Norske kommentatorer om USA har et perspektiv på debatten i USA som få amerikanere ville forstå. Norske kommentatorer tar mer eller mindre bevisst på seg en slags norsk bedreviter-rolle og kommenterer USA utfra et sammensurium av sammenligning mot norske forhold og norske verdier innblandet med lånte argumenter fra diverse fløyer av USA kritikere internt i USA. Når norske kommentatorer mener invaderingen av Irak, atomvåpenprogrammet, store amerikanske biler eller skjønnhetskonkurranser for barn er unødvendig eller dumt dømmer de utfra et slags norsk sunt-fornuft perspektiv, noe som blir helt fremmed for en amerikaner. Det blir omtrent som en afrikansk bushmann skulle kritisere norsk vannforbruk til dusjing og plenvanning fordi det fremstår som sløseri for han. Vi ville avfeie hans syn som irrelevant, noe amerikanerne også med rette gjør om norske kommentatorer og politikeres synspunkter. Amerikanere er høflige og lytter til oss når de kommer til Norge for å motta fredsprisen eller selge oss noe, men vi forveksler deres høflighet med genuin interesse.

I de fleste tilfeller er sannheten at bildet i USA er langt mer nyansert en norske mediers dekning gir grunnlag for. Forhold i USA er også veldig lite preget av hva norske medier synes om dem, selv om norske kommentatorer mener deres syn er vesentlig. Den kanskje mest merkverdige skillelinjen i Norge er dette om man er grunnleggende ”for” eller ”mot” USA. Man er enten negativ og kritisk til USA eller så er man venn av USA. De som er negative til USA begrunner ofte sitt syn på bare en eller to enkelte ting ved USAs utenrikspolitikk de er uenige i, som for eksempel invaderingen av Irak. De som er venner av USA har en tendens til å noe unyansert forsvare USA uansett.

I USA er det å være negativ til USA et noe uforståelig standpunkt (selv om de finnes de også). En allmenn grunnholdning i USA er at man forenes rundt en positiv grunnholdning til de verdiene USA står for. Disse verdiene er best beskrevet ved den amerikanske konstitusjonen. Debatten handler mer om veien til målet og ikke så mye målet som sådan. Målet er en slags utopi av Amerika der man lever etter konstitusjonen. Om man åpent annonserer at man er negativ til USA defineres man bort fra debatten. Selv Michael Moore er grunnleggende positiv til USA, men sterkt negativ til en rekke ting ved dagens USA fra et venstresideperspektiv. På samme måte finnes det flere grupper som utfra en positiv grunnholdning til USA kritiserer den nåværende situasjonen i USA. Noen av disse gruppene er utover venstresiden, Demokratene (liberals), de grønne, de kristenkonservative, libertarianerne (forfatteren havner i denne gruppen), minoriteter osv. Debatten disse gruppene fører med den rådene administrasjonen oppleves for de fleste amerikanere som noe positivt, en styrke for demokratiet. Også innad i den sittende administrasjonens parti raser det interne debatten om en rekke spørsmål selv om den politiske prosessen gjør at partiet slutter seg kring den offisielle linjen.

Det som er forfriskende i de senere år er at vi har fått en ny debatt om USA i Norge. Det er den debatten som diskuterer USA på amerikanske premisser. Denne debatten føres for det meste av folk som har oppholdt seg noe tid i USA og følger debatten i USA nære. Denne debatten tar ikke hensyn til lokale norske forhold men diskuterer sak som amerikanere. Det skrives nå artikler og innlegg av nordmenn som blir publisert i USA som respekterte saksinnlegg i deres egen debatt.

Norske medier gjør i stor grad norske lesere en bjørnetjeneste gjennom å formidle det særnorske perspektivet. Skal norske lesere forstå og kunne være med på den viktige amerikanske debatten må vi anstrenge oss for å forstå og ta stilling til den på dens egne premisser.

Hans Jørgen Lysglimt


Mer om Jan Arild Snoens prosjekt på Samtiden.no