Farmann GULLNUMMER 2005

[Baltzersen]

I begynnelsen av desember kom Farmann med sitt gullnummer. Gamle Farmand hadde gullnummer som trykt blad. Dette var et nummer som det ble jobbet med fra tidlig på høsten. Gullnummeret hadde gjerne et tilbakeblikk på året som var i ferd med å ebbe ut.

Farmann hevder ikke å være gamle Farmand, men Farmann ønsker i høyeste grad å føre tradisjonene med gamle Farmand videre. Farmanns gullnummer for 2005 var et nyhetsbrev med tilknyttede artikler på nettstedet, og temaet for nyhetsbrevet var jubileumsåret. Vi hadde ingen generell "årsrevy," men vi så tilbake på jubileumsåret.

I pressemeldingen sendt ut i anledning gullnummeret het det blant annet:
Samfunnsutviklingen kunne på mange måter forløpt bedre hvis unionsoppløsningen ikke hadde funnet sted.

Farmann ønsker med dette gullnummeret å gi oppmerksomhet til perspektiver som vi mener har fått altfor liten oppmerksomhet i jubileumsåret, og som vi frykter vil få altfor liten oppmerksomhet frem mot grunnlovsjubileet i 2014. De artiklene som vi har med i gullnummeret, handler om mangt, men de hovedpoenger som går igjen er historieskrivningens myter og fenomenet at frihetsbegrepet i norsk samfunnsdebatt altfor ofte er knyttet til nasjonens frihet istedenfor individets frihet.

Innledningen til nyhetsbrevet lød:
Vi har gleden av å kunne gi deg Farmann Gullnummer for 2005, og reinstituerer dermed tradisjonen med Gullnummer rundt juletider. I år tar vi for oss jubileumsåret, som nå snart ligger bak oss. Det vil ikke overraske Farmanns lesere at vi er kritiske til den betydning unionsoppløsningen er blitt tillagt. Vi har sett på hva klassiske Farmand skrev i 1905 og hva som ble sagt ved 50-årsjubileet for unionsoppløsningen, samt hva som ble sagt ved 150 års jubileet for Grunnloven.

Nyhetsbrevet hadde følgende artikler:

Leder: Hvorfor gråte over 100 år gammel spilt melk? (http://www.farmann.no/2005/12/hvorfor_grte_over_100_r_gammel.html)
Kronikk: Til minne om en folkeavstemning (http://www.farmann.no/2005/12/til_minne_om_en_folkeavstemnin.html)
Kommentar: Årets julegave: 17.-maivest (http://www.farmann.no/2005/12/rets_julegave_17maivest.html)
Med tilknyttede kommentarartikler:

En grunnlovs- og demokratidebatt (http://www.farmann.no/2005/12/en_grunnlovs_og_demokratidebat.html)
Tilbakeblikk på et jubileumsår (http://www.farmann.no/2005/12/tilbakeblikk_p_et_jubileumsr.html)
100-årsfesten – pengesluk til siste stund (http://www.farmann.no/2005/12/100rsfesten_pengesluk_til_sist.html)

Minikavalkade: Hva skrev Farmand ved 50-årsjubileet for unionsoppløsningen i 1955 og ved Grunnlovens 150-årsjubileum i 1964 (http://www.farmann.no/2005/12/hva_skrev_farmand_ved_50rsjubi.html)
Brev fra kontinentet: Monarki og demokrati [Farmand-artikkel fra 1964] (http://www.farmann.no/2005/12/brev_fra_kontinentet_monarki_o_1.html)
En samling stoff fra Farmands 1905-årgang: Skrev Farmand i 1905 (http://www.farmann.no/2005/12/skrev_farmand_i_1905.html)


Uten direkte tilknytning til selve nyhetsbrevet hadde vi en sak i anledning Norsk Hydros 100-årsjubileum: Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab (http://www.farmann.no/2005/12/norsk_hydroelektrisk_kvlstofak.html).

Også uten direkte tilknytning til selve nyhetsbrevet hadde vi noen saker som berørte noen av temaene tatt opp i nyhetsbrevartiklene, blant annet:

Krigens århundre (http://www.farmann.no/2005/12/krigens_rhundre.html)
Ansvarlighetsloven (http://www.farmann.no/2005/12/ansvarlighetsloven.html)
Hegnar, demokrati og kapitalisme (http://www.farmann.no/2005/12/hegnar_demokrati_og_kapitalism.html)


Forumsaken 1905 utløste demokratiets seier i Sverige, Björn von Sydow - Aftenposten 7. juni 2005 (http://www.farmann.no/forum/showthread.php?t=13) berører også noe av det som ble tatt opp gjennom nyhetsbrevet.

Abonnér gjerne på nyhetsbrevet (http://visitor.constantcontact.com/optin.jsp?m=1011042465148&ea=).

[Farmann]

På den gamle gode tiden hadde gullnummeret en rekke faste elementer.
Blant annet var det en oppsumering av året som gikk. Siden Farmann ikke ble publisert et fullt år 2005 venter vi med denne til 2006.
Forberedelsene er allerede i gang.

Gullnummeret ble også anmeldt i dagspressen...

