Østerriksk Økonomi

[Lysglimt]

Debatt om Østerriksk Økonomi i forbindelse med seminar på Copenhagen Institute:
http://www.coin.dk/default.asp?aid=196

[Baltzersen]

Se følgende rapporter på farmann.no fra seminaret:


Introduksjon til den ”østerrikske” skole innen økonomifaget (http://www.farmann.no/2005/10/introduksjon_til_den_sterriksk.html)
Teori & historie i et "østerriksk" perspektiv (http://www.farmann.no/2005/10/teori_historie_i_et_oesterriks.html)

[Petter Sandstad]

Vil også informere at en stor mengde foredrag er tilgjengelig på Ludwig von Mises Institute sine sider. (http://www.mises.org/media.aspx)
Flere foredragene fra Copenhagen Institute sitt seminar kan du finne her. (http://www.mises.org/media.aspx?action=category&ID=81)

[Farmann]

Takk for linker Sandstad.

Men disse Mises instituttet folkene, er ikke de litt crackpot? Han der Hans Herman Hoppe virker jo helt far out, så videoen med han og det så ut som han måtte ta seg sikkelig sammen for å virke nesten normal. Du ser nesten at øynene ruller rundt inne i skallen på fyren. Se på dress og slips, det ser overhode ikke naturlig ut - de har satt på han dress og slips for anledningen. Weirdo...

[Baltzersen]

Dagens Næringsliv skrev på lederplass tirsdag om riksbankprisen i økonomi (http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article612855.ece). Dagens Næringsliv siterer økonomiprofessor Aanund Hylland fra UiO:

Dette er en anerkjennelse av spillteori som fag og av at økonomi ikke bare behøver være matematisk, men også kan være mer filosofisk.
Er det ikke bare å ønske professor Aanund, Dagens Næringsliv med flere velkommen til den "østerrikske" klubb?

Er ikke troen på at økonomi – ihvertfall makroøkonomi – hovedsakelig er matematikk noe som det er for mye av i samfunnet?

[Petter Sandstad]

Takk for linker Sandstad.

Men disse Mises instituttet folkene, er ikke de litt crackpot? Han der Hans Herman Hoppe virker jo helt far out, så videoen med han og det så ut som han måtte ta seg sikkelig sammen for å virke nesten normal. Du ser nesten at øynene ruller rundt inne i skallen på fyren. Se på dress og slips, det ser overhode ikke naturlig ut - de har satt på han dress og slips for anledningen. Weirdo...

Mises Institute har sine feil, men det er mye av verdi på sidene. Du vil finne stor forskjell mellom de forskjellige talerne.
Noen av de bedre er Brian Simpson, George Reisman og Jorg Hülsmann. På den andre siden har man slike som Hoppe. Grunnen til dette er at Mises selv hadde mange svakheter, blant annet hans kantianske filosofi.

-------------

Når det gjelder troen på matematikk innen økonomi, har dette skjedd ved "default". Det er nærmest ingen som de siste 100 år har skrevet noe særlig om metodikk, hvor man har argumentert for induksjon.
Mises selv argumenterte for at man kun skulle bruke deduksjon; noe han heldigvis ikke fulgte.
Det er et forsvar av induksjon som man desperat trenger innen økonomien.

[Lysglimt]

Dette lover jo godt, og viser at "Nobelprisen" i økonomi kan være med å sette søkelys på viktige ting.
Selv er jeg veldig skeptisk til at man kan sitte å regne seg frem til bra makroøkonomi uten å bruke filosofi i bunnen.
Minner om at Ludvig von Mises skrev mursteinen "Human Action" uten å bruke en eneste formel eller graf!

[NhhBergen]

Hei dere,
Jeg har søkt meg til Bergen for å lese økonomi. Men jeg vil ikke bli en regnemaskin, jeg vil forstå tingene bak.

Hva kan dere anbefale av skoler og kurs i Norge og resten av verden for å forstå Østerisk Økonomi?

