PAR
24-10-2005, 00:30
Som liberal mener vi satiren derfor er en sunn kritikk av maktstrukturer uansett. Vi mener at også moralsk tilskanset makt har godt av å bli belyst av satiren siden all makt korrumperer - også den som i utgangspunktet var helt moralsk.
Derfor tillater vi stor takhøyde på satire på Farmann.no, vi mener dette er helt i trå med et liberalt ståsted.
Synspunkter mottas med stor interesse.
Med vennlig hilsen
Hans Jørgen Lysglimt
Sitatet er fra DLF's forum. Men siden problemstillingen opprinnelig stammer fra Farmann, tar jeg debatten hit, med noen synespunkter. Debatten gjelder jo Farmanns syn på satire, så da passer det antagelig best å føre den i Farmanns egne "spalter".
Ordet "makt" går igjen. Det er snakk om "maktstrukturer" og det er snakk om "makt".
Spørsmål: Er maktutøvelse galt? Jeg mener at det ikke kan være det per se. Maktutrøvelse som krenker individers rettigheter klassifiserer jeg derimot som umoralsk. Satire rettet mot dette må være på sin plass.
Men ikke satire mot "maktstrukturer" bare fordi de er maktstrukturer, ei heller mot maktutøvlse uten hensyn til hvorfor makt utøves.
Jeg har tidligere kommentert dette på Farmanns Forum, og vil komme litt tilbake til det: I idekampen mellom de som er tilhengere av frihet og individualisme, og de som er tilhengere av kollektivisme og altruisme er det ikke noe poeng å gi ved dørene. Overhodet ikke. Venstresiden vil omtrent aldri utøve satire pga maktutøvelse som krenker individers ekte rettigheter. De vil nok som hovedregel konsentrere seg om kunstige rettigheter, dvs. rettigheter som andre må betale for, dersom noen skal kunne nyte godt av dem.
F.eks.: "Retten" til å spise deg mett hver dag, eller "retten" til utdannelse, eller såkalte "faglige rettigheter".
Jeg vil på det sterkeste advare mot slik satire. Den er kun morsom for de som tar et relativistisk utgangspunkt.
Dvs: All satire er "like bra" bare den "treffer godt". Dette kommer i samme kategori som kulturrelativisme, alle kulturer er like verdifulle, derfor kan de ikke veies opp mot hevandre og rangeres mot hverandre. De må alle vuderes på "sine" premisser. Dette fører til at f.eks. æresdrap (særlig utbrtedt i Pakistan) ,henretting med hengning fra kranbil pga "umoral" (ref. utsmuglede TV-bilder fra Teheran) samt steining av "utro" kvinner (eks: Nigeria -Amina Laval) er et utrrykk for muslimers kuluroppfatning, og den må de da få lov til å ha, selv om vi kanskje ikke ville valgt å gjøre det slik. Vi kan imidlertid ikke fordømme dette for de må jo ha rett til sin egen kultur.
Slik relativisme er ond og ødeleggende, det skulle bare mangle at vi ikke skal holde vår egen frihetlige vestlige kultur som bedre og mer verdifull enn den tyranniske undermåls kulturen man finner i de nevnte landene (og flere med dem).
Da har jeg forhåpentligvis satt opp grunnmuren for å vurdere hva jeg mener er god satire. Jeg vil på det sterkeste advare mot å sammenblande relativisme med det å være liberal. Satire på relativistiske premisser skulle i så fall være noe et liberalt organ holdt seg for god til. Man må aldri gi ved dørene overfor fienden, for de gir aldri ved dørene overfor oss.
Men satire mot maktmisbruk av typen krenkelse av individers (ekte) rettigheter kommer ikke i kategorien relativistisk. Jeg tror dette summerer opp mitt syn iallfall.
MVH
PAR
Derfor tillater vi stor takhøyde på satire på Farmann.no, vi mener dette er helt i trå med et liberalt ståsted.
Synspunkter mottas med stor interesse.
Med vennlig hilsen
Hans Jørgen Lysglimt
Sitatet er fra DLF's forum. Men siden problemstillingen opprinnelig stammer fra Farmann, tar jeg debatten hit, med noen synespunkter. Debatten gjelder jo Farmanns syn på satire, så da passer det antagelig best å føre den i Farmanns egne "spalter".
Ordet "makt" går igjen. Det er snakk om "maktstrukturer" og det er snakk om "makt".
Spørsmål: Er maktutøvelse galt? Jeg mener at det ikke kan være det per se. Maktutrøvelse som krenker individers rettigheter klassifiserer jeg derimot som umoralsk. Satire rettet mot dette må være på sin plass.
Men ikke satire mot "maktstrukturer" bare fordi de er maktstrukturer, ei heller mot maktutøvlse uten hensyn til hvorfor makt utøves.
Jeg har tidligere kommentert dette på Farmanns Forum, og vil komme litt tilbake til det: I idekampen mellom de som er tilhengere av frihet og individualisme, og de som er tilhengere av kollektivisme og altruisme er det ikke noe poeng å gi ved dørene. Overhodet ikke. Venstresiden vil omtrent aldri utøve satire pga maktutøvelse som krenker individers ekte rettigheter. De vil nok som hovedregel konsentrere seg om kunstige rettigheter, dvs. rettigheter som andre må betale for, dersom noen skal kunne nyte godt av dem.
F.eks.: "Retten" til å spise deg mett hver dag, eller "retten" til utdannelse, eller såkalte "faglige rettigheter".
Jeg vil på det sterkeste advare mot slik satire. Den er kun morsom for de som tar et relativistisk utgangspunkt.
Dvs: All satire er "like bra" bare den "treffer godt". Dette kommer i samme kategori som kulturrelativisme, alle kulturer er like verdifulle, derfor kan de ikke veies opp mot hevandre og rangeres mot hverandre. De må alle vuderes på "sine" premisser. Dette fører til at f.eks. æresdrap (særlig utbrtedt i Pakistan) ,henretting med hengning fra kranbil pga "umoral" (ref. utsmuglede TV-bilder fra Teheran) samt steining av "utro" kvinner (eks: Nigeria -Amina Laval) er et utrrykk for muslimers kuluroppfatning, og den må de da få lov til å ha, selv om vi kanskje ikke ville valgt å gjøre det slik. Vi kan imidlertid ikke fordømme dette for de må jo ha rett til sin egen kultur.
Slik relativisme er ond og ødeleggende, det skulle bare mangle at vi ikke skal holde vår egen frihetlige vestlige kultur som bedre og mer verdifull enn den tyranniske undermåls kulturen man finner i de nevnte landene (og flere med dem).
Da har jeg forhåpentligvis satt opp grunnmuren for å vurdere hva jeg mener er god satire. Jeg vil på det sterkeste advare mot å sammenblande relativisme med det å være liberal. Satire på relativistiske premisser skulle i så fall være noe et liberalt organ holdt seg for god til. Man må aldri gi ved dørene overfor fienden, for de gir aldri ved dørene overfor oss.
Men satire mot maktmisbruk av typen krenkelse av individers (ekte) rettigheter kommer ikke i kategorien relativistisk. Jeg tror dette summerer opp mitt syn iallfall.
MVH
PAR