[Baltzersen]

Et par dager efter gullnummernyhetsbrevets utsendelse sto en kronikk av prof. Francis Sejersted på trykk i Aftenposten. Kronikken berørte noe av det gullnummeret berørte, og dette ble kommentert på farmann.no:

Sejersted og gullnummeret (http://www.farmann.no/2005/12/sejersted_og_gullnummeret.html)
Sejersted, Grunnloven, USA og Norge (http://www.farmann.no/2005/12/sejersted_grunnloven_usa_og_no.html)

[PAR]

Hegnar, demokrati og kapitalisme (http://www.farmann.no/2005/12/hegnar_demokrati_og_kapitalism.html)

Demokrati er ingen garantist for kapitalisme. Det er kun når demokratiet vedtar lover som beskytter eiendomsretten, og sørger for et justisvesen som tvinger igjennom kontrakter når de blir misligholdt at kapitalisme kan fungere.
Det er også feil å hevde at sosialdemokratisk blandingsøkonomi er det samme som kapitalisme. Blandingsøkonomien har i seg et element av kapitalisme, men utsetter økonomien for en myriade av påbud, forbud, lover og regler som ikke har noe med beskyttelse av individets rettigheter å gjøre, annet enn eventuelt å opprettholde kunstige rettigheter som ellers ikke kan eksistere uten ved tvang. Og tvang og kapitalisme hører ikke sammen.
Når demokrati legges i hendene på sosialdemokratiet tar det steget over i flertallsdiktaturet, og da går demokratiet over i sin motsetning. Dette er demokratiets største svakhet, det inneholder ikke i seg selv noen grense for hva flertallet kan gjøre vis a vis mindretallet. Resultatet er den vilkårlighet og uforutsigbarhet vi stadig ser eksempler på i dag. Slike avgrensende regler må klart og tydelig fremgå av konstitusjonen, grunnloven, det er kun når vi har en grunnlov som eksplisitt anerkjenner individets rettigheter og stopper flertallet fra å krenke disse at vi har muligheten for kapitalisme.
Dersom vi resignerer og godtar at kapitalisme er det samme som blandingsøkonomi, har vi gitt Fanden lillefingeren, og da mister vi hånden.

MVH
PAR

[Baltzersen]

Slike avgrensende regler må klart og tydelig fremgå av konstitusjonen, grunnloven, det er kun når vi har en grunnlov som eksplisitt anerkjenner individets rettigheter og stopper flertallet fra å krenke disse at vi har muligheten for kapitalisme.
Dersom vi resignerer og godtar at kapitalisme er det samme som blandingsøkonomi, har vi gitt Fanden lillefingeren, og da mister vi hånden.

MVH
PAR

Det er nok helt riktig at vi ikke har et rent kapitalistisk eller markedsøkonomisk system. Det er imidlertid i utgangspunktet et markedsøkonomisk system, ikke et planøkonomisk system. Det systemet vi har, har sterk offentlig styring, gjennom direkte offentlig eierskap, mer eller mindre direkte byråkratstyring og krav fra lovgivning. Således kan vi – med rette – si at vi ikke har et kapitalistisk system.

Når vi har det skattenivået vi har, er det også riktigere å snakke om eiendomsrest, ikke eiendomsrett.

Det må innrømmes at den lederartikkelen i Finansavisen det vises til, ikke hadde det kommaet som ville gitt lederartikkelen den betydning at kapitalisme ikke er mulig uten demokrati, men i disse dager kan man jo knapt vite om et manglende komma er ment eller ikke. Alle går jo rundt og tror at et komma fra eller til ikke spiller noen særlig rolle, hvilket ikke er annet enn en gedigen misforståelse.

Det er en utbredt oppfatning at demokrati og kapitalisme naturlig hører sammen. Det er ikke helt utenkelig at Trygve Hegnar er av den oppfatning. Lederartikkelen kan også forstås dit hen at alle som drømmer om en kapitalisme uten demokrati, drømmer en håpløs drøm. Det er ikke urimelig å forstå lederen på denne måten, selvom teknikken med å lese mellom linjene er benyttet, og det er kjent at å gjøre dette kan føre til feilslutninger.

Dette endrer imidlertid ikke på det poeng at synet om at demokrati og kapitalisme naturlig hører sammen er et feilaktig syn. Historien gir absolutt ikke tydelig tegn om at det er et slikt naturlig samliv. Vi fikk almen stemmerett for menn i Norge i 1898, og selv da var det begrensninger i stemmeretten som sannsynligvis ikke ville kvalifisert den som almen idag. Det er ikke til å stikke under stol at vi generelt sett hadde større økonomisk frihet før vi fikk det moderne demokrati slik vi kjenner det idag enn i perioden med moderne demokrati.

Med utviklingen av demokrati, og da spesielt den moderne variant med lik og almen stemmerett, har vi også fått mye kjøp og salg av stemmer for andres penger. Tendensen – for å si det mildt – til utvikling av en forsørgerstat – eller ”velferdsstat” – har vi nesten hatt overalt. Det må understrekes at det ikke er noen absolutt sammenheng mellom det moderne vestlige demokrati og sterk stat. Det ene fører ikke nødvendigvis til det andre. Det er imidlertid forhold som gjør at det lett blir slik.

Det er ting som tyder sterkt på at når forholdene ellers er like, har kapitalismen bedre kår under visse andre styreformer enn det moderne vestlige demokrati.

Konstitusjonelle begrensninger er ikke det eneste som har bidratt til å holde statsmakten i tøyler. Det er bra å ha konstitusjonelle begrensninger når de er av det rette slaget, men man må stille seg spørsmålet om lik og almen stemmerett lar seg kombinere med konstitusjonelle begrensninger. Hvis det ikke er andre enn flertallsmakten – eller de av denne utnevnte dommere – som kan reagere mot brudd, er vel konstitusjonelle begrensninger lite verdt?

Veksten i statens makt og reduksjon i økonomisk frihet siden unionsoppløsningen var forøvrig en viktig del av det vi ville rette oppmerksomheten mot med vårt gullnummer i desember 2005.