[Lysglimt]

Hei NhhBergen,
Hvilket nivå er du interessert i? Undergraduate eller graduate nivå?

Det rådende regimet i dag er den såkalte neo klassiske skolen.
Det du er ute etter er den østerriske skole.

Se ellers:
Østerrisk skole:
http://en.wikipedia.org/wiki/Austrian_School

Neo klassisk skole:
http://en.wikipedia.org/wiki/Neo-classical_economics#Origins_of_neoclassical_econom ics

Det er uansett vanskelig å finne virkelig gode economics utdannelser basert på østerisk økonomi, de fleste har full fokus på regnemaskinen og tror svarene kommer ut av den. Dette inkluderer desværre stort sett alle skolene i Norge.

Kan komme med noen tips på skoler i USA som du kan se på:

- George Mason University, USA
- Hillsdale College, USA

Ellers finnes det en del bra individuelle professorer rundt omkring i verden.

Mvh
Hans Jørgen Lysglimt

[Petter Sandstad]

Hei NhhBergen,

Mises Institute har hvert år en ukesseminar. Se her (http://www.mises.org/upcomingstory.aspx?control=83) for neste års seminar. Dette seminaret forutsetter ikke noen kunnskap om østerrisk økonomi.

Videre har f.eks. Brian Simpson et college-kurs over internett ved National University CA. Jeg vil tro at han også vil gjennomføre dette kurset neste år. Jeg ser ikke bort fra at du kan få poeng for dette.

George Reisman har også et selvstudium-program i økonomi, samt foredrag og lærebok. Programmet bruker også en rekke andre bøker. Du finner programmet her, Program/Supplements CD. (http://capitalism.net/gr_prog.htm)

Alle foredrag og bøker på Ayn Rand Bookstore (http://www.aynrandbookstore2.com/store/products.asp?dept=26) holder dessuten svært høy kvalitet.

[PAR]

Er ikke troen på at økonomi – ihvertfall makroøkonomi – hovedsakelig er matematikk noe som det er for mye av i samfunnet?

Matematisk modellering har ingen vondt av så lenge modellene avspeiler en rasjonell tilnærming til virkeligheten. Og da nytter det ikke med Keynes. Men man skal ikke utelukkende begrunne økonomiske resonnementer rent matematisk. Man må legge på et solid lag av økonomisk intuisjon, eller økonomiske fortolkninger.

Finansøkonomi (som egentlig er en gren av mikroøkonomien) har vunnet betydelige resultater ved bruk av avansert matematikk (stochastic calculus).
Det store gjennombruddet kom med Fisher Black og Myron Scholes da de publiserte sin berømte formel for å prise europeiske kjøpsopsjoner i 1973. Den har gått sin seiersgang over verden, og satte matematisk finans på kartet.
Det hadde heller ikke gått særlig bra å utlede kapitalverdimodellen (CAPM) uten en matematisk tilnærming, selv om denne er adskillig enklere enn førstnevnte modell.

Så jeg kan ikke slutte meg til den oppfatningen at det er for mye matematikk i omløp,
så lenge man anvender den på en måte som gir håndgripelige resultater.
Det er utviklet mange interessante resultater innen matematisk finans siden 1973.

MVH
PAR

[AustrianEco]

Byttet navn på nicken til noe litt mer passende... :)

Takker for infor, dette skal jeg se skikkelig på.

Finnes det noen norske eller nordiske økonomer som kan kalles østerriske økonomer?

[Petter Sandstad]

Byttet navn på nicken til noe litt mer passende... :)

Takker for infor, dette skal jeg se skikkelig på.

Finnes det noen norske eller nordiske økonomer som kan kalles østerriske økonomer?

Redaktør for det gamle Farmand, Ole-Jacob Hoff, kan jo nevnes.
Denne artikkelen (http://www.ideeromfrihet.no/1984-5-garmann.php) kan være av interesse.

