View Full Version : Kommentar på Farmann-streken
Fra: Per Arne Karlsen:
Farmann Redaksjonen wrote:
> oppdateringer: Vi får tilbakemeldinger på at Farmann-streken er populær.
> Lesere forteller at de sender dem videre til venner, og printer dem ut
> for å henge på vegger og oppslagstavler - det er flott! Derfor vil vi nå
> på fredager før weekenden sende ut en egen Farmann Cartoons! epost med
> de beste strekene. Den første gikk ut allerede denne weekenden. For å få
> med seg Farmann Cartoons! må man ha sitt gratis abonnent på Farmann
> News. En god latter forlenger beviselig livet.
Jeg vil på det sterkeste protestere på dette (og jeg er ikke den
eneste). Disse venstreorienterte propagandategningene fører ikke til
latter, men til depresjon. De er ikke verdig en "klassisk liberal"
publikasjon.
Hvis det ikke blir slutt på denne ettergivenheten for den intellektuelt
korrupte venstresiden, må jeg be om at jeg blir fjernet fra deres
mailinglister. Dette for å beskytte min mentale helse.
(Se her for gode tegninger: http://www.coxandforkum.com/)
Farmann har valgt å holde en liberal linje for Farmann-streken og Farmann Cartoons!.
Det vil si at vi tar inn det vi mener er gode streker, satire og cartoons, selv om budskapet ikke alltid reflekterer Farmanns syn.
En god strek eller cartoon kan være en som får oss til å dra på smilebåndet, som setter noe på spissen eller belyser et poeng på en ny måte.
Ofte kan poengene fra "venstresiden" være veldig treffende. De kan bidra til å holde humøret oppe. En del venstreintelektuelle er svært inteligente (om en på feil spor uansett), da skal vi kunne glede oss over deres gode poenger.
Dette et mangefasitert emne. Satirikere elsker for eksempel å tegne George W. Bush. En del neo-konservative vil se dette som negativ kritikk av USA som sådan, det er det jo ikke nødvendigvis.
Man kritisere og dirve satire med George W. Bush fra liberalt, liberalistisk og til og med konservativt og mange andre hold uten å være negativ til mannen eller nasjonen. Ofte er det heller ikke lett å plassere satiren i en av disse leirene, det ligger i satirens subtile natur.
Satiren må nødvendigvis strekke grensenr, det er i grenselandet at satiren har sin funksjon.
Vi referer til denne artikkelen av Daryl Cagle om Liberal (US terminology) og Konservativ humor:
http://www.caglecartoons.com/previewColumn.asp?columnID={58E2D931-0345-4D0B-90E3-6BCB32758132}
Dette er en interessant debatt.
Farmann
Liberal vs. Conservative Humor
By Daryl Cagle
Liberals see conservatives as preachy, sanctimonious and humorless. Conservatives see nothing funny about shrill, angry, liberal losers. Who is funny? It depends on your point of view, but humor writers and cartoonists will always be liberal-leaning; it is a bias that is built into the system. It boils down to core values.
Conservatives believe that people should be trusted; they believe that we should all take responsibility for ourselves, that we should enjoy the rewards of our personal successes and suffer the consequences of our personal failures. Liberals believe that people are basically stupid, that we should be protected from hurting ourselves by making the poor decisions that we would certainly make, if we were free to exercise our stupidity. As a cartoonist, I know that I can’t make a living drawing cartoons about people who take responsibility for themselves, but I can make a career out of drawing stupid people.
The responsible vs. stupid perspective is clear for all to see in the Social Security debate. President Bush wants personal retirement accounts where we can make decisions for ourselves about where our money goes. Liberals don’t want us to have the freedom to make the poor investment decisions that could erode our retirement “savings.” There is no middle ground between responsible and stupid. The same is true with humor.
Jay Leno is a liberal humorist. Jay walks down the street and gives everyday folks the opportunity to demonstrate how stupid they are, while Jay laughs at them. David Letterman is a conservative humorist. Dave treats everyday folks with respect, giving them the opportunity to laugh at how silly Dave is, as he has fruit dropped from a rooftop, or when he visits his stoic neighbor, Rupert Jee, at “Hello Deli,” with another goofy contest. Both Leno and Letterman are funny. Liberals and conservatives can both be funny, but it is easier to be funny by laughing at others, rather than laughing with others. Most humorists take the easy road.
