Janteloven i oss alle

Det skrives mye om Island om dagen. Også vi er fascinert av økonomien på ishavsøya. Det meste som skrives i det siste har dog handlet om når krisen eller kollapsen kommer. Ingen tror riktig på fenomenet på Island, annet enn islendingene selv, og spesielt journalister leter etter signaler på at det hele skal sprekke. Vi heller instinktivt i den retningen selv også. Vi er alle preget av det paradigmet vi selv er i. På Island har de et helt annet paradigme enn i Norge. På Island tror de på sitt eget mirakel og satser på fremtiden på en annen måte enn i Norge.


Vår skepsis, er dette Janteloven i oss? Er dette bare en slags misunnelse som slår seg ut i det vi selv mener er rasjonell analyse?

Til en viss grad er det nok det. Hva om det faktisk stemmer som islendingene selv mener, at de gjennom hardt arbeide og høy risikovilje faktisk klarer å få en meravkastning på sine investeringer. Hva om det stemmer, slik at de Island nå eksporterer er resultatet av en selvtillit fra et unikt paradigme. Islendingene satser på fremtiden og sprer faktisk på den måten tro på fremtiden blant tvilere i andre land. Vi skal erkjenne at det finnes en mulighet for at dette er tilfellet. Vi har tidligere skrevet at vi ikke kunne finne spor av Janteloven på Island, Janteloven er en kulturell institusjon de ikke har adoptert.

I Jantelandet er det lett å bli dratt med i Jantekoret. Det er en selvforsterkende massepsykose. Vi vet alle at Janteloven er overalt. Likevel er det vanskelig å finne en person som selv erkjenner at han er en Jante. Janteloven er ikke representert av noen spesielle, den er litt i oss alle, det er en del av det å være norsk eller nordisk. De fleste, inkludert oss selv, vil forsvare seg med at vi kun bruker litt sunn kritisk sans for å analysere ting og i våre kommentarer. Likevel er det viktig å skille på kritisk sans og det som må kalles negativisme. En kommentar som “det er vanskelig å starte egen bedrift, så dette bør du forbedrede deg på å måtte slite med” er en kommentar basert på sunn kritisk sans. “det der får du aldri til”, eller ”det går ikke” eller “det der tror jeg ikke noe på” er ren negativisme, ren Jantelov. Bruk av ord som “aldri,” ”ikke” og “noe” avskjærer all mulighet for suksess med prosjektet selv om de fleste prosjekter i det minste har en liten teoretisk mulighet for å lykkes. Vi bør derfor være forsiktige med hvordan vi utrykker våre synspunkter og våre kommentarer. Vi bør passe på vår språkbruk om vi ønsker å komme Janten i oss selv til livs.

Hans Jørgen Lysglimt

Share
This entry was posted in Kommentar. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.

One Comment

  1. Posted 27 July, 2009 at 11:04 pm | Permalink

    JANTELOVEN BEDØMMER FINANSKRISEN
    Av Einar Hammer
    Finanskrisens morsomste bok, «Janteloven Bedømmer Finanskrisen» handler om Espen Arnakke som sender ironiske brev til øvrigheta, og vi følger Espen Arnakke opp som en løve og ned som en fell. En satirisk bok, som treffer leseren midt i lattermusklaturen. Boken begynner med at Jante er kjørt på ræva, etter år med «dans rundt gullkalven.» Alle «whisle blowers» er kjeppjagd som sytere, misfornøyde, klage i verdens beste Jante å bo i. Espen Arnakke kjemper for å overleve, men bukker under han også.
    Det er ingen fremtid i Jante!

    Ken Bjerk
    forlegger