[Baltzersen]

Byttet navn på nicken til noe litt mer passende... :)

Takker for infor, dette skal jeg se skikkelig på.

Finnes det noen norske eller nordiske økonomer som kan kalles østerriske økonomer?

Peter Kurrild-Klitgaard (http://www.sam.sdu.dk/ansat/pkk) skal ifølge flere være den i Skandinavia som vet mest om skolen. Om han definerer seg selv som "østerriksk" økonom vites ikke.

[Lysglimt]

I Sverige har vi noen til. Det spørs vel likevel om de selv ville klassifisere seg som østerrikske økonomer.

Professor. Ingemar Ståhl, Lunds Universitet (pensjonert)

Styret i Svenska Akademin som delte ut "Nobelprisen" til Hayek bør vel også ha hatt bøyninger mot østerriksk økonomi.

[Baltzersen]

Så jeg kan ikke slutte meg til den oppfatningen at det er for mye matematikk i omløp,
så lenge man anvender den på en måte som gir håndgripelige resultater.
Det er utviklet mange interessante resultater innen matematisk finans siden 1973.

Det er mulig at jeg var litt for streng mot matematikken som verktøy innenfor økonomien. Jeg vil imidlertid si - for å nevne et eksempel - at blant oss som har utdannelsen innen ingeniørvitenskap, har det vært sterk kritikk mot økonomer som tror de kan regne seg frem til hva som vil skje i økonomien som om det var en "hard vitenskap" à la fysikken.

Når dette er sagt, vil jeg ikke fullstendig avvise bruken av matematikk innenfor økonomi - heller ikke innenfor makroområdet. På mikroområdet vil det nok ihvertfall bære galt av sted hvis man skulle ha en slags prinsipiell motstand mot matematikk. Hvem kan for eksempel forestille seg at en bedrift legger opp sine budsjetter uten å bruke matematikk?

Gene Callahan - som har skrevet boken Economics for Real People, en innføring i "østerriksk økonomi" - har et foredrag ved navn Financial Economics for Real People. Callahan sier blant annet at han i utgangspunktet var skeptisk til at man kunne bruke matematiske modeller til å forutse hvordan finansmarkeder ville oppføre seg. Han sier imidlertid at det kan gå i korte tidsrom, og at man da stopper alt for å analysere situasjonen før man går videre.

Foredraget kan man finne her (http://www.mises.org/media.aspx?action=showname&ID=12).

[PAR]

Det er mulig at jeg var litt for streng mot matematikken som verktøy innenfor økonomien. Jeg vil imidlertid si - for å nevne et eksempel - at blant oss som har utdannelsen innen ingeniørvitenskap, har det vært sterk kritikk mot økonomer som tror de kan regne seg frem til hva som vil skje i økonomien som om det var en "hard vitenskap" à la fysikken.
Dette er jeg enig i. Hvor ofte har prognosemakere rett, og hvor ofte tar de feil? Når økonomien har hentet mye av sine redskaper fra fysikken er det ikke først og fremst for å predikere fremtiden, den er alltid usikker.
Det er for å forklare slike fenomener som økonomisk likevekt for eksempel. Dette har gitt opphav til det man kaller komparativ statikk innen sosialøkonomien, dvs., man sammeligner alternative løsninger som hver for seg er statiske, i betydningen tidsuavhengige. Så legger man på noen betraktninger om hvordan komme fra den ene likevekten til den neste. "Spindelvevteoremet" er en slik forklaring, og banen fra en likevekt til en annen kan egentlig beskrives med en relativt enkel differensligning. Jeg for min del ville trodd at det mest interessante måtte være å studere slike prosesser, fremfor å fokusere på likevekter. Dog er disse enkle likevektsmodellene der tilbud=etterspørsel av pedagogisk verdi, de forklarer på en enkel måte hva økonomisk likevekt er.