In politics it is easy to poke fun at the people in power. Political cartooning is a negative art form. Cartoonists tear things down. There is nothing funny about a cartoon that defends the people in power. With the White House and Congress controlled by conservatives it is no surprise that conservatives are humorless.
Demographics also favor liberal laughs as the blue-state media centers in California and New York broadcast their perspectives into the humorless red states.
Editors often complain that liberal newspaper political cartoonists outnumber conservatives by a ratio of about 10-to-1. Since cartoonists are evenly distributed at newspapers across the country, why would this be true? Most editorial cartoonists rely on a full time newspaper job because it is tough to make a living only through syndication or freelancing. There are fewer and fewer newspaper jobs for cartoonists as papers cut back on their editorial staffs and cartoonists are seen as expendable. The few jobs (about 85) that remain are at the biggest newspapers, which are usually in the biggest cities which tend to be more liberal areas. There are about 1,500 daily newspapers in America, and the vast majority are small, suburban or rural papers that are conservative, and are either too small or too cheap to hire their own local cartoonist. Unless those conservative newspapers get off the dime and decide to hire local cartoonists, we're always going to see a majority of urban, liberal cartoonists.
Conservatives should learn to laugh at themselves, like David Letterman; instead they choose to complain about liberal control of the media. Rather than complaining, what conservatives need are better jokes, a more liberal attitude about their checkbooks and most of all, a liberal in the White House.
Daryl Cagle is the political cartoonist for Slate.com, the opinion site of The Washington Post. He is a past president of the National Cartoonists Society and his cartoons are syndicated to over eight hundred newspapers, including the paper you are reading. His book, “The Best Political Cartoons of the Year, 2005 Edition,” is available in bookstores now.
J.E Boge
17-10-2005, 23:42
Jeg vil på det sterkeste protestere på dette (og jeg er ikke den eneste). Disse venstreorienterte propagandategningene fører ikke til
latter, men til depresjon. De er ikke verdig en "klassisk liberal"
publikasjon.
Hvis det ikke blir slutt på denne ettergivenheten for den intellektuelt
korrupte venstresiden, må jeg be om at jeg blir fjernet fra deres
mailinglister. Dette for å beskytte min mentale helse.
(Se her for gode tegninger: http://www.coxandforkum.com/)
Ja, dette er sannelig en interessant debatt.
Personlig har jeg hatt mye glede av disse tegneseriene, også de jeg er filosofisk/religiøst uenig med. Så den liberale linjen farmann har valgt å legge seg på støtter jeg helhjertet.
Det er da ikke et særlig "klassisk liberalt" trekk å isolere seg fullstendig fra politiske motstanderes gode poenger. Det er faktisk et sunnhetstrekk at Farmann anerkjenner spennvidden i det klassisk liberale landskap, og ikke inkvisitorisk sensurerer enhver form for ytring som har sitt utspring utenfor den ortodokse kirke.
Uten å oppfordre til noen form for relativisme på dette området, mener jeg det både er sundt og realistisk av Farmann å trykke et bredt spekter av gode tegneserier.
Finner vedkommende med nød for sin mentale helse et forretningsblad hvor han er enig med alt som trykkes, bør varselslampene begynne å lyse. Antageligvis utgår da publikasjonen fra en dogmatisk religiøst sekt, eller alternativt fra en altomfattende filosofisk livsanskuelse av samme preg.
Takker Boge for støtte for den linje som er lagt.
Samtidig som vi tar den kritikken som er kommet alvorlig (det er kommet lignende kritikk fra flere kilder.)
Farmann
Daryl Cagle har nylig skrevet denne saken relatert til temaet:
Worldwide Cartoonists Take Pleasure in America’s Pain
September 2, 2005
By Daryl Cagle
The easiest way to see what world opinion looks like is to look through the mirror of political cartoons. The devastation of Hurricane Katrina has done nothing to elicit sympathy from the world according to cartoonists around the globe who are finding pleasure in America’s pain.
In Europe, anger at President Bush’s rejection of the Kyoto treaty to stop global warming is the focus of “I told you so” cartoons. The Europeans see global warming as the obvious cause of Hurricane Katrina and seize the opportunity to blame the president for causing the calamity.
