« Risk Risk Risk | Main | På denne dag »

Inflasjonen i Norge er 10,4% (2004)

Vi i Farmann kan ikke understreke dette kraftig nok. Inflasjonen i Norge måles ikke korrekt ved å se på økningen i konsumprisindeksen! Økningen i konsumprisindeksen ligger rundt 1,5% per år, det offisielle målet er at den skal ligge rundt 2,5% per år.

Det ville være mye mer korrekt å si at inflasjonen er økningen i pengemengden. Økning i pengemengden var også den opprinnelige definisjonen på "inflasjon".

Men vi lever nå i en tid av "easy money" fra Norges Bank, den reelle inflasjonen bør måles i økningen i pengemengden. Og økningen i pengemengden er nå blitt eksponensiell.
Farmann bringer i dag statistikk fra Federal Reserve Bank of St. Louis i USA. De følger pengemengdesvekst i en rekke land derav Norge. (Federal Reserve Bank of St. Louis)

Inflasjonen (målt som veksten i pengemengden) var i Norge (Federal Reserve Bank of St. Louis):

2004 – 10,4% !!!

2003 – 7,1%

2002 – 3,7%

2001 – 4,0%

2000 – 8,1%

1999 – 23,0% !!!

Økningen i 2004 var 10,4%. Det ble med andre ord 10,4% mer penger i omløp ute i økonomien det ene året. For hver tusenlapp du eide 1 januar 2004 kom det 104 helt nye kroner inn i økonomien i løpet av året. Ett eller annet sted i økonomien fikk noen tak i 104 nye kroner for hver tusenlapp du eier. Om ikke du fikk tak i disse nye pengene selv så gjorde noen andre det for deg.

Men det ble ikke produsert 10,4% flere varer og tjenester i Norge i løper av 2004, det ble ikke det. Det ble derfor i løpet av 2004 vesentlig mye mer penger i Norge, men ikke tilsvarende flere varer og tjenester. Hva skjer da? Hva skjer når folk har mye mer penger mellom hendene, men omtrent det samme antall varer og tjenester å kjøpe for pengene. Da går prisene opp. Det gjør de da også i Norge. Inflasjonen som målt i varer og tjenester produsert innenlands i Norge er høy.

Inflasjonen som målt i konsumprisindeksen for varer produsert i Norge som lys, brensel, helsepleie, transport, post ligger rundt 4-5%.
Se statistisk sentralbyrå.

Men billigere sko, skjorter og møbler fra Kina og Øst-Europa demme opp for dette og holder konsumprisindeksen nede på 1,5%.

Økningen i pengemengden er nye penger, nye penger som ikke var der året før. Disse nye pengene spres alltid ujevnt utover økonomien (Mises) og skaper skjevheter. De seneste årene er det spesielt de som har fått innvilget nye store boliglån som har "fått tak i" disse pengene først.

Disse nye pengene kommer da inn i økonomien og skal konkurere med de gamle pengene som finnes fra før. De gamle pengene blir dermed mindre kjøpekraftige. Den som har spinket og spart opp 1 million kroner til å kjøpe leilighet for i løpet av de seneste årene blir maktesløs ovenfor den som med en telefonsamtale kan låne 2 millioner kroner i DnBNor å kjøpe bolig for. Da spiller det liten rolle at "konsumprisindeksen" ikke har gått opp mer enn et par prosent i året. En skjorte koster nå halvparten av hva den gjorde for fem år siden, men leiligheten du skulle kjøpt koster nå 1 million kroner mer enn for fem år siden. Det går mange skjorter på 1 million kroner, snakk om å koste skjorten.

De som sparer blir derfor lidende. De som har penger i banken og sparer opplever at deres kjøpekraft blir mindre og mindre for hvert år som går. De som låner og kjøper kapitalvarer opplever at deres investeringer går kraftig opp i verdi fordi nye penger kommer inn og øker etterspørselen.

Men at denne leiligheten har gått opp med 1 million kroner, at den har doblet seg i verdi. Det bryr ikke sentralbanken seg om. Kjøp av leilighet er nemlig ikke konsum. Kjøp av leilighet er bare "bytte av penger". Du bytter dine 2 millioner kroner (som du har lånt) i noe annet som er verdt 2 millioner kroner. På denne måten har det ikke skjedd noe i økonomien, 2 millioner kroner i kontanter er fremdeles 2 millioner kroner, men nå i bolig. Det er derfor heller ingen grense for hvor høyt boligprisene kan gå. Leiligheten som koster 2 millioner i dag kan like gjerne koste 10 millioner om et år, dette bryr ikke sentralbanken seg om – for det er ikke "inflasjon" sier Norges Bank.

Det er disse nye pengene som presser opp boligprisene, aksjekursene, kunstprisene, meglerlønninger osv. Det er disse nye pengene som folk kjøper "strukturerte produkter" for hos Acta og DnBNor. Det er disse nye pengene som folk kjøper bolig i utlandet for. Det er disse nye pengene som får hjulene til å gå rundt.

Hvor lenge kan dette fortsette?
Hva skjer når disse nye pengene ikke lenger kommer?

Den som følger med på Farmann.no i 2006 vil vite mer om dette enn andre.

Hans Jørgen Lysglimt


Latest Original Farmann Articles:


Active Treads On Farmann Forum (open forum):


Secure Fast Email And Webhosting By Www.Runbox.Com
Runbox - The Leader In Premium Email And Webhosting
Runbox Premium Epost og Webhosting