Når dette er sagt, vil jeg ikke fullstendig avvise bruken av matematikk innenfor økonomi - heller ikke innenfor makroområdet. På mikroområdet vil det nok ihvertfall bære galt av sted hvis man skulle ha en slags prinsipiell motstand mot matematikk. Hvem kan for eksempel forestille seg at en bedrift legger opp sine budsjetter uten å bruke matematikk?
Som pedagogisk hjelpemiddel er matematikk å foretrekke, man kan da lage en konsentrert fremstilling av resonnementene fremfor den ordrikdommen man ellers må ty til.
Da jeg studerte til siv.øk. hadde vi en pensumbok i internasjonal økonomi: Words,words,words! Jeg orket den ikke, og kjøpte heller et kompendium av nå avdøde professor og Nobelprisvinner Trygve Haavelmo, som hadde en adskillig mer konsentrert matematisk fremstilling av stoffet. Så ville skjebnen at da jeg gikk opp til muntlig i samfunnsøkonomi trakk jeg dette emnet, som jeg egentlig hatet! Jeg svettet litt, men så begynte jeg å dra resonnementer fra Haavelmos kompendium, (jeg hadde intet å tape) men den satt som et skudd. Sensor ble imponert, og karakteren ble bra. Skulle jeg lest den andre boken hadde jeg nok strøket. Så, takk til matematikken som pedagogisk verktøy! :-))


Gene Callahan - som har skrevet boken Economics for Real People, en innføring i "østerriksk økonomi" - har et foredrag ved navn Financial Economics for Real People. Callahan sier blant annet at han i utgangspunktet var skeptisk til at man kunne bruke matematiske modeller til å forutse hvordan finansmarkeder ville oppføre seg. Han sier imidlertid at det kan gå i korte tidsrom, og at man da stopper alt for å analysere situasjonen før man går videre.


Hehehehe! Dette vet jeg litt om. Callahan har rett. Å forutse finansmarkedene ved hjelp av matematiske modeller vil nok sette grå hår i hodet på en stakkar, det er sikkert. Jeg har gjort ett slikt eksperiment på valutamarkedet (som er det jævligste du kan gi deg i kast med)
En glidende polynom-regresjon i tidsintervallet [t-n,t], t=s,....,T (s-n>=0, poynom av grad 4), en fremskrivning av den videre utviklingen ved hjelp at stigningstallet til tangenten i punkt t (altså ved bruk av polynomets førstederiverte evaluert i pkt. t). I eksperimentet er fremtiden etter pkt t også historiske kurser som enda ikke er åpenbart for modellen, og spiller altså rollen som "fremtiden". Resultatet ble at avvikene rundt trendlinjen var temmelig perfekt normalfordelt. Jo lengere fremskrivning, jo større standaravvik. Surprise, surprise!
Det er sikkert verd å kjenne til dette, men det forteller at det er vanskelig (nei! Umulig! )å eliminere risikoen ved fremskrivning av en kursutvikling. Men man får iallfall et uttrykk for risikoen, og man kan selvsagt prøve å simulere litt Monte Carlo i tillegg. (Jeg har ikke gjort det)

Når jeg snakker om matematisk finans tenker jeg først og fremst på det man kaller "asset pricing".
I Norge har vi et solid miljø for dette, både på NHH og på matematisk institutt på Blindern.
Hos sistnevnte holder Bernt Øksendal hus, som har skrevet et par internasjonalt kjente bøker om stokastisk analyse. Disse to institusjonene samarbeider mye og utveksler lærekrefter.