German cartoonist Heiko Sakurai depicts President Bush swept up in a tornado along with a sign that reads, “Welcome to New Orleans.” The president says, “Global warming? What a ridiculous idea! But we got very serious information from our intelligence services that there might be a connection to Al Qaeda …”
Swiss cartoonist Patrick Chappatte of the Paris-based International Herald Tribune (owned by the New York Times) draws a scene of flooded New Orleans ruins, with a billboard that quotes the president, “’Climate change remains to be proven’ –George W. Bush.”
Cartoonist Olle Johansson from Sweden shows the president taking his “global warming dog” for a walk; the dog has escaped from his collar and turned into a raging storm outside the frame, as the president says, “The hurricanes just love to play with him.”
New Zealand Herald cartoonist Rod Emmerson shows President Bush addressing the nation, “The American people can rest assured that we plan to invade New Orleans as soon as possible.”
Bill Leak of The Australian newspaper in Sydney shows President Bush dressed as a cowboy, holding out a tin cup begging for help as Australian President John Howard looks the other way, telling an aide to tell Bush that he gave “at the office.”
Cartoonists in developing countries, the Middle East and Latin America display their disgust for America and President Bush at every opportunity. Americans are portrayed as greedy, obese, stupid and arrogant. Hamburgers are a worldwide symbol for America and we often see ugly depictions of hamburgers; it seems strange to us, but defiled burgers are instantly recognizable around the world as insults directed against America. In Middle Eastern countries where there is no Christian lore that would give rise to a devil character, Dracula is substituted for *****, and President Bush or Uncle Sam are often depicted as vampires.
Another common symbol for America is the comic book superhero, sometimes Batman or Spiderman, but usually Superman is the worldwide substitute for Uncle Sam, and in most cartoons Superman suffers an indignity that brings joy to an America hating audience. In his most recent cartoon, Emad Hajjaj of the Al-Ghad newspaper in Amman, Jordan draws President Bush in his Superman suit, with Hurricane Katrina as his up-blown skirt, exposing his skinny, naked, black legs trudging through the mud, labeled, “Third World.”
Many of the world’s cartoonists work in countries that allow no press freedom, but the cartoonists describe themselves as being “free.” A Cuban cartoonist once told me, “I’m free to draw whatever I want … as long as it is about the United States.”
Bashing America is a daily job for the world’s cartoonists, and it will take a lot more than death, devastation and widespread human suffering to jar them from their routine.
Finner vedkommende med nød for sin mentale helse et forretningsblad hvor han er enig med alt som trykkes, bør varselslampene begynne å lyse. Antageligvis utgår da publikasjonen fra en dogmatisk religiøst sekt, eller alternativt fra en altomfattende filosofisk livsanskuelse av samme preg.
Det ser ut til at jeg må ha gått glipp av noe her. Jeg har ikke sett noen av disse strekene, så jeg kan ikke uttale meg om dem. Men Per Arne Karlsen har et godt poeng når han anbefaler Cox & Forkum, de er fenomenale og så til de grader to the point. Og NB, Farmann har også lenket til tegninger av C & F.
Generelt vil jeg ellers si at venstresiden er noe man bør ta mål av seg til å bekjempe.
De representerer det stikk motsatte av liberale verdier, venstresiden er kollektivistisk i sin forankring, de er ikke for individuell frihet, de er ikke for eiendomsrett (kun en situasjonsbetinget eiendomstillatelse med klare begrensninger), de hyller offentlige i stedet for private løsninger på en rekke områder.
Jeg har skrevet en relativt lang artikkel med tittelen "Er Norge kapitalistisk?" på Dyrk Mammon:
http://www.dyrkmammon.no/index.php?trackback.php?y=05&m=09&entry=entry050929-001212
Her tar jeg for meg nettopp temaet eiendomsrett kontra eiedomstillatelse. Jeg tror dette er ett av de viktigste områdene hvor liberale ideer og kollektivistiske ideer står steilt mot hverandre.
Jeg er opptatt av idespredning. Og med idespredning mener jeg liberalistiske og kapitalistiske ideer. Det er godt mulig at det føles "romslig" å more seg over det man kaller "intelligent humor" fra venstrehold, selv når disse konfronterer ens eget idegrunnlag. Men hvor strategisk er det å være mikrofonstativ for venstresiden?
