Høyres Landsmøte og REAKSJONEN

Høyres Landsmøte og REAKSJONEN

Har dyrene sjel?
Vi deltok på Høyres Landsmøte for annen gang som observatør (selv hører vi ikke hjemme i noe politisk parti). I fjor inviterte vi oss selv, i år hadde partiet ofisiellt registrerte ”Bloggere”.

Inntrykket er det av en ”samling i bånn” nå. Partiet var betydelig mer selvsikkert i fornektelse i fjor. I år har en realisme sunket inn. “Samling i bånn” er likevel en introvert navlebeskuende intern prosess. Partiets utfordring blir å prosjektere denne enighet og samling i bånn ut til velgerne i et budskap som resonerer. Det er fremdeles tid til dette, men den tiden svinner fort.

Vår interesse er på den yngre garde, de som ennå kan tenke selv, ikke som del av et spill. De som ennå ikke kun er politiske dyr som navigerer slik realpolitikken krever.

Vi således mulighet til å treffe Høyres Studentforbund, som er en slags reinkarnasjon av De Konservative Studenters Forbund DKSF. Her har vi historie og sjel. DKSF hadde historisk distanse til moderpartiet, formelt en egen organisasjon, som foret partiet nedenifra med ide påfyll og med spennende mennesker. Men DKSF var reaksjonært, det var ikke en del av det indre gode selskap i partiet. Det var DKSF’s oppgave å fortelle om Kæiseren hadde klær på. En del fra DKSF ble plukket opp i partiet, de som klarte å navigere fra reaksjonær studietid til politisk realpolitikk, DKSF hjelp dem med denne vanskelige og nødvendige overgangen. Man var reaksjonær med sjel i DKSF i tyve årene, og ble så gradvis et realpolitisk dyr i tredve årene. DKSF hadde nære knyttinger til søsterforeningen FMSF i Sverige, også den formelt skilt fra partiet.

Tidene forandrer seg, i dag er Høyres Studentforbund formelt knyttet til som en del av partiet Høyre. Ledelsen sitter på første rad under Høyres Landsmøte. Det er mulig de er for unge til å innse at de har tatt på seg å bli politiske dyr, ti år for tidlig. Kanskje er det presset i samfunnet som gjør det nødvendig, som seksualdebutten som kommer tidligere for hvert år. Det er ikke lenger tid til å være barn, ungdom, tenåring, student. Man skal kastes rett inn i pølsefabrikken, sitte sammen med ledelsen og forme politikk.

Vi må vel tilgi dem, det er miljøet som krever det. Reaksjonære er de hvertfall ikke.

Uansett, liksom den Amerikanske Konstitusjonen fremdeles lever så lever sjelen videre i det som definerer DKSF; ”REAKSJONEN”.

REAKSJONEN

Vi ere en reaction vi med, vi små og Trygve de Lange1
Vår pengesekk vi frydes ved og våre aksjer mange
Vårt hjerte vet, vårt øye ser, at vi kan tjene mer og mer
Hvis vi utbytte fler og fler, helst riktig mange mange

Mer gult er gresset ingen stede, mer ondt kan ingen ha det,
Enn i det land hvor vi tilfreds har gjort så meget skade.
Det vil vi plyndre til vår død, med reaksjonens sorte glød;
Den enes brød den andres død, hans smør, hans marmelade.

Vi sitter i vår trygge makt og skrur vår tid tilbake.
I våre hender er det lagt å dele maktens kake.
Og hvis de våkne opp en gang og bryter lenker, bånd og tvang.
Istemme vi vår sorte sang; da blir de atter svake.

Alle reiser seg:

For reaksjonens fødeland, vi denne skål utrømme.
Og skjønt vi alt har blod på tann, om mere blod vi drømme.
For reaksjon, for sverd og stål, for tyranni og heksebål.
For alle mørke makters mål, vi denne skål uttømme.

Melodi: Vi ere en nasjon vi med (Wergeland)
1Trygve de Lange var formann i Libertas.

De smilte litt brydd, ledelsen i Høyres Studentforbund, når samtalen kom opp om Reaksjonen. De synger den visst fremdeles, i lystige lag, men tar den selvfølgelig ikke på alvor.
Det er vårt håp at miljøene i Høyres Studentforbund kan finne tilbake til sine røtter, men svært usannsynlig. Vi traff unge mennesker, som av egen fri vilje var blitt politiske dyr totalt overbevist om at de var på rett spor. Der satt de ved Høyres indre kjerne og applauderte inn årets program.

Partiet Høyre ser ikke selv at de gjennom å ta inn ungdommen og studentene for meget inn i varmen dreper sin egen evne til å nære en sjel og til fornyelse nedenifra. Menneskene må skapes i ung alder, de politiske dyrene siles så ut ettersom tiden går – det haster ikke. Partiets vanskelige personkabal i dag og fremover er et resultat av denne ødeleggende prosessen et tiår eller to tilbake i tid.

Hans J Lysglimt
Oslo, Norge
11. mai 2009

Share
This entry was posted in Økonomi. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.

One Comment

  1. Jonathan E. Vogt
    Posted 12 May, 2009 at 12:13 am | Permalink

    Kjempebra notat!