Schibsted med søk

[Baltzersen]

Det inviteres herved til diskusjon om følgende sak på farmann.no (http://www.farmann.no/2005/10/schibsted_med_soek.html):

Schibsted lanserer norsk søkealternativ medio november (Digi.no):

Hva bør norske nettsteder være mest redd for: Å domineres av en fjern herre i USA eller en lokal herre som følger med i Norge? Allerede før lanseringen av søketjenesten Sesam opplever Mikael Rohde at konkurrenter omtales som «utfordrere» av hans Schibsted Søk. Det har definitivt en effekt å være eid av landets største mediehus.

Svaret på det kanskje noe retoriske spørsmålet er kanskje ikke så åpenbart som mange tror? Er en nær herre som følger med alltid og i enhver situasjon og sammenheng bedre enn en fjern herre?

Hva tror du forøvrig om Schibsteds initiativ? Har det forutsetninger for å lykkes? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvilke forutsetninger er tilstede? Hvilke er ikke? Har du andre tanker?

[TheTrader]

Schibsted har bevist sin inkompetanse og kortsiktige opportunistiske strategi når de solgte SOL. Så skal de plutselig ha søkemotor når det er hot igjen.
Å bygge en god søkemotor og forandre folks bruksmønster er kompliserte ting som går over lang tid, markedsmakt kan bare gå så langt.
De gjør dette forde de ikke har noe annet valg, det er egentlig ikke et spesiellt godt utgangspunkt.

[Baltzersen]

Jeg takker TheTrader for innspill.

Er denne kortsiktige tenkning noe som spesielt rammer Schibsted? Eller er kortsiktighet noe som kjennetegner det norske næringsliv i forhold til næringslivet i andre land? Eller er kortsiktig tenkning noe som gjør seg spesielt bemerket i vår tid i forhold til tidligere tider?

[Lysglimt]

Får meg til å tenke på private equity fond, sparefond mm. De har ofte en "levetid" på 5-10 år. Mange investeringer har denne horisonten.

Men, ta et menneske som i dag er 30 år og sparer til pensjon. Denne personen blir kanskje 100 år, det betyr at det finnes et behov av kapital om 70 år!! Man sparer i dag og trenger likviditet om 70 år.
Da er det noe merkelig med at investeringshorisonten til investeringsprodukter er 5-10 år. Etter 5-10 skal fond mm ofte likvideres. Man skal med andre ord bli likvid etter 10 år og så sette pengene (eller rulle pengene videre) i et nye fond gjerne med noterte likvide papirer i 60 år!! Man har da "likviditet" (mulighet til å selge umiddelbart) man egentlig ikke har behov for i 60 år.

Det er klart at om man hadde 70 års perspektiv på disse pengene fra dag en så ville investeringsmulighetene se noe annerledes ut.

[Baltzersen]

Får meg til å tenke på private equity fond, sparefond mm. De har ofte en "levetid" på 5-10 år. Mange investeringer har denne horisonten.

Men, ta et menneske som i dag er 30 år og sparer til pensjon. Denne personen blir kanskje 100 år, det betyr at det finnes et behov av kapital om 70 år!! Man sparer i dag og trenger likviditet om 70 år.
Da er det noe merkelig med at investeringshorisonten til investeringsprodukter er 5-10 år. Etter 5-10 skal fond mm ofte likvideres. Man skal med andre ord bli likvid etter 10 år og så sette pengene (eller rulle pengene videre) i et nye fond gjerne med noterte likvide papirer i 60 år!! Man har da "likviditet" (mulighet til å selge umiddelbart) man egentlig ikke har behov for i 60 år.

Det er klart at om man hadde 70 års perspektiv på disse pengene fra dag en så ville investeringsmulighetene se noe annerledes ut.

Dette er fornuftige refleksjoner.

Jeg vil imidlertid tilføye at når f.eks. livsarvinger kommer inn i bildet, er kanskje horisonten enda lengre borte.