1905 utløste demokratiets seier i Sverige, Björn von Sydow - Aftenposten 7. juni 2005

[Baltzersen]

Sakset fra Aftenposten:

Takk, Norge! Unionsoppløsningen innebærer en oppvåkning for det svenske samfunnet. Årene etter 1905 kjennetegnes av økonomiske fremskritt og sosiale reformer, men også av skarpe politiske motsetninger. Grunnen legges for det moderne partivesenet, arbeiderbevegelsen øker sin innflytelse, nye folkebevegelser dannes, statsbyråkratiet reformeres.

Les mere... (http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1054044.ece)

[Baltzersen]

Von Sydow har en grei gjennomgang av utviklingen i Sverige i forbindelse med 1905 og unionsoppløsningen. Han føler imidlertid tydeligvis intet behov for å begrunne hvorfor parlamentarismen er noe å rope hurra for. Papegøyer som roper ”demokrati er bra” kan imidlertid bli slitsomt, og vi har mange av dem.

Parlamentarismen kan idag tilskrives mye av skylden for styringsstaten, en overoppblåst stat, hvor det personlige ansvar er forvitret. Det er blitt sagt at når makten er delt, er folket fritt. Parlamentarismen innebærer nettopp at makten ikke er delt. Mange av de problemer vi sliter med idag, kommer av illusjonen at ”vi styrer selv” og det mandatet Regjeringen hele tiden kan vise til. Noe slikt mandat kunne hverken Oscar II, statsministrene Frederik Stang eller Christian August Selmer vise til. Ei heller kunne Kong Oscar IIs svenske statsministre vise til noe slikt mandat.

Siden demokratiets og sosialdemokratiets fremvekst har vi hatt et historisk høyt skattenivå, en velferdsstat som fratar folk ansvar og en styringsstat som blander seg inn i saker som Oscar IIs personlige styre aldri ville våget å gjøre.

Jeg foretrekker Oscar IIs styre fremfor både Göran Perssons og Kjell Magne Bondeviks styrer. Parlamentarismen er en tragedie både for Sverige og Norge. Å bli takket for parlamentarismen vil jeg ihvertfall ha meg frabedt.

Jeg vil takke dem som kjempet for kongemakten som et vern mot flertallets tyranni, og som dessverre tapte.

[Baltzersen]

En relatert sak finnes på farmann.no (http://www.farmann.no):

Stortinget og demokratiet har vært en stor byrde for oss. Når det står mellom Oscar II og Stortinget, anser jeg det som absurd at folk som tror på en begrenset stat, skal feire sistnevntes avsettelsesvedtak mot førstnevnte. Det er blitt sagt at innsatsen i 1814 ble fullbyrdet i 1905. Det er det reneste sludder og vås! Fedrene på Eidsvold ga oss en maktfordelingsgrunnlov. Maktfordelingssystemets endelikt ble fullbyrdet i 1905.

Les mere... (http://www.farmann.no/arkiv/2005/06/svar_p_kronikk.html)

[Lysglimt]

Fasinerende å se hvordan nye politiske løsninger raskt blir betraktet som nesten uforanderlige. I Sverige er det utenkelig å gå ut av EU (i det minste opp til forrige uke) de som snakket om dette ble betraktet som "tokiga". Derfor er undertegnede som på en annen planet når EU debatten raser. Det å ikke være medlem blir for dem så utenkelig at de ikke klarer å forholde seg til et utenforskap og dermed Norges utenforskap som annet en en kurisositet.
På samme blir parlamentarismen nå tatt for gitt på en så grunnleggende måte at det ikke lar seg disskutere. Man blir "tokig" av å dra det opp.
Men Baltzersen har en serdeles godt poeng når han tar opp at maktfordelingen ble forskjøvet i favør av Stortinget. Beviset på dette har vi jo med sosialstaten, dens størrelse er bevis i seg selv på at stortingets makt er tilnærmet ubegrenset.
I Norge såvel som i USA vil man være tjent med å tolke grunnlovene mye mer bokstavelig. Disse dokumentene er kommet til i en tid som var mye mer rasjonell en vår egen.

[Baltzersen]

Jeg takker for Lysglimts oppfølging.

Jeg tør minne om at fyrstedømmene Liechtenstein & Monaco den dag idag har styreformer som på sett og vis minner mere om Sveriges & Norges styreformer på 1800-tallet enn dagens svenske & norske styreformer. Disse fyrstedømmene kan på ingen måte ansees som tilbakestående. Tvert imot er de ganske så oppegående. Skjønt, det er nok endel som ser på disse to småstatene som kuriositeter - for å bruke Lysglimts ord. :)

Fyrst Rainier III av Monaco avviste i sin regjeringstid demokratisk valgte politikeres ønske om mere makt. Dette var efter den annen verdenskrig. Fyrst Hans-Adam II av og til Liechtenstein lyktes i å øke sin makt så sent som i dette århundre.

Nye systemer i politikken kommer sjelden av at man har funnet en objektiv bedre måte å gjøre ting på. I politikken er det derimot ofte at ting endrer seg som følge av en kamp. Med renhårige midler er det ikke alltid at slike kamper kjempes. Den Whigske historieteori (http://en.wikipedia.org/wiki/Philosophy_of_history) holder ikke mål.

Det kan også være grunn til å minne om at Björn von Sydow er den svenske Riksdagens "talman," og at han tilhører det svenske sosialdemokratiske partiet. Han sier det ikke direkte, men det er ganske åpenbart i artikkelen at han anser de svenske sosiale reformer efter 1905, det moderne partivesen og arbeiderbevegelsens økende innflydelse som fremskritt, og at han betrakter de norske politikeres handling i 1905 som inspirasjon for dette. Dette bør få minst én bjelle til å ringe hos dem som ikke tror på sosialdemokratiet.

[Baltzersen]

Liberalismens historie i Norge – noen hovedlinjer (http://www.ideeromfrihet.no/1991-7-sorensen.php) ved historieprofessor Øystein Sørensen (http://www.uio.no/sok?person=osorense) fra Idéer om frihet (http://www.ideeromfrihet.no/) nr. 1-2, 1991 er også interessant lesning i denne sammenheng.

NB! Farmand nevnes også i nevnte artikkel.

[Baltzersen]

William S. Lind uttaler seg om Wilhelm II (http://www.military.com/opinion/0,,76866,00.html):
Well, beyond Bestimmung, the unhappy fact is that Western civilization’s last chance of survival was probably a victory by the Central Powers in World War I. Their defeat let all the poisons of the French Revolution loose unchecked, which is the main reason that we now live in a moral and cultural cesspool.

Disse kommentarene er også relevante:

"Demokrati på norsk" (http://www.farmann.no/arkiv/2005/07/baltzersens_hjo.html)
Eidsvolds endelikt (http://www.farmann.no/arkiv/2005/08/gjestekommentar.html)