DNOF
09-01-2006, 11:12
Norge har fra 01.01.2006 fått sin egen Akvakulturlov (http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20050617-079.html&dep=alle&kort+,+titt=akvakulturloven&) og Brønnøysundregistrene har i tillegg opprettet et eget Akvakulturregister (http://www.brreg.no/registrene/akvakultur/akvakultur.html).
I Akvakulturlovens §1 heter det at: ”Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.”
Akvakulturloven regulerer all produksjon av akvatiske organismer, både på land og i territorialfarvann. Brønnøysundregistrene har opprettet et eget akvakulturregister siden loven sier at man må søke akvakulturtillatelse i nevnte akvakulturregisteret før man kan starte akvakultur. Før man tildeles akvakulturtillatelse skal myndighetene blant annet vurdere miljømessige forhold, arealinteresser, prioriteringskriterier, krav til innretninger og utstyr (herunder vare- og tjenesteproduksjon til akvakulturnæringen), miljøovervåking, oppryddings- og gjenfangstplikt og man skal samordne det hele med plan- og bygningsmyndigheter i henhold til arealplaner, vernetiltak og kulturminner i tillegg til en helhetlig vurdering relatert til søkers behov for areal til akvakulturproduksjon, alternativ bruk av områder etc.
Utleie av akvakulturtillatelse er ikke tillatt og myndighetene krever at næringen selv bekoster og driver kontrolltiltak etter myndighetenes rettningslinjer samtidig som loven fremmer krav om faglig kompetanse relatert til drift av akvakulturvirksomhet. Man er videre underlagt full opplysnings-, bistands- og undersøkelsesplikt overfor myndighetene. Gebyrer for behandling av søknader og for tilsynsarbeid påløper og skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Hvis man ikke følger loven risikerer man tvangsmulkt, pålegg om tiltak og overtredelsesgebyrer. Straff for overtredelse er bøter eller fengsel i inntil 1 år eller begge deler, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelser. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebestemmelser får anvendelse. Medvirkning og forsøk straffes på samme måte.
Siden akvatiske organismer forstås som vannlevende dyr og planter og produksjon regnes som ethvert tiltak som er egnet til å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet bør man således være svært forsiktig med å foreta seg noe som helst av akvakulturell art før man har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet samt innhentet nødvendige tillatelser, registrert seg i akvakulturregisteret samt dyrt og hellig har lagt for dagen en agenda som ikke er til skade eller hinder for miljø, kulturminner, skipstrafikk, vernetiltak, arealinteresser eller andre elementer myndighetene måtte anke mot.
DNOF er ikke i tvil om at intensjonene i Akvakulturloven er gode eller at Brønnøysundregistrene kommer til å drive sitt Akvakulturregister på en god måte. Problemet er at vi ikke kan finne noen elementer i loven som ikke allerede ivaretas av eiendomsretten. Akvakulturregisteret og Akvakulturloven er således overflødige og intensjonen i lovens §1 er en stor selvmotsigelse. Den nye loven medfører økt byråkratisering, flere hindringer i etableringsfasen med økt frustrasjon blant driftige personer som ønsker å starte verdiskapende virksomhet innefor akvakultur som følge.
Vi gratulerer myndighetene med gode intensjoner og brolegging av veien som leder rett til helvete og vi venter i spenning på akvariumsloven.
I Akvakulturlovens §1 heter det at: ”Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.”
Akvakulturloven regulerer all produksjon av akvatiske organismer, både på land og i territorialfarvann. Brønnøysundregistrene har opprettet et eget akvakulturregister siden loven sier at man må søke akvakulturtillatelse i nevnte akvakulturregisteret før man kan starte akvakultur. Før man tildeles akvakulturtillatelse skal myndighetene blant annet vurdere miljømessige forhold, arealinteresser, prioriteringskriterier, krav til innretninger og utstyr (herunder vare- og tjenesteproduksjon til akvakulturnæringen), miljøovervåking, oppryddings- og gjenfangstplikt og man skal samordne det hele med plan- og bygningsmyndigheter i henhold til arealplaner, vernetiltak og kulturminner i tillegg til en helhetlig vurdering relatert til søkers behov for areal til akvakulturproduksjon, alternativ bruk av områder etc.
Utleie av akvakulturtillatelse er ikke tillatt og myndighetene krever at næringen selv bekoster og driver kontrolltiltak etter myndighetenes rettningslinjer samtidig som loven fremmer krav om faglig kompetanse relatert til drift av akvakulturvirksomhet. Man er videre underlagt full opplysnings-, bistands- og undersøkelsesplikt overfor myndighetene. Gebyrer for behandling av søknader og for tilsynsarbeid påløper og skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Hvis man ikke følger loven risikerer man tvangsmulkt, pålegg om tiltak og overtredelsesgebyrer. Straff for overtredelse er bøter eller fengsel i inntil 1 år eller begge deler, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelser. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebestemmelser får anvendelse. Medvirkning og forsøk straffes på samme måte.
Siden akvatiske organismer forstås som vannlevende dyr og planter og produksjon regnes som ethvert tiltak som er egnet til å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet bør man således være svært forsiktig med å foreta seg noe som helst av akvakulturell art før man har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet samt innhentet nødvendige tillatelser, registrert seg i akvakulturregisteret samt dyrt og hellig har lagt for dagen en agenda som ikke er til skade eller hinder for miljø, kulturminner, skipstrafikk, vernetiltak, arealinteresser eller andre elementer myndighetene måtte anke mot.
DNOF er ikke i tvil om at intensjonene i Akvakulturloven er gode eller at Brønnøysundregistrene kommer til å drive sitt Akvakulturregister på en god måte. Problemet er at vi ikke kan finne noen elementer i loven som ikke allerede ivaretas av eiendomsretten. Akvakulturregisteret og Akvakulturloven er således overflødige og intensjonen i lovens §1 er en stor selvmotsigelse. Den nye loven medfører økt byråkratisering, flere hindringer i etableringsfasen med økt frustrasjon blant driftige personer som ønsker å starte verdiskapende virksomhet innefor akvakultur som følge.
Vi gratulerer myndighetene med gode intensjoner og brolegging av veien som leder rett til helvete og vi venter i spenning på akvariumsloven.