DNOF
04-03-2008, 12:25
Stortingsrepresentant, jurist og bedriftsøkonom Gjermund Hagesæter (FrP) har bannet i den sosialdemokratiske kirke og satt sinnene i kok blant de rettroende med sine uttalelser om skatteparadisenes positive innvirkning på det generelle globale skattetrykket.
Det er en kjennsgjerning at politikere, byråkrater og andre statstilbedere i verdens mange mastodontiske velferdsstater ser med økende bekymring på tiltagende utflagging samt kapital- og hjerneflukt. Frihet har som kjent alltid virket som en magnet på disse forutsetningene for vekst, velstand og velferd. Det er imidlertid et aldri så lite paradoks at det som i offentlig tale betegnes som velferdsstater - i økende grad - implementerer hindringer for den aktivitet hvis velferd har sitt utspring i. Gitt dette grunnleggende premiss tilsier enkel logikk at velferdsstaten, både rent begrepsmessig og som fundamentalt samfunnsorganisatorisk konsept, er en ikke-bærekraftig selvmotsigelse - et monument over politisk maktbegjær muliggjort av velgermassens enfoldighet hvor virkeligheten er erstattet av henholdsvis retoriske øvelser og ren ønsketenkning - en parasittisk symbioses hvor man har klart å snu årsakssammenhengene på hodet, i den tro at man skal kunne forsvare å opprettholde sitt eksistensminimum på andres bekostning.
Les hele: Kjetteren Gjermund Hagesæter (http://www.dnof.no/index.php?option=com_content&task=view&id=373)
Det er en kjennsgjerning at politikere, byråkrater og andre statstilbedere i verdens mange mastodontiske velferdsstater ser med økende bekymring på tiltagende utflagging samt kapital- og hjerneflukt. Frihet har som kjent alltid virket som en magnet på disse forutsetningene for vekst, velstand og velferd. Det er imidlertid et aldri så lite paradoks at det som i offentlig tale betegnes som velferdsstater - i økende grad - implementerer hindringer for den aktivitet hvis velferd har sitt utspring i. Gitt dette grunnleggende premiss tilsier enkel logikk at velferdsstaten, både rent begrepsmessig og som fundamentalt samfunnsorganisatorisk konsept, er en ikke-bærekraftig selvmotsigelse - et monument over politisk maktbegjær muliggjort av velgermassens enfoldighet hvor virkeligheten er erstattet av henholdsvis retoriske øvelser og ren ønsketenkning - en parasittisk symbioses hvor man har klart å snu årsakssammenhengene på hodet, i den tro at man skal kunne forsvare å opprettholde sitt eksistensminimum på andres bekostning.
Les hele: Kjetteren Gjermund Hagesæter (http://www.dnof.no/index.php?option=com_content&task=view&id=373)