The broken window fallacy – ødeleggelse er ikke vekst

Skrevet av Tommy Austad, styremedlem i Liberalistisk Ungdom.

I disse dager herjer stormen Sandy i USA, og en følge av det er at det stadig dukker opp kommentarer og artikler som hevder at stormen vil medføre en økonomisk boost, senest kunne vi lese et eksempel på dette i Dagens Næringsliv 30.10.12 Medfører denne teorien riktighet?
Økonomene som hevder dette mener at ødeleggelse fører til vekst i økonomien. Når noe ødelegges strømmer det arbeidere til for å gjenoppbygge det som ble ødelagt, i dette tilfellet er det snakk om ødeleggelsene etter stormen. Etter denne teorien er altså ødeleggelse positivt for økonomien. Teorien, som hevder at ødeleggelsen således har skapt arbeidsplasser og økonomisk aktivitet og at dette leder til vekst, kan tilbakevises gjennom det enkle eksempelet om et knust vindu.

Teorien hevder at dersom en bølle knuser vinduet hos bakeren, har han stimulert økonomien og følgelig skapt en såkalt boost. Nå må bakeren nemlig erstatte vinduet sitt; dette skaper arbeid for glassmesteren i byen. Glassmesteren bruker videre pengene han får for vinduet på matvarer som melk og brød. Dette skaper enda mer arbeid for butikkansatte, bønder og bakere. Dette gjelder også i stor skala som ved krig og naturkatastrofer; hvis en storm ødelegger et hus, ansettes arbeidere for å gjenoppbygge huset på nytt. I Frédéric Bastiats essay, «That Which is Seen, and That Which is Not Seen», blir dette de effektene vi ser.

Men hva hvis vinduet aldri hadde blitt knust i utgangspunktet? Da kunne bakeren brukt pengene på å kjøpe seg en ny dress. Dette skaper arbeid for skredderen, som igjen bruker pengene på matvarer og den samme kjeden oppstår. Forskjellen er at byen har sluppet å erstatte vinduet og derfor er et vindu rikere enn hvis vinduet hadde knust. I Bastiats essay er dette de effektene vi ikke ser og det er dette som er økonomisk vekst: produksjon.

Når en ødelegger noe, skaper en ikke økonomisk vekst. Når folk tvinges til å gjenoppbygge noe som er blitt ødelagt, bruker de arbeid og ressurser for å komme tilbake til det punktet de var ved i utgangspunktet i stedet for å bruke de samme ressursene på å skape noe nytt. Hvis du knuser vinduet hos bakeren, er det klart han vil erstatte dette, men du har ikke gjort ham noe rikere. Etter denne teorien vil det være naturlig å grave hull i bakken bare for å fylle de igjen. Dette ser man altså på som økonomisk vekst, på tross av at ingenting er blitt skapt. Bastiats essay har snart 200-årsjubileum, men tøvet vil visst ingen ende ta. Teorien er kjent som «the broken window fallacy».

Hvis ødeleggelse er så flott for økonomien, foreslår jeg at vi avkriminaliserer hærverk.

Share
This entry was posted in Økonomi. Bookmark the permalink. Both comments and trackbacks are currently closed.

4 Comments