Problemet med Høyre

Kristin Clemet får nå i gang den interne debatten og selvransakelsen som er nødvendig i Høyre. Stortingsvalget var katastrofalt for Høyre. I dette valget mistet Høyre både ledelsen og initiativet. At det tar tre måneder før partiet kommer i gang med den interne prosessen illustrerer godt hva som er problemet. Partiet er blitt stofilt, stivt og steilt – konservativt i ordets verste forstand. Antagelig i ren fornektelse oppfører folk i partiet seg utad som om de fremdeles var ledende på høyresiden, og at det katastrofale valget bare er noe midlertidig. ”Vi får nå se hva FrP blir etter Carl I. Hagen” gjentas om og om igjen som et mantra, eller et siste håp. De ser ikke at fremveksten av FrP like gjerne ses som et resultat av problemet med Høyre, det klarer ikke partiet å ta opp. Tross sine brister er svenske Moderaterna et atskillig mer dynamisk parti, som har reelle sjanser til å komme i maktposisjon ved neste års valg.
Det dynamiske elementet i Høyre finnes i Unge Høyre, slik har det vært i mange år. Unge Høyres nåværende leder, Torbjørn Røe Isaksen, er uten tvil et friskt pust i Høyre. Isaksen er fremtredende i ransakelsesprosessen, og det er ganske interessant at internransakelsen er noe han selv må ta til orde for for å få i gang. Et friskt pust har Unge Høyres ledere vært i mange år nå, den ene etter den andre. Allikevel er det få ting som er så ideologisk tragisk å se som en Unge-Høyre-leder etter noen år i moderpartiet. Partiet har en evne til å kvele det friske pustet. Det er jo ikke menneskene det er noe feil med, for gløden var der, det er noe med partiet og hvordan det fungerer. For å komme opp og frem kreves det i partiet en konformitet som tar pusten fra dem.

Hva er så løsningen?
Ukultur forgår ikke lett. Partiet trenger helt nye folk som må fylles på nedenifra fra Unge Høyre. Men, partiet må klare å absorbere de unge uten å kvele dem i partidynamikken. Derfor må partiet gjøre noe med hvordan menneskene tas opp. Partiet Høyre må skape stillinger og karrièreveier i partiet utenfor den konforme vanlige gangen. Partiet burde etablere en uavhengig ideologisk avdeling, med helt eget budsjett og styre, gjerne med kontor utenfor Høyres Hus. Gjør Torbjørn Røe Isaksen til ideologisk leder og garanter ham fast jobb over minst et par stortingsperioder. Det ville være et friskt pust. ”Keep the spirit alive!”

Share
This entry was posted in Politikk. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.

One Comment