MVH
PAR

[Baltzersen]

Hehehehe! Dette vet jeg litt om. Callahan har rett. Å forutse finansmarkedene ved hjelp av matematiske modeller vil nok sette grå hår i hodet på en stakkar, det er sikkert. Jeg har gjort ett slikt eksperiment på valutamarkedet (som er det jævligste du kan gi deg i kast med)
En glidende polynom-regresjon i tidsintervallet [t-n,t], t=s,....,T (s-n>=0, poynom av grad 4), en fremskrivning av den videre utviklingen ved hjelp at stigningstallet til tangenten i punkt t (altså ved bruk av polynomets førstederiverte evaluert i pkt. t). I eksperimentet er fremtiden etter pkt t også historiske kurser som enda ikke er åpenbart for modellen, og spiller altså rollen som "fremtiden". Resultatet ble at avvikene rundt trendlinjen var temmelig perfekt normalfordelt. Jo lengere fremskrivning, jo større standaravvik. Surprise, surprise!
Det er sikkert verd å kjenne til dette, men det forteller at det er vanskelig (nei! Umulig! )å eliminere risikoen ved fremskrivning av en kursutvikling. Men man får iallfall et uttrykk for risikoen, og man kan selvsagt prøve å simulere litt Monte Carlo i tillegg. (Jeg har ikke gjort det)

Jeg kan opplyse om at jeg selv har forsøkt finansiell predikering. Hovedoppgaven min ved linje for datateknikk ved NTH var innenfor kunnskapssystemer (også kalt "kunstig intelligens"). Temaet var avhengighet mellom tidsserier, og oppgaven var helt konkret et forsøk på å predikere totalindeksen ved Oslo Børs. Jeg kunne sagt mye om dette, men i denne omgang holder det med å si at jeg ikke er blitt rik på noe av det jeg fant ut under arbeidet med hovedoppgaven (har heller ikke forsøkt).

For interesserte finnes hovedoppgaven i PostScript-format her (http://www.idi.ntnu.no/grupper/ks/publications.old.html) (eksklusive ett vedlegg).

[Baltzersen]

Han sier imidlertid at det kan gå i korte tidsrom, og at man da stopper alt for å analysere situasjonen før man går videre.

Jeg mente selvfølgelig her å si at man stopper alt ved vesentlige uoverensstemmelser mellom virkeligheten og modellen.

[PAR]

Jeg kan opplyse om at jeg selv har forsøkt finansiell predikering. Hovedoppgaven min ved linje for datateknikk ved NTH var innenfor kunnskapssystemer (også kalt "kunstig intelligens"). Temaet var avhengighet mellom tidsserier, og oppgaven var helt konkret et forsøk på å predikere totalindeksen ved Oslo Børs. Jeg kunne sagt mye om dette, men i denne omgang holder det med å si at jeg ikke er blitt rik på noe av det jeg fant ut under arbeidet med hovedoppgaven (har heller ikke forsøkt).
Ja, jeg har i grunnen gjort noe tilsvarende. Ganske tilsvarende faktisk, men det er ikke noe å gå i detalj om på dette forum, det blir for teknisk. Spørs dog om ikke Fama har rett, markedene er ganske effisiente. Det er jo Eugene Famas effisiente markedshypotese alle utfordrer, som prøver å predikere en kursutvikling.

MVH
PAR

[Baltzersen]

På Enter Stage Right (http://www.enterstageright.com/archive/articles/1005/1005ausfreemon.htm).

[Lysglimt]

Mye av matematikken hviler på en hypotese om effesiente markeder.

Hypotesen om effesiente markeder er en av de tingene den Østerrikske økonomiske skolen utfordrer. Hele makro økonomi konseptet blir utfordret.

Problemet er vel at den Østerrikske økonomien egentlig ikke har presentert et godt alternativ. En slik teori basert på Østerriksk tankegang vil basere seg på entreprenøren som en slags "prime mover" som dermed kan rokke ved det effesiente markedet og skape nye premisser.

[Farmann]

Det er ikke kommet noen tips om norske økonomer som bekjenner seg til den Østerrikske skolen.
Er virkelig alle sosialøkonomer i Norge neoklassikere?
I så fall har vi gjort en ekstremt interessant observasjon.
En skevhet i markedet.

[PAR]

Mye av matematikken hviler på en hypotese om effesiente markeder.
Hypotesen om effesiente markeder er en av de tingene den Østerrikske økonomiske skolen utfordrer. Hele makro økonomi konseptet blir utfordret.