Hvor mange publikasjoner drevet av venstreorienterte ønsker å være mikrofonsativ for det jeg nå med litt bred penn vil kalle "høyresiden" ? (Selv om denne betegnelsen er nokså uklar - men la gå med det nå) Og mer spesifikt, for oss med et liberalitsisk/kapitalistisk idegrunnlag?
Jeg tror det blir vanskelig å finne noen. Spørsmålet er da: Hva skyldes dette?
Det skyldes selvsagt at de ikke vil bidra til spredning av våre ideer, de vil utelukkende fremme sin egen nedsettende vulgærversjon av dem.
Det er ingen spøk, dette med idekamp. Derfor er jeg meget sjelden ute med rosende omtale av noe "produkt" fra venstresiden. Om venstresiden er morsomme på bekostning av liberale ideer føler jeg av en eller annen merkelig grunn ingen trang til å le. Da vil kanskje noen hevde at jeg er dogmatisk, men det bryr meg ikke overhodet.. Jeg tenker egentlig strategisk, jeg synes det er svært viktig å skille venn fra fiende i idekampen, og ikke bidra til spredning av fiendens ideer.
Så, jeg legger først og fremst energi ned i å argumenterere mot de venstrevridde. Og tll dette formålet er Cox & Forkum uovertruffen.
Jeg skal muligens abonnere på denne Farmann-streken , og så evt. komme tilbake med en kommentar til den.
MVH
PAR
Det ikke helt enkelt å plasere satire på en ren "høyre" "venstre" akse.
For eksempel den sittende administrasjonen i Washington D.C. i dag. Er det en "høyre" eller "venstre" adminstrasjon? Mange vil sikkert mene at det er en "høyre" administrasjon. Men fra "klassisk liberalt", "free market" eller "libertarianskt" (termene er uansett disskuterbare) hold blir administrasjonen kratig og med rette kritisert for å være "big government" og på kanten til venstrevridd med sin social welfare mm.
Ofte kan derfor satiren og kritikken av adminstrasjonen fra venstresiden være vel så treffende for disse snarere en de den er ment for.
Det ikke helt enkelt å plasere satire på en ren "høyre" "venstre" akse.
Enig i dette. Denne aksen er problematisk.Bruk heller aksen individuell frihet vs. kollektivisme, privat eiendomsrett vs statlig eierskap, kapitalisme vs blandingsøkonomi.
For eksempel den sittende administrasjonen i Washington D.C. i dag. Er det en "høyre" eller "venstre" adminstrasjon? Mange vil sikkert mene at det er en "høyre" administrasjon. Men fra "klassisk liberalt", "free market" eller "libertarianskt" (termene er uansett disskuterbare) hold blir administrasjonen kratig og med rette kritisert for å være "big government" og på kanten til venstrevridd med sin social welfare mm.
Også Wall Street Journal (som ikke kan sies å være sprsielt venstrevridd) har tatt opp dette som kritisk moment mot GOP. En dreining mot Big Government er ikke noe trakte etter, det er også forlydende (fra samme kilde) om at grasrota i GOP reagerer negativt på disse tendensene. Dette er også analogt med Høyres miserable historie, som viser en kursendring fra næringslivsvennlig og kapitalistvennlig parti til velferdesstatsparti.
Konservative partier har ikke en prinsippiell plattform, de er utelukkende pragmatiske.
Og pragmatisme kan føre en hvor som helst.
Les forøvrig denne artikkelen i dagens WSJ internettutgave Opinion Journal:
http://www.opinionjournal.com/columnists/bminiter/?id=110007419
MVH
PAR
Vegard Martinsen
18-10-2005, 11:48
Jeg er enig med Per Arne Karlsen.
Vi blir utsatt for mer enn nok av venstreorientert propaganda i praktisk talt alle andre fora, og det ville være fint å slippe det her i Farmann.
Mvh
Vegard Martinsen
www.stemDLF.no
Det er bred enighet på Farmann om at venstreorientert propaganda ikke bør formidles ukritisk. Likevel mener vi satire ikke nødvendigvis er propaganda. Venstresiden kan faktisk også være satiriske mot seg selv, noe "høyresiden" også bør kunne.
En mulighet er selvfølgelig å kommenterer satiren, belyse den fra forskjellige synspunkter og finne frem de underliggende premissene.
vBulletin® v3.8.1, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.