpemiddelet. Fra tid til annen er det endel som bør påminnes om at flukt fra tyranniske og konfiskatoriske skatteregimer ikke er en universelt anerkjent kriminell handling.

En annen kostnad er de biometriske pass. Press fra amerikanske myndigheter har ført til at europeiske pass blir biometriske. Nye norske pass er det allerede. I førsteomgang er det et ansiktsfoto som skal lagres elektronisk i passet. Senere vil det også bli lagret fingeravtrykk.

Ifølge en pressemelding fra Det kongelige justis- og politidepartement er det av hensyn til dem som skal reise til Amerikas Forente Stater at det er innført biometriske pass for norske statsborgere. Jo, takk. Ikke bare gjør politikerne valget mellom brukervennlighet versus personvern for de USA-reisende, men alle norske borgere – uansett hvorhen i verden de måtte ønske seg – skal påtvinges dette regimet.

Hvis vi skal tillates å reise utenfor Schengen-området, skal informasjon lagres elektronisk i et dokument som vi må ha med oss til utlandet. Denne informasjonen kan avleses trådløst av alle som har utstyr til det. I førsteomgang er det snakk om ansiktsfoto. Om noen år vil også nye pass ha informasjon om fingeravtrykk. Hvor er protestene?

Mot slutten av denne kommentar berører vi noe i artikkelen av den grunn at denne skribent ikke kan dy seg. Ole Jan Larsen skriver:

Etter å ha fulgt denne saken siden 2001, er det Grimstads lemfeldige omgang med fakta og ubegrunnede mistanker som har gjort sterkest inntrykk.

Javel? Ordet lemfeldig er synonymt med ordene skånsom og forsiktig. Basert på konteksten aner det denne skribent at Larsen har ment noe annet. Larsen anbefales derfor – med all respekt å melde – å holde seg til fremmedord han kjenner betydningen av.

Larsens artikkel er interessant og leseverdig, men den berører altså kun en del av det som er terrorkrigens pris i Norge. Dessverre er nok terrorkrigens pris noe langt mere enn det Larsen fremstiller. Og i den grad Larsen berører temaer som gjelder den vidtrekkende og omfattende stat, tar han intet oppgjør med den. Den er kun noe Abdi Hashi burde vært veiledet inn i. Larsen kunne gjort et poeng av at med den lovjungel vi har idag er det alltid noe man kan ta noen på. Selvom hans eksempel er godt egnet til å gjøre et slikt poeng, kommer intet slikt poeng.


J.K. Baltzersen er sivilingeniør. Se også øvrige av hans artikler.

Comments

"Lemfeldig" betyr skånsom, men har også fått en mer negativ betydning - overfladisk, lettvint, slapp osv.

At et ord på grunn av sproglig uformuenhet misbrukes i stor grad er ikke ensbetydende med at dette ordet også har fått en annen betydning.

Siden det jeg skrev ovenfor var direkte sitat fra bokmålsordboka, må det vel sies å ha fått det?

Beklager sent svar.

"Bokmålsordboka" gjelder det statsstyrte bokmålet. Her har i stor grad demokratisme i sprogets ”utvikling” – hvilket vil si at ”utviklingen” styres nærmest av en stemmeprosess hvor selv analfabetene har stemmerett – rådet grunnen.

Hvis hr. Stenvik kan henvise til en autoritet som Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, vil skribentens posisjon tas opp til ny vurdering. Ellers ikke.

Post a comment

(If you haven't left a comment here before, you may need to be approved by the site owner before your comment will appear. Until then, it won't appear on the entry. Thanks for waiting.)


Latest Original Farmann Articles:


Active Treads On Farmann Forum (open forum):


Secure Fast Email And Webhosting By Www.Runbox.Com
Runbox - The Leader In Premium Email And Webhosting
Runbox Premium Epost og Webhosting