Historien om EMH (the Efficient Market Hypothesis) er som følger:
Eugene Fama publiserte teorien i 1970, og delte inn i 3 former: Svak, halvsterk og sterk form for effisiens. Det hypotesen hevder er at alle relevant informasjon allerede er innbakt i prisen (kursen) når den dannes i markedet. Dette betyr at man ikke kan utlede noen ytterligere informasjon ved å studere prishistorikken for en periode bakover i tid.
Dette fører igjen til at man i henhold til hypotesen ikke kan predikere morgendagens kurser på systematisk vis. De tre effisiensformene er avhengig av den informasjon man har tilgjengelig. Ved svak form har man kun en historisk kursserie, og i denne ligger ingen info som ikke allerede er innbakt i prisen, så morgendagen er helt "random". Man kaller da også dette for en "random walk".

Ved halvsterk form har man foruten kursserien også tilgang på all offeltlig tilgjenglig informasjon om selskapet. Heller ikke her kan man bruke noe av denne til å predikere morgendagen, der er ingen potensiell kurtsutvikling i vente som foreløpig ikke er bakt inn i dagens pris, og som derfor kan sette oss i stand til å ta unormale gevinster.
Sterk effisiens er noe mer tvilsom, her er hypootesen at også all privat informasjon er bakt inn i dagens kurs, og koneskvensen av det må være at det ikke nytter å tjene på innsidehandel.

20 år senere er imidlertid Fama selv i tvil om sin egen hypotese, også etter at en del papers på 80-tallet sådde tvil om hypotesen.
Man fant særlig ut at aksjeporteføljer ikke fulgte en random walk i tidsserien for avkastningsdata, selv om hypotesen sier at enkeltaksjer gjør det. Man fant sigifikant autokorrelasjon i avkastningsseriene for porteføljer. Dvs: Mønstre i avkastningsserien viste at dagens avkastning var signifikant samvarierende med avkastningen i tifdligere perioder. Man fant også mean reversion mønstre, dvs. systematiske svingninger rundt et gjennomsnitt. Fama publiserte et paper på dette i 1988 sammen med French.

Richard Roll gjorde også en annen interesant observasjon (1984) , da han spurte "hva med irrelevant informasjon" ?
Rasjonelt sett er været eneste relevante informasjon for futureprisene på appelsinjuice.
Ved frost fryser appelisnene og må kastes, og da drives prisen opp.
Roll studerte værmeldingene sammenholdt med futureprisene og fant ingen signifikant effekt. Overraskende nok fant han det motsatte, juiceprisene kunne predikere værmeldingen! Roll konkluderte med at dette ikke kunne skyldes rasjonelle aktører, da den mest relevante informasjonen (værmeldingene) ikke reflekteres i prisen.

Dette er en kort-kort oversikt over historien til EMH, dette er antagelig den mest testede av alle samfunnsvitenskapelige hypoteser.

Det må nevnes at de fleste av disse studiene er utført ved hjelp av lineære regresjoner. Det har vært diskutert om det allikevel finnes høyere ordens bevegelser i avkastningsseriene som allikevel setter en i stand til å predikere utviklingen.
Men da må man filtere vekk "støy" for å se om det blir igjen noen systematiske bevegelser.

MVH
PAR

[Lysglimt]

Det jeg vil legge til her er mer fokus på entreprenørens rolle.

Entreprenørens rolle er en av hovepoengene til den Østerrikske skolen. En god entreprenør kan skape ektraordinær verdier over lang tid (avkastning). Det er ikke alltid markedet "fanger opp" og diskonterer inn den ekstraordinære verdiskapningen til en god entreprenør fra første dag.

