Visjon for Europa

[Farmann]

Det fremstår som åpenbart at EU er i en identitetskrise.
Europa eller snarere de millioner av mennesker som lever i Europa trenger en ny visjon for hvor de er på vei.
Bør de ta til seg den Amerikanske visjonen?
En ny globaliseringsvisjon?
Kan de skape en kontruktiv konkuransedyktig ny visjon for Europa som bygger på de styrkene Europa har (kulturkapital)? Kan en slik visjon være konkuransedyktig i et globalt marked?

[Fjeldberg]

EU er i krise og lederne må snarest mulig diskutere hvilke veier som kan lede ut av denne.

Jeg mener at EU må fokusere på det som var utgangspunktet, fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og mennesker. Alle tanker om en føderalstat må legges bort, likeledes ambisjonene om å konkurrere med FN når det gjelder stabilisering av urolige områder (her har både FN og EU feilet stort, sist i Kosovo, der NATO måtte gripe inn).

Velgerne i Frankrike og Nederland har heldigvis klart og tydelig avvist grunnlovstraktaten, velgerne i Danmark og Sverige har tidligere avvist innføring av euro og velgerne i Storbritannia, gødt støttet av de konservative og britisk næringsliv er svært skeptiske til økt europeisk integrasjon.

Enden på visa bør være at EU konsentrerer seg om frihandel i konkurranse med NAFTA, Mercosur og ASEAN.

[kservik]

Å tenke seg et EU uten en politisk dimensjon er å ikke forholde seg til de politiske realitetene i Europa. Hvis noen tror det er flertall for et rent markedsliberalistisk EU i Europa, tar de feil.

EU trenger en politisk dimensjon, eller så vil det falle sammen. Denne politiske dimensjonen er helt klart for svak og uoversiktelig i dag. En konstitusjon er svaret på denne utfordringen. Innholdet kan man diskutere, det er der flertallet spiller inn.

For de av oss som er liberalister, må vi finne oss i at svaret blir et mer regulert EU enn det vi ønsker, men det er det systemet vi har å forholde oss til.

[Lysglimt]

EU har en politisk dimensjon, men trenger vi EU i det hele tatt.
Det er klart et frimarkedseuropa er en utopisk tanke. Men, mye av poenget til Eurosceptics er å begrense EU til fordel for nasjonalstatene.

Da får man flere fordeler, ikke minst:
- Hver stat bli mindre og mindre effektiv
- Borgere kan shoppe litt blant stater, jobb i Tyskland og hus i Frankrike, sparepengene i Sveits
- Statene blir utsatt for konkuranse seg imellom noe som hever kvaliteten og alerten.
- Megalomanien begrenses, spesiellt innen uterikspolitikk noe som må sies å være et gode når det ikke finnes et skikkelig fundament for utenrikspolitikken.