" /> Farmann: August 2007 Archives

« July 2007 | Main | September 2007 »

August 26, 2007

Valg? Comprende?

Valg 2007 Det skal være kommunestyre- og fylkestingsvalg om 2 uker.

Hvem bryr seg vel da om at de stemmeberettigede faktisk er istand til å forstå de forhold valget gjelder?

Det kongelige regional- og kommunaldepartement har nemlig sendt ut informasjon om folks rettigheter ved valget på hele 8 forskjellige sprog i tillegg til norsk.

At folk skal forstå de forhold det gjelder, dersom de forstår engelsk, men ikke norsk, kan man kanskje til nød se, men hva med tyrkisk, russisk, somali, vietnamesisk, arabisk, farsi og urdu?

August 15, 2007

En reise rett inn i monsunen

Av J.K. Baltzersen

Farmanns skribent var for 2 år siden på tur til India. I anledning 60-årsdagen for Indias uavhengighet publiserer hans reiseskildring. Et kort sammendrag følger. Den ekstra interesserte leser kan lese hele skildringen (PDF, 11 sider, 486 kB).

Ombord på vei fra Schipol var det allerede slutt på storfekjøtt.

Vel gjennom tollkontrollen var det lett å oppfatte at man ikke var i den mest utviklede del av verden. En minibankautomat var å finne, men den virket ikke.

En forhåndsbetalt drosje kostet 220 rupier eller 33 norske kroner. Dette var det første inntrykk av det kostnadsnivå som er sterkt medvirkende til at for eksempel Norsk Hydros prosjekt Ormen Lange har brukt 300 tusen indiske ingeniørtimer.

Strømbrudd var ikke uvanlig. En legestudent kunne fortelle om hendelser der sykehusutstyr, mer spesifikt et bor, plutselig stoppet mens det var i drift. Slikt bør være tankevekkende for alle dem som går rundt og ser på demokratiet som det som har gjort at de vestlige land er såpass høyt utviklet som de er. India regnes jo som verdens største demokrati.

Batteri til kamera kostet 350 rupier eller litt i overkant av 50 norske kroner. På forespørsel om kvittering var svaret at dette var skattefritt, og at det derfor ikke kunne utstedes kvittering. Her var det altså tegn til at Statens lange arm ikke når like langt som i Vesten. Skribenten har dog begrenset tro på at han økonomisk fikk nytte av denne skatteunndragelsen.

Ingen Big Mac å få hos McDonald’s. Chicken Maharaja Meal ble det til 99 rupier eller ca. 15 norske kroner. I sin naivitet gikk skribenten ut av restauranten for å vente der på at guiden skulle komme tilbake. Dét prosjektet måtte oppgis på grunn av en av Delhis mange innpåslitne tiggere.

Skribenten ble fortalt av hotellets reisebyrå at det ikke var ledig plass på toget. Alternativet var en ca. 6 timers biltur til 8950 rupier eller ca. 1350 norske kroner. Vertskapet i Punjab fortalte skribenten at en slik tur burde kostet ca. halvparten, og at det alltid er ledige plasser for turister. Ja, ja, skribenten fikk ihvertfall oppleve en tur på veien til Punjab. Bomstasjoner var det langs denne veien, og disse bomstasjonene var betjent av det danske firmaet Falck.

Tilbake fra Punjab var turen med en forretningsdrivende innen klesmote. Han fortalte at han bor 2 måneder i Tokyo og 1 måned i Delhi vekselvis. Firmaet drev eksport fra India til Japan. Tekstilbransjen var visstnok inntil ganske nylig Indias største næring, inntil den ble forbigått av informasjonsteknologi.

Skopussen gikk for 20 rupier eller 3 norske kroner.

I Delhi kryr det av forretninger som utgir seg for å være turistinformasjonskontorer. De har gjerne innkastere, og de kjennetegnes av at omtrent det første de gjør er å forsøke å selge turisten et dyrt opplegg.

Reise med metro kostet mellom 5 og 11 rupier, altså mindre enn én norsk krone.

Skribenten var passert passkontrollen og både pass og boardingkort var stemplet av immigrasjonsmyndighetene da han oppdaget at han ikke hadde nok rupier til å gjøre innkjøp i ”tax free”-sonen. Én forretning tok nemlig ikke kredittkort. Offisielt ble ikke indiske rupier akseptert. Amerikanske dollar, med mulig tillegg av andre større valutaer ble akseptert, men slikt hadde ikke skribenten. Ingen minibankautomat befant seg i området. Med rigide norske regler og ditto håndhevelse ville alt håp vært ute. Så ikke på flyplassen utenfor Delhi.

Det påstås at India ville typisk ligge 10-15 år bak Kina – pga. Indias demokrati.

Selvom India ikke blir den ledende økonomien, kan det være en interessant økonomi å satse på. Man kan for eksempel klare seg mye enklere i India med engelsk enn i Kina. I Kina må man helst kunne mandarin, kantonesisk eller et av de andre talesprog i tillegg til kanskje det kinesiske skriftsprog. I India er det endel som er en arv fra kolonitiden, noe som kan være en fordel. For mange kan India være økonomien å satse på. Alle kan ikke satse på den største økonomien.

J.K. Baltzersen er sivilingeniør. Leseren er hjertelig velkommen til hans blogg Wilson Revolution Unplugged.

August 09, 2007

St. Louis Federal Reserve: International Economic Trends

Pengemengdevekst


Grafen viser veksten i pengemengden (M1, M2) i Norge.



Research-avdelingen i St. Louis Federal Reserve følger Norge. Dette er ekstremt viktig og gir oss en uavhengig kilde til informasjon.

Den nye International Economic Trends kom nå i juli. Den ligger ute helt gratis. Bruk gjerne litt tid på denne, spesielt på de tallene som gjelder Norge.
http://research.stlouisfed.org/publications/aiet/

Spesielt anbefaler vi å se på grafene i kortversjonen.
http://research.stlouisfed.org/publications/aiet/norway.pdf

Legg spesielt merke til den tredje grafen "Monetary Aggregates". Du vil se at pengemengdeveksten i Norge har vært enorm de seneste årene. Pengemengdeveksten gikk fra 3% i 2003 (børsen på bunn) til over 22% i 2006 (børsen i vanvittig vekst). Dersom man legger sammen tallene, ser man at Pengemengden (M1, M2) i Norge er mer enn doblet siden 2003! Hvor har disse pengene gått? De har gått til boliger og til børsen selvfølgelig. Grandiosa koster fremdeles det samme (dvs inflasjonen som målt i konsumentprisindexen er lav). Men, masse masse masse nye penger skapes ut av intet fra kreditt. Disse pengene spres så ut i økonomien. Eiendom går opp, børsen går opp opp opp. Før eller senere vil dette snu, da vil eiendom og børsen falle kraftig. Dette er grunnleggende østerriksk økonomisk teori.