Warren Buffet er et godt eksempel på dette. Han har outperformed hele tiden, og etterhvert som han har outperformet år etter år har også investorer blitt villige til å diskontere inn mer og mer av fremtidige gevinster basert på hans outperformance. Slik sett har vi fått en sterkt stigende eksponensiell kurve på aksjekursen til Berkshire Hathaway drevet av avkastning og forventet fremtidig overavkastning.

[PAR]

Det jeg vil legge til her er mer fokus på entreprenørens rolle.

Entreprenørens rolle er en av hovepoengene til den Østerrikske skolen. En god entreprenør kan skape ektraordinær verdier over lang tid (avkastning). Det er ikke alltid markedet "fanger opp" og diskonterer inn den ekstraordinære verdiskapningen til en god entreprenør fra første dag.

Dette er absolutt interessant. Jeg kjenner dessverre ikke til noen publiserte forskningsresultater på dette, men dette måtte være et interessant prosjekt å gå løs på.
Kan man finne signifikante sammehenger her som står seg en uværsdag har effisienshypotesen fått nok et skudd for baugen.

Nå skal det nevnes at Fama ikke har sluppet unna kritikk. Avdøde professor Jan Mossin ved NHH (ville vært kandidat til Nobelprisen sammen med Sharpe for sitt ganske unike bidrag til kapitalverdimodellen om han hadde vært i live - han døde alt for ung)
kritiserte Famas resultater fordi han ikke kunne se at han testet noen egentlig teori.
Han savnet altså den teoretiske begrunnelsen for hypotesen, han mente at Fama kun presenterte resultater av noen empiriske studier basert på økonometriske metoder, primært regresjons- og autokorrelasjonsstudier.

MVH
PAR

[Farmann]

Auburn University skal vist ha en del kurs i Østerriksk økonomi.

http://www.auburn.edu/

[nyx]

Takk for linker Sandstad.

Men disse Mises instituttet folkene, er ikke de litt crackpot? Han der Hans Herman Hoppe virker jo helt far out, så videoen med han og det så ut som han måtte ta seg sikkelig sammen for å virke nesten normal. Du ser nesten at øynene ruller rundt inne i skallen på fyren. Se på dress og slips, det ser overhode ikke naturlig ut - de har satt på han dress og slips for anledningen. Weirdo...

Tror ikke du behøver å være redd for det. Selv filosofen David Hume så ut som en crackpot, eller i alle fall som alt annet enn en av de største tenkerne i vår historie. Sokrates så visst ikke heller så tiltaltende ut. Det umiddelbare førsteinntrykket og folks ytre apparisjon skulle dermed ikke være noen god målestokk å bruke når man skal finne ut om man har noe å lære av et en teoretiker.

[Lysglimt]

Enig med deg i dette NYX.

Har selv vert ganske skeptisk til Mises Institute, men blitt mer og mer åpen for dem. De ligger jo et stykke utenfor mainstream economics. Men, etter å begynnt å lese LewRockwell.com som en fast rutine i 2005 ser jeg mer av kvalitetene. Derfor legger vi også opp feed fra LewRockwell.com på Farmann. Skal jobbe for å kommentere en del av sakene. "Vår egen" Jørn Baltzersen skriver en del på LewRockwell. Bare viktig å huske på at dette er smalt og utenfor mainstream.

Uansett er det veldig spennende å se hvor mye trafikk LewRockwell.com har. De går ikke ut med noe ofisiellt som jeg har sett, men vi kan regne litt baklengs. Jørn Baltzersen skrev en god artikkel i romjulen om 2006. (http://www.lewrockwell.com/baltzersen/baltzersen19.html) I denne artikkelen har Jørn med en mindre link til Farmann.no. I løpet av 4-5 dager fikk Farmann ca 600-800 kikk fra denne linken.
Om vi antar at 3% av leserene klikket denne linken (nogelunde rimelig basert på erfaring). Om vi videre antar at ca 40% av LewRockwells lesere leste denne artikkelen. Da når LewRockwell.com kanskje omtrent 60 000++ lesere. Det er jo